En tilfeldighet utløste Avisa Oslos avsløringer om ulovlige boliger

Avisa Oslo- journalistene Karina R. Torberntsson og Karl Martin Jakobsen har siden februar lest gjennom mange tusen sider med offentlige dokumenter, regnskap, leieavtaler og en hemmeligstemplet rapport.

Graveprosjektet har ført til avsløringen om hvordan bydelen St. Hanshaugen brøt kommunens egne regler og henviste vanskeligstilte til ulovlige leiligheter på kommunens regning.

– St. Hanshaugen var i en stor boligkrise rundt 2010 og måtte sørge for at de hadde nok boliger til de vanskeligstilte. Det var egentlig slik det hele startet, sier Torberntsson til Journalisten.

Mellom 2011 og 2016 inngikk bydel St. Hanshaugen avtaler til 240 millioner kroner. Avtalene fikk aldri nødvendig godkjenning. Sakene handler også om gigantlån hos Husbanken, en brannfarlig bygård, en varslet rettssak og erstatningskrav.

En uvanlig rettssak

Det var ved en tilfeldighet at Torberntsson kom over dokumenter som vekket hennes interesse. En sen helgevakt i slutten av februar hadde hun lite å gjøre på desken og begynte å se gjennom dokumenter i postlistene til Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE). Hun kom over ulovlighetssaken om Wessels gate 6, én av de ulovlige bygningene med leiligheter for vanskeligstilte.

– Jeg tenkte at saken var litt mer uvanlig enn det man ser til vanlig i postlistene. Dette var et bygg som hadde fått veldig mange bøter, og PBE varslet om at det kunne komme flere om ulovlighetene ikke ble rettet, sier Torberntsson.

At saken blant annet hadde foregått i ti år, økte nysgjerrigheten hos journalisten. Hun begynte deretter å søke innsyn i saken i flere uker ved siden av nyhetsjobbing.

– Dette kunne jo blitt løst som en nyhetssak, men vi ble enige med ledelsen om at vi burde undersøke dette nøyere, sier hun.

Hun fikk med kollega Jakobsen, som til vanlig jobber som politisk journalist i avisa. I slutten av mars startet de å jobbe med graveprosjektet på fulltid.

Jakobsen har jobbet med politiske graveprosjekter tidligere, og Torberntsson har vært med på graveprosjekter om arbeidsliv og næringsliv, blant annet saken om Gevirs kjendissalonger.

Tusenvis av dokumenter

I juni kom de første sakene om boligskandalen på St. Hanshaugen. Foreløpig har det kommet en håndfull saker, men det vil komme flere i tiden framover, sier Avisa Oslo-duoen.

– Det er vanskelig å si hvor mange saker det blir til slutt. Her er det mye å hente, og flere naturlige oppfølgere. Her gjelder det å begrense seg litt, sier Jakobsen.

I starten besto jobben i stor grad av innsyn og lesing og systematisering av tusenvis av dokumenter.

– Vi har brukt utrolig lang tid på å lese disse dokumentene mange, mange ganger, lagd tidslinjer og satt dem opp mot hverandre. Ofte har vi ikke skjønt betydningen av hva vi leste før etter noen runder, sier Torberntsson.

Men begge journalistene har syntes det var veldig givende og inspirerende å jobbe med prosjektet.

– Og det har vært veldig fint å være to, fordi man drar hverandre opp, balanserer hverandre og gir hverandre støtte, sier Torberntsson.

Nøye med faktasjekk

En av utfordringene når de skulle skrive saker, var å forklare det kompliserte sakskomplekset og byråkratiske språket på en forståelig måte uten at innholdet ble feil, sier Jakobsen.

– Materien er såpass vanskelig å forstå. Vi har tenkt veldig lenge på hva som skal være innganger, hva vi skal konsentrere oss om og på hvem som skulle være hovedpersonen i fortellingen vår, sier Jakobsen.

Avisa Oslo-journalistene har også brukt mye tid på å sjekke fakta i dokumentene.

– Mengden dokumenter var så utrolig stor, og med masse forskjellige tall. Ulike dokumenter har vist ulik informasjon om det samme. Å finne ut av hva som er sant har vært noe av det mest utfordrende. Vi har måttet sjekke med mange ulike kilder, sier journalistene og fortsetter:

– Vi har aldri vært borti noe slikt før, altså så mye informasjon om samme sak som ikke samstemmer med hverandre.

Tips om innsyn

Duoen har flere tips til journalister som ønsker å grave. Til prosjektet sitt søkte de innsyn hos Husbanken, og ble overrasket over deres tilgjengelighet og godvilje til å bidra.

– Allerede dagen etter at jeg søkte innsyn hos dem, fikk jeg masse viktige dokumenter. De har kommet med utrolig mye bra og skal få litt skryt for saksbehandlingen. Ofte opplever vi motstand med innsynskrav, men ikke nå, sier Torberntsson.

Husbanken gav dem innsyn i alt fra detaljerte lånesøknader, takster på boliger og dokumenter med kjøpspris til kontrakter på byggeprosjekter, i tillegg til at de har vært villige til å stille til fysiske intervjuer for å prate om saken.

– Vi har også lært at man kan be om en saks- og dokumentoversikt over alle dokumenter en instans har om en sak. Det går mye fortere å få en slik liste enn alle dokumentene, og den inneholder titler, dato og saksnumre. Dette gjør at man kan være taktisk med innsynskravene, sier Torberntsson.

Et annet tips journalistene kommer med, er å lage og dele en diskmappe der alle dokumentene er nøye systematisert.

– Da har alle oversikt, også kan man bare søke opp et konkret ord, så kommer alt man trenger opp. Det er viktig når det er så masse dokumenter.

LES OGSÅ: 

Journalistene fulgte fiskeørnen i 5700 kilometer – nå er den i ferd med å bli NRK-kjendis