Kristina Kinne fikk politieskorte for å slippe ut av Trump-køen: – Legitimasjon spurte de ikke om, men gøy var det

I spalta Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Kristina Kinne er journalist i VGTV.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– I dag en vannflaske og telefonen. Jeg har egentlig ikke noe nattbord, så det blir jo litt enkelt.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Prøver å vente til jeg er på jobb før jeg begynner å tenke ordentlig på det. Men jeg våkner til en liten samling push-varsler, og da er jo mye gjort. VG, NRK og New York Times.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Donald Trump: – Jeg gratulerer Biden med seier»

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Bli kjent med folk fra forskjellige miljøer og med forskjellige interesser, og lytt til hva de er opptatte av.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Den første saken jeg lagde i VGTV var i samarbeid med min venn og kollega Ingvild Vik. Det dreide seg om en hund som jaget et ekorn rundt et tre i Østerrike. Det var rimelig tynt, men vi koste oss masse mens vi holdt på.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Robert DeNiro. Jeg har vært forelsket i ham siden jeg så filmen «Heat» som 10-åring, og et møte med han har vært et punkt på «bucket-lista» siden.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg opplever ofte at kilder har lett for å åpne seg for meg, og jeg tror det er fordi jeg prøver å legge en innsats i å stille litt dumme spørsmål.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg og Natalie Remøe Hansen skulle dekke et Trump-rally i Macon i delstaten Georgia. Vi rota oss bort, og ble sittende i kø med tusenvis av Trump-supportere som nok aldri kom til å slippe inn på eventen, køen var rett og slett for lang. Vi spurte sheriffen om hjelp, og ble eskortert med blålys forbi alt av kø og sperringer, og inn for å se presidenten. Legitimasjon spurte de ikke om, men gøy var det.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– «UXA - Thomas Seltzers Amerika» syns jeg var helt fantastisk. Han er fryktelig flink til å finne gode kilder og å formidle. Jeg slukte serien før jeg selv dro til USA i forbindelse med valget denne høsten, og var uten tvil inspirert av hans arbeid da vi gikk i gang med reportasjearbeidet selv. Dessuten er jeg stolt og imponert av alt arbeidet som er lagt i VGs korona-spesial, i en tid hvor behovet for presis og lettfattelig informasjon har vært så stort.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg syns det er synd at det fortsatt er så mye midlertidige stillinger. Det kan føre til usunn konkurranse i redaksjonene. Når det er sagt, følte jeg meg godt ivaretatt da jeg var vikar i min redaksjon, men bransjen har absolutt en vei å gå.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Gjøre alt vi kan for å formidle på en korrekt og rettferdig måte. Samtidig må vi regne med å gjøre feil, og heller lære av det sånn at vi kan bli enda bedre.

– Hvilken radiosending/podkast gjorde sist inntrykk på deg?

– «Dolly Parton’s America» vil jeg anbefale alle. Den har masse fremdrift og masse spenning, og Dolly Parton kan nå glede seg over å ha vunnet en ny fan i meg.

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg prøver å koble av fra jobb når arbeidstiden er ferdig, men følger jo med på hva som skjer til jeg legger meg.

LES OGSÅ:

Dekket valgdagen fra Florida i 19 timer i strekk: – Et jobbdøgn jeg aldri glemmer