PFUs konklusjoner må være forståelige

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Bare å innrømme det. Jeg lo godt av både denne, og denne fra redaktøren i Journalisten. Begge går løs på PFUs ulike konklusjoner, og da særlig med det vi kaller for «samlet vurdering».

Kommentarene ble skrevet etter at vi meldte at Norsk Presseforbund skal vurdere hvilke hovedkonklusjoner PFU kan komme til når de behandler klager. I dag er det fire varianter:

• Mediet har brutt god presseskikk (fellelse)
• Mediet har opptrådt kritikkverdig (fellelse)
• Etter en samlet vurdering har mediet ikke brutt god presseskikk (ikke fellelse)
• Mediet har ikke brutt god presseskikk (ikke fellelse)

Uten å forskuttere hva vi vil anbefale, har vi åpenbart en pedagogisk utfordring med de to i midten. I begge tilfeller konkluderer PFU med en form for kritikk, men i det ene blir mediet felt og i det andre ikke. Vi lytter når Journalistens redaktør skriver at det tar tid å lære opp journalistene i hva som er hva av PFUs konklusjoner. Og hvis journalister bruker tid på å forstå det, hva da med klagerne som ikke kjenner til det presseetiske systemet annet enn med navn?

Vi vil gjøre det så enkelt som mulig, men endringer må også bidra til å styrke PFU. Derfor vil vi gjerne ha innspill til hva som er klokt å gjøre. Skal vi utlukkende ha «brudd» eller «ikke brudd»? Er det behov for flere kategorier, som gir rom for nyanser? Vil det å ta vekk en eller to mulige konklusjoner gjøre at det blir flere eller færre fellelser? Er det best å beholde systemet som det er, men kommunisere det bedre?

Vi vil konkludere i løpet av våren, men før det; kjør debatt!

Kommentar:

På tide å pensjonere «samlet vurdering»