DEBATT:
Er spekulasjoner riktig medisin mot desinformasjon?
Det er viktig at mediene setter kritisk søkelys på nasjonal sikkerhet, men graveprosjektet redaktørene i Gjengangeren og NRK Vestfold og Telemark skryter av i Journalisten er syltynn suppe.
NRK Vestfold og Telemark-redaktør Kristin Monstad og Gjenganger-redaktør Torgeir Lorentzen.
Foto: NRK
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Under tittelen «Samarbeidsprosjekt avslørte
Forsvarets russiske forbindelser» bringer Journalisten et intervju med redaktørene i Gjengangeren og
NRK Vestfold og Telemark. De er åpenbart fornøyde med et felles graveprosjekt
som angivelig avslører forhold rundt en tidligere leveranse som vårt selskap,
Vissim, har hatt til Forsvaret.
Redaktørene viser til at journalistisk
samarbeid er viktig «i en tid der mediemangfoldet er under press, tilliten til
mediene ikke er like god og desinformasjon florerer».
Prosjektet fremstår
noe annerledes fra vårt perspektiv.
Ullen premissavklaring
Saken begynte med at
jeg og en rekke nåværende og tidligere kolleger i vinter fikk merkelige
intervjuhenvendelser med svært ullen premissavklaring. Da jeg sa nei til å
stille opp uten å få vite bakgrunnen, ble vi etter hvert presentert for en
hypotese om at Vissim hadde brukt russiske ansatte til å utvikle programvare
som blir brukt til sensitive og graderte oppgaver i Norge, og at denne dermed
var «kompromittert».
Man forsøkte altså å
få undertegnede og andre til å stille opp på «researchintervju» på kamera, hvor
vi på sparket skulle uttale oss om udokumenterte påstander og en rekke forhold
som lå opptil 25 år tilbake i tid. Det kunne sikkert blitt god TV-underholdning,
men er neppe god journalistikk.
Vi ble deretter
gradvis presentert for en lang rekke anonyme påstander, rykter og spekulasjoner
som skulle underbygge de opprinnelige påstandene.
Mange av
beskyldningene omhandlet som nevnt forhold flere år og tiår tilbake i tid, men
etter gjennomgang av historisk materiale, har vi avkreftet alle vesentlige
påstander.
Spekulasjoner
Et påfallende poeng
er at selv om de konkrete påstandene fra de anonyme kildene én etter én
smuldret vekk, fortsatte journalistene å lene seg på de samme kildene for nye
hypoteser og spekulasjoner.
Det som til slutt
gjensto, var følgende:
Vissim hadde
tidligere et kontor i St. Petersburg, akkurat som en rekke andre norske
bedrifter hadde på den tiden. Det har vært offentlig kjent i alle år, også
blant kundene våre. Det har også vært omtalt flere ganger i media, inkludert av
Gjengangeren selv.
Vissim har tidligere
hatt enkelte leveranser til Forsvaret. I tillegg har vi leveranser til norsk
sokkel. Det har også vært offentlig tilgjengelig informasjon i en årrekke.
Så hva er det da som
avsløres i reportasjen? Svaret er nesten utrolig: Ingenting!
- Reportasjen sannsynliggjør ikke at det har vært utro tjenere på Vissims forhenværende kontor i St. Petersburg.
- Den sannsynliggjør ikke at det ligger sårbarheter i Vissims programvare, eller at våre leveranser utgjør noen risiko for Forsvaret eller andre kunder.
- Det presenteres ingen dokumentasjon på at russiske myndigheter har innsikt i noe knyttet til vår virksomhet eller tidligere leveranser.
Ekspertuttalelsene
bærer saken
Til tross for at den
opprinnelige saken smuldret vekk underveis, ble den opprinnelige hypotesen
presentert for flere «eksperter» som uttrykte sin bekymring i intervjuer. Jeg
skriver «eksperter» i hermetegn, for ingenting tyder på at de har ønsket å
sette seg inn i hva Vissims leveranser har bestått av og hvordan de er utført.
Poenget mitt
illustreres godt med følgende uttalelser fra reportasjen:
- «Uten at jeg vet hva Forsvaret har gjort og ikke i denne saken, så …»
- «Hvis russerne er på innsiden av det, ja, da …»
- «Vi må ta for gitt at russiske aktører har full innsikt i teknologien …»
Vi ble underveis i
prosessen forelagt navnene på to av «ekspertene». Jeg kontaktet da begge med
tilbud om informasjon, slik at de kunne uttale seg på riktig faktagrunnlag. Den
ene mente det ikke var nødvendig fordi «jeg uttaler meg ikke om Vissim». Den andre
svarte ikke.
Ingen av
«forsvarsekspertene» er IT-eksperter, og ingen av dem har tilsynelatende gjort
noe forsøk på å skaffe seg faktagrunnlag utover det de er blitt presentert for
av journalistene så vidt vi vet,
og vi vet at dette grunnlaget inneholdt graverende feil.
For øvrig ble
intervjuer med disse ekspertene gjennomført før journalistene kontaktet Vissim
for å kontrollere at opplysningene som ble gitt av anonyme kilder var korrekte.
Neste «avsløring»
En annen ting som er
godt kjent er at Vissim leverer programvare til operatørselskaper på norsk
sokkel. Også dette har journalistene «avslørt». Fremgangsmåten er den samme:
- Sett sammen hypoteser og udokumenterte påstander til et spekulativt scenario.
- Presenter dette for uavhengige «eksperter» som stiller opp til intervju og uttaler seg bombastisk uten å ha detaljkunnskap.
- Påbegynn deretter arbeidet med å kontrollere at opplysninger som er gitt er korrekte.
- Luk så vekk de verste faktafeilene når de blir tilbakevist, men beholde spekulasjonene og ekspertkommentarene som bærende elementer i saken.
- Desk saken slik at det fremstår som man «avslører» informasjon som i realiteten har vært offentlig tilgjengelig i årevis.
Jeg kan forstå at det
etter flere måneders gravearbeid er vanskelig å innrømme overfor redaktørene at
man egentlig ikke har en sak. Men når reportasjens bærende element er
udokumenterte spekulasjoner, kan jeg vanskelig forstå at dette skal være rett
medisin mot desinformasjon og medienes manglende tillit i samfunnet.