DN felt

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv i januar 2009, om en eller to konflikter knyttet til megleroppgjør i forbindelse med salg av boenheter i et leilighetskompleks i Kvitfjell i Ringebu kommune. Klageren, meglerfirmaet Poppe & Co Eiendomsmegling, mener DN har brutt med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Klagen gjelder påstander om lovbrudd, ubalansert fremstilling, manglende saklighet, uvilje til å rette opp feil og manglende mulighet til samtidig imøtegåelse.

Dagens Næringsliv avviser klagen på alle punkter. Det vises til at avisen to dager før publisering sendte klageren et e-brev, som klageren svarte på. Avisen mener derfor imøtegåelsesretten er ivaretatt. Det er videre anført at klageren legger andre vurderinger til grunn med hensyn til forståelsen av flere formuleringer. Avisen mener det er snakk om folkelige uttrykk som klageren tar ut av kontekst, og at man har dekning for påstandene. Det er dessuten vist til at avisen og klageren åpenbart har ulik forståelse av hva artikkelen omhandler.

Slik Pressens Faglige Utvalg ser det, var Dagens Næringsliv i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på megleroppgjøret knyttet til omsetning av leiligheter i det omtalte prosjektet i Ringebu. Dette også sett i lys av en pågående rettsbehandling. Utvalget registrerer også klagerens generelle tilsutning til behovet for en kritisk presse og dens rett til å rette et kritisk søkelys også mot klageren selv.

Utvalget registrerer at partene har forskjellig vurdering av hva som ligger i ulike begreper, og hvordan disse skal forstås. Det klageren mener er uttrykk som må forstås som beskyldninger om lovbrudd, blir av avisen ansett for å være folkelige uttrykk som må leses i en sammenheng, og som dermed må ligge innenfor en grense som klageren må akseptere. Utvalget er enig med avisen, og kan i en slik sammenheng ikke se at Dagens Næringsliv har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet.

Klageren mener DN ikke viste tilstrekkelig vilje til å rette opp feil som ble påpekt allerede samme dag som den påklagede artikkelen ble publisert. Slik utvalget ser det, kunne DN med fordel vist større vilje til å slippe klagerens syn til i etterkant av publiseringen, men utvalget har ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne avgjøre hvilke faktaopplysninger fra klagerens side avisen skulle hatt en presseetisk plikt til å korrigere. Det samme resonnement gjør seg også gjeldende med hensyn til om undertittel og mellomtittel går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Retten til samtidig imøtegåelse står sentralt i presseetikken. Prinsippet er at den som blir utsatt for sterke beskyldninger av faktisk art, skal bli gitt mulighet til å forsvare seg, samtidig. I det foreliggende tilfellet mottok klageren et svært kortfattet e-brev to dager før publiseringen, et brev han svarte på innefor en akseptabel tidsramme. Etter utvalgets mening foretar DN en feilkobling når avisen i etterkant kritiserer klageren for ikke å ha svart tilstrekkelig utfyllende. Det kan neppe være noe tvil om at den påklagede artikkelen inneholder påstander av faktisk art, som skulle vært forelagt klageren før publisering, i tråd med kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god presseskikk.