Redaktørstyrte medier trenger et sterkere vern

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert i Aftenposten.

Nylig publiserte Reportere uten grenser årets pressefrihetsindeks. Den bekrefter en mørk trend: Pressefriheten faller i store deler av verden. Flertallet av verdens befolkning har i dag liten eller ingen tilgang til sannhetssøkende og uavhengig journalistikk. Norge og våre nordiske naboland fremstår stadig tydeligere som en øy i et hav av svekket pressefrihet.

I flere land settes sentrale institusjoner som domstoler, akademia og frie medier under press. Menneskerettigheter og rettsstaten er i spill. Når grunnverdiene i samfunnet utfordres, må de også forsvares. Heller ikke i Norge kan vi ta pressefriheten for gitt. Den må forankres dypere.

Derfor har styret i Norsk Redaktørforening vedtatt å anbefale og arbeide aktivt for at den redaksjonelle uavhengigheten skal grunnlovfestes.

Redaksjonell uavhengighet handler om at det er redaktøren – ikke eiere, politikere eller andre utenforstående – som har det siste ordet i redaksjonelle spørsmål. Dette gir redaktøren frihet til å bestemme hva som skal publiseres – basert på journalistiske vurderinger og etiske prinsipper, 

Forslaget er en videreføring av et arbeid som startet med signeringen av den første Redaktørplakaten tilbake i 1953. Prinsippet om at redaktøren, innenfor mediets grunnsyn og formål, skal lede den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål, ble lovfestet i mediefridomsloven i 2009 og videreført i medieansvarsloven i 2020. I dag utgjør det et sentralt grunnlag for redaktørstyrte medier i Norge.

Selv om prinsippet er nedfelt i vanlig lov, er det fortsatt sårbart. Vanlige lover kan endres med enkeltvedtak i Stortinget. En grunnlovsbestemmelse gir et mer varig vern og er vanskeligere å endre.

Vårt vedtak bygger på en grundig og uavhengig utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Der pekes det på at underminering av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av nedbyggingen av demokrati og rettsstat i enkelte land. Utviklingen kan skje skrittvis og foregå med metoder som i seg selv er lovlige. 

En grunnlovfesting handler ikke bare om symbolikk. NIM mener at den også vil få rettsvirkning. For i dette spørsmålet kan vi ikke lene oss på internasjonale menneskerettigheter. Utenfor Norges grenser er lovfesting av redaktørens uavhengige rolle svært uvanlig.

En slik lovprosess gir også anledning til å løfte fram betydningen av redaktørstyrte medier og journalistikkens samfunnsrolle i en bredere offentlighet. Det handler om noe langt større enn redaktørene selv: Det handler om befolkningens rett til uavhengig informasjon, et opplyst ordskifte og et demokratisk samfunn der makt ettergås og holdes til ansvar.

Grunnlovens formål er å sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Den er ytringsfrihetens hjem. Nå er tiden inne for å gi redaksjonell uavhengighet sin rettmessige plass i Grunnlovens vern.