Klar Tale-redaktøren synes det har vært vanskelig å skrive enkelt om korona - har likevel fått i oppgave å lære bort sine metoder til FHI

– Siden vi skriver så enkelt, når vi mange flere, sier Gøril Huse, redaktør for lettlestavisa Klart Tale, til Journalisten.

Som mange andre redaksjonelle medier opplevde de trafikkvekst og flere lesere i 2020. De hadde 100 prosents økning i antall brukere fra 2019 til 2020, med én million innom siden. De endte på fire millioner sidevisninger.

– Det er en vanvittig trafikk for oss. Vi er en avis med kun fem ansatte, sier hun.

Huse og redaksjonen har forsøkt etter beste evne å formidle koronanyhetene så enkelt som mulig. Målgruppa deres er personer som av ulike årsaker har lese- og skriveutfordringer.

Dette har ikke vært en enkel oppgave, forteller Huse.

– Vårt oppdrag er å lage en lettlest avis for dem som trenger informasjonen litt enklere. Vi har blitt veldig klar over hvor vanskelig det er å kommunisere alt om korona-viruset på en enkel måte.

Hvorfor «kohort»?

Hun tror ikke det bare er hennes redaksjon som har slitt med å henge med, forstå og forklare de ulike restriksjonene og modellene, som har endret seg mange ganger i løpet av det siste året.

– Vi har stilt spørsmål om hvorfor myndighetene har brukt ordet «kohort» og ikke «gruppe»? Og hvorfor kalle det en trafikklysmodell, og ikke bare rødt, gult og grønt?

Hun mener helsemyndighetene og regjeringa har hatt en jobb å gjøre med å kommunisere bedre overfor befolkningen, og spesielt de gruppene som Klar Tale prøver å nå med sin journalistikk.

Klar Tale har likevel prøvd så langt det lar seg gjøre å skrive så enkelt og lettlest som mulig. Huse tror det har gitt dem den store trafikkveksten. Det har også gitt dem mulighet til å påvirke kommunikatørene ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Lærer bort

Klart Tale ble i første omgang invitert til et møte med FHI for et par uker siden, sammen med andre som formidler nyheter til spesifikke grupper som helsemyndighetene ønsker å nå.

– Det viste seg at flere av radiokanalene som rapporterer fra ulike språk, bruker å lese Klar Tale, og oversette derfra, sier redaktøren.

Huse tilbød å lære bort mer om redaksjonens metoder til FHI. Nå har hun holdt et innlegg for den ene delen av instituttets kommunikasjonsavdeling, og har blitt invitert tilbake for å snakke til hele avdelinga.

Noen råd fra Huse for å skrive lettlest:

• Ikke bruk overflødige ord
• Bytt ut vanskelige ord med enkle (eks. kohort/gruppe)
• Ikke anta at leseren har masse bakgrunnsinformasjon om saken
• Skrive konkret og presist
• Skrive aktivt istedenfor passivt
• Forstå det du selv skriver om

LES OGSÅ:

Dette var de mest delte sakene i sosiale medier i 2020