- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Dermed må de nok en gang ty til tendensiøse
framstillinger og dramaturgi. Blant annet ved å definere en rekke norske
kommuner som «tapere», etter en helt egen NRK-logikk.
Allerede i ingressen plasserer de taper-stempelet. «Kommunene avgjør selv om de er vinnerne
eller taperne i kampen om vindkraftmillionene. Hvor er din kommune på NRKs
liste?»
På samme måte som
kommuner kan ilegge både boligeiere og næringsliv en eiendomsskatt, har
vindkraftkommuner anledning til å legge eiendomsskatt på vindkraftanlegg. Om
den enkelte kommune er blant vinnerne eller taperne avgjøres i
følge NRK av om de velger å illegge maksimal eiendomsskatt eller ikke.
Jeg greier ikke å se
at det verken finnes vinnere eller tapere her. Og ikke skjønner jeg hvilken «kamp»
som utkjempes om vindkraftmillionene. Norske kommunepolitikere har ansvar for å
holde orden i økonomien i kommunen. Valgene de gjør tas i åpne og grundige
prosesser, og de «kontrolleres» av innbyggerne gjennom valg. At det finnes
kommuner som ikke ser seg nødt til å legge maksimalt skattetrykk tenker jeg må
være et godt tegn.
Men der ser det ut
til at journalisten og jeg er uenig. Så var det kanskje heller ikke NRK sitt
mål å si noe om kommuneøkonomien, eller gi et balansert bilde av konsekvensene
av vindkraft?
De og oss
Overskriften til hele
artikkelen er et sitat. «– De har solgt oss billig. Altfor billig».
Hvem er «de», og hvem
er «oss»? Og hvem kommer sitatet fra? Det får vi ikke svaret på før i aller
siste avsnitt i artikkelen. Heller ikke svaret på spørsmålet i ingressen «Hvor
er din kommune på NRKs liste?» skal komme for tidlig. Journalisten skriver
det slik: «For mange kommuner er prisen for vindkraftpengene høy. Før vi
viser hva norske kommuner har tjent, skal vi derfor til Haramsøya i Møre og
Romsdal».
Hvem er «de», og hvem er «oss»? Og hvem kommer sitatet fra? Det får vi ikke svaret på før i aller siste avsnitt i artikkelen.
Så er det ut på tur
med medlemmer i foreningen Nei til vindkraft på Haramsøya, i kraftig vind og
tett tåke, for å se de åtte turbinene på Haramsfjellet. «Alt for å vise hva de
kjemper mot». Selv om kampen i realiteten var over for flere år siden.
Haram kraft satte turbinene i drift i 2021 etter en konsesjons- og godkjenningsprosess
som har tatt mer enn ti år.
Men NRK kan
rapportere at motstanderne fortsatt er skuffet. Og det er gruppens leder som
mener at «de», som formodentlig må være Haram kommune, har «solgt»
muligheten til å produsere vindkraft på øya til en for lav pris. Men ikke bare
det. Hun legger til at «uansett hvor mye penger de har fått for dette, så
har det ikke vært verdt det».
Stor eller liten
sum?
Da er vi tilbake til
utgangspunktet: Er Haram kommune en «taper i kampen om vindkraftmillionene»?
Alle kommuner med
vindkraft får en produksjonsavgift. For Haram utgjorde dette rundt to millioner
kroner i fjor. I tillegg har de valgt å kreve inn en eiendomsskatt på to promille, som ga ytterligere 700.000 kroner i inntekt.
De kunne valgt å ta
mer i eiendomsskatt. Men de har i stedet inngått en frivillig avtale med
utbygger om innbetaling til et fond som gir støtte til lokale organisasjoner.
Dermed betaler selskapet Haram kraft like mye som om eiendomsskatten var satt
til maksimalt nivå. Utdeling av midler fra fondet styres av kommunen og
selskapet i samarbeid.
NRK sin journalist
mener dette er «svak uttelling for vind» for Haram kommune. Det er ikke
lett å se grunlaget for den konklusjonen. Om man legger vindkraftmotstanderens
syn om at ingen sum er høy nok, så vil det jo alltid være for lite. Eller
kanskje om man holder vindkraftfondet utenfor regnestykket.
For det å få penger
fra fondet kan være en belastning. Mottakerne må møte opp på et arrangement i
regi av Haram Kraft i forbindelse med tildelingen, og må der bli tatt bilde med
sjekk og selskapets representant.
«Det blir
ydmykende», sier en av lederne for den lokale musikkfestivalen Havgaprock.
Han mener dette er penger innbetalt til kommunen, og som kommunen deler ut.
Derfor er det merkelig at man må takke og bli tatt bilde av.
«De vanlige
sponsorene gir oss mer enn vi får fra vindkraftfondet, men de krever ikke at vi
skal stå der og ta bilde», siteres han på.
Alt NRK utelater
Graveredaksjonen i NRK har
åpenbart ikke noe ønske om å formidle et balansert bilde. Verken om økonomi,
saksgang, juss eller demokrati. Derfor er det interessant å peke på noe av det
som er utelatt.
For å plukke opp den
siste tråden først: Det er verdt å diskutere om det er riktig eller ikke å
måtte bli tatt bilde av når man får penger fra vindkraftfondet. Og det er
sikkert riktig, isolert sett, at andre sponsorer ikke krever det samme. Men
disse får vise fram logoen sin blant annet på nettsiden. Og
en levende bank-maskot-figur med logo på magen får traske rundt på
festivalområdet og minne om at det er viktig med en god barneforsikring.
Dette er selvsagt et
billig og flåsete poeng. Men det finnes viktigere journalistiske vinkler man
kunne ha valgt.
Grunnlaget for hele
artikkelen er kommunenes inntekter fra vindkraft, og en forestilling om at
dette er en «kamp» som gjør noen kommuner til tapere. Om man summerer
inntektene fra produksjonsavgift og eiendomsskatt som de 49 vindkraftkommunene
har hatt fra 2019 til 2024 viser det en inntekt på rundt 1,6 milliarder. Det
bør bli litt velferd og noen kommunale tjenester for den summen. Et
nyhetspoeng, vil jeg si.
Og ikke minst gjør
journalisten en unnlatelsessynd når vi ikke får mer historikk om motstanderne,
all den tid de langt på vei er det bærende elementet i artikkelen.
Aksjonsgruppa tapte
rettssaken de sammen med Motvind Norge anla mot staten, i to rettsinstanser.
Flere av aksjonistene ble bøtelagt for ikke å etterkomme politiets pålegg. En
av aksjonistene er dømt til å betale mer enn en kvart million i erstatning til utbygger.
Ikke uvesentlig bakgrunnsinformasjon, spør du meg. Men det er neppe et spørsmål
man har stilt seg i gravegruppa i NRK.
Det er i alle fall nærliggende å tenke
at journalist og redaksjon har en ekstra sympati med aksjonistenes sak når
dette utelates.
Som statlig
finansiert mediehus har NRK et særlig ansvar for å levere balansert og
faktabasert journalistikk. Når de fokuserer ensidig på subjektivt negative
aspekter og bruker dramaturgi og ladede begreper for å underbygge den valgte
vinklingen, bidrar det til å forsterke konflikter og skape et skjevt bilde av
virkeligheten.
