Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Journalistens redaktør mener tydeligvis at PFU burde ha felt VG for brudd på tekstreklameplakaten fordi avisen skrev om sin egen slankeklubb. I lederartikkelen beskylder han PFU for å være uklar.
Jeg mener kjennelsen i VG-saken er klar, og enkel å tolke. Utvalget har vurdert artiklene om vektklubben. Vi finner ingen bindinger til utenforstående interesser, kun redaksjonell omtale av slanking, trening og kosthold. Hvis den omtalen skulle representert et brudd på tekstreklameplakaten, ville vi legge lista så lavt at vi ville fått hendene fulle med nettartikler som måtte blitt felt.
Journalistens redaktør spør om det er mer etisk forsvarlig å skrive tekstreklame for egne produkter enn andres. Et noe underlig spørsmål. For enhver avisutgave, også Journalisten er pr. definisjon også et produkt. Og enhver forsidehenvisning, og enhver tv-trailer er slik sett egentlig tekstreklame for eget produkt. Produktet Vektklubb.no er prinsipielt sett ikke noe annet enn produktet A-magasinet, selv om innholdet er svært forskjellig. Den eneste prinsipielle forskjellen er at Vektklubb.no er et sted man kan melde seg inn og få råd, mens A-magasinet er et produkt man kan abonnere på.
Journalistens redaktør skriver småsarkastisk at det er underlig at PFU ikke uttaler seg om hvordan vi ville vurdert saken dersom journalistene i VG hadde begynt å produsere slankepulver. Det opplagte svaret er at både PFU og Journalisten i så fall ville ha vurdert saken helt annerledes. Det prinsipielle svaret er at utvalget ikke fungerer slik. Vi er ingen moralistklubb som skal rope ut om mulige farer i en medieverden som stadig forandrer seg. Vi vurderer konkrete klager opp mot konkrete bestemmelser, og er varsom med å komme med kjennelser som ved å gå ut over klagen begrenser medienes muligheter til for eksempel å utvikle nye interaktive tjenester.
Nettet har gitt oss en del nye utfordringer både når det gjelder slankeklubber, lenker og nettdebatter. Ytringsfriheten har fått nye rom, mediene har fått nye utfordringer og nye inntektsmuligheter. Lesere, lyttere og seere finner hverandre, har meninger og kan få råd og hjelp. Vi kan like eller mislike at dette skaper en del framsider som ikke alle synes er like viktige eller vesentlige. Men PFUs rolle er ikke å være smakspoliti eller å overregulere de nye rommene.
