Er spekulasjoner riktig medisin mot desinformasjon?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Under tittelen «Samarbeidsprosjekt avslørte Forsvarets russiske forbindelser» bringer Journalisten et intervju med redaktørene i Gjengangeren og NRK Vestfold og Telemark. De er åpenbart fornøyde med et felles graveprosjekt som angivelig avslører forhold rundt en tidligere leveranse som vårt selskap, Vissim, har hatt til Forsvaret. 

Redaktørene viser til at journalistisk samarbeid er viktig «i en tid der mediemangfoldet er under press, tilliten til mediene ikke er like god og desinformasjon florerer».

Prosjektet fremstår noe annerledes fra vårt perspektiv.

Ullen premissavklaring

Saken begynte med at jeg og en rekke nåværende og tidligere kolleger i vinter fikk merkelige intervjuhenvendelser med svært ullen premissavklaring. Da jeg sa nei til å stille opp uten å få vite bakgrunnen, ble vi etter hvert presentert for en hypotese om at Vissim hadde brukt russiske ansatte til å utvikle programvare som blir brukt til sensitive og graderte oppgaver i Norge, og at denne dermed var «kompromittert».

Man forsøkte altså å få undertegnede og andre til å stille opp på «researchintervju» på kamera, hvor vi på sparket skulle uttale oss om udokumenterte påstander og en rekke forhold som lå opptil 25 år tilbake i tid. Det kunne sikkert blitt god TV-underholdning, men er neppe god journalistikk.

Vi ble deretter gradvis presentert for en lang rekke anonyme påstander, rykter og spekulasjoner som skulle underbygge de opprinnelige påstandene.

Mange av beskyldningene omhandlet som nevnt forhold flere år og tiår tilbake i tid, men etter gjennomgang av historisk materiale, har vi avkreftet alle vesentlige påstander.

Spekulasjoner

Et påfallende poeng er at selv om de konkrete påstandene fra de anonyme kildene én etter én smuldret vekk, fortsatte journalistene å lene seg på de samme kildene for nye hypoteser og spekulasjoner.

Det som til slutt gjensto, var følgende:

Vissim hadde tidligere et kontor i St. Petersburg, akkurat som en rekke andre norske bedrifter hadde på den tiden. Det har vært offentlig kjent i alle år, også blant kundene våre. Det har også vært omtalt flere ganger i media, inkludert av Gjengangeren selv.

Vissim har tidligere hatt enkelte leveranser til Forsvaret. I tillegg har vi leveranser til norsk sokkel. Det har også vært offentlig tilgjengelig informasjon i en årrekke.

Så hva er det da som avsløres i reportasjen? Svaret er nesten utrolig: Ingenting!

• Reportasjen sannsynliggjør ikke at det har vært utro tjenere på Vissims forhenværende kontor i St. Petersburg.
• Den sannsynliggjør ikke at det ligger sårbarheter i Vissims programvare, eller at våre leveranser utgjør noen risiko for Forsvaret eller andre kunder.
• Det presenteres ingen dokumentasjon på at russiske myndigheter har innsikt i noe knyttet til vår virksomhet eller tidligere leveranser.

Ekspertuttalelsene bærer saken

Til tross for at den opprinnelige saken smuldret vekk underveis, ble den opprinnelige hypotesen presentert for flere «eksperter» som uttrykte sin bekymring i intervjuer. Jeg skriver «eksperter» i hermetegn, for ingenting tyder på at de har ønsket å sette seg inn i hva Vissims leveranser har bestått av og hvordan de er utført.

Poenget mitt illustreres godt med følgende uttalelser fra reportasjen:

• «Uten at jeg vet hva Forsvaret har gjort og ikke i denne saken, så …»
• «Hvis russerne er på innsiden av det, ja, da …»
• «Vi må ta for gitt at russiske aktører har full innsikt i teknologien …»

Vi ble underveis i prosessen forelagt navnene på to av «ekspertene». Jeg kontaktet da begge med tilbud om informasjon, slik at de kunne uttale seg på riktig faktagrunnlag. Den ene mente det ikke var nødvendig fordi «jeg uttaler meg ikke om Vissim». Den andre svarte ikke.

Ingen av «forsvarsekspertene» er IT-eksperter, og ingen av dem har tilsynelatende gjort noe forsøk på å skaffe seg faktagrunnlag utover det de er blitt presentert for av journalistene så vidt vi vet, og vi vet at dette grunnlaget inneholdt graverende feil.

For øvrig ble intervjuer med disse ekspertene gjennomført før journalistene kontaktet Vissim for å kontrollere at opplysningene som ble gitt av anonyme kilder var korrekte.

Neste «avsløring»

En annen ting som er godt kjent er at Vissim leverer programvare til operatørselskaper på norsk sokkel. Også dette har journalistene «avslørt». Fremgangsmåten er den samme:

1. Sett sammen hypoteser og udokumenterte påstander til et spekulativt scenario.
2. Presenter dette for uavhengige «eksperter» som stiller opp til intervju og uttaler seg bombastisk uten å ha detaljkunnskap.
3. Påbegynn deretter arbeidet med å kontrollere at opplysninger som er gitt er korrekte.
4. Luk så vekk de verste faktafeilene når de blir tilbakevist, men beholde spekulasjonene og ekspertkommentarene som bærende elementer i saken.
5. Desk saken slik at det fremstår som man «avslører» informasjon som i realiteten har vært offentlig tilgjengelig i årevis.

Jeg kan forstå at det etter flere måneders gravearbeid er vanskelig å innrømme overfor redaktørene at man egentlig ikke har en sak. Men når reportasjens bærende element er udokumenterte spekulasjoner, kan jeg vanskelig forstå at dette skal være rett medisin mot desinformasjon og medienes manglende tillit i samfunnet.