For flink for fagpressen
Irene Bergwitz-Larsen kom seg gjennom nåløyet og ble sommervikar i VG. Men et lite fagblad vraket henne som fast ansatt - fordi hun var for flink.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Vikariatet på featureavdelingen i Norges største avis varer i åtte uker, og 24-åringen trives godt i Akersgata. Egentlig jobber hun som frilanser, noe hun har levd av de siste to årene. Nå jakter hun på fast jobb, for hun trives godt med det kollektive livet i en avisredaksjon.
- Jeg liker den pulsen som er i en redaksjon, og jeg setter stor pris på å kunne utveksle ideer og erfaringer med andre. Det er kjempedeilig å kunne oppleve det igjen.
De siste to årene har Bergwitz-Larsen levert stoff til blant annet Magasinet i Dagbladet, featureavdelingen i Dagsavisen, motemagasinet Tique, Det Nye og helsebladet Shape Up. Før tilværelsen som frilanser gikk hun to år på Mediehøgskolen i Kristiansand, etter et halvt års praksisplass i Fremtiden.
Da hun var ferdig med utdannelsen ble hun møtt av et knallhardt jobbmarked med harde kår for nyutdannede journalister.
- Det var verre på jobbmarkedet enn jeg trodde, mye verre. Jeg oppdaget at det kunne være mange hundre søkere på en stilling.
Løsningen ble en tilværelse som frilanser.
Portrett
Da søknadsfristen for sommervikariat i VG gikk ut i februar, hadde avisen mottatt ca. 1.500 søknader. Om lag 300 av gjaldt en av de fire plassene på featureavdelingen, og Bergwitz-Larsen var en av dem som ble plukket ut.
- Hvorfor akkurat feature?
- Den første saken jeg gjorde i Fremtiden var et portrettintervju. Jeg fikk en pangstart, for portrettet ble hovedsak i lørdagsbilaget..
24-åringen er veldig glad i å leke med språk og ord, og hun synes det er gjennom featurejournalistikken hun får utfolde seg mest. Sommervikaren legger til at hun også synes det er tiltrekkende å kunne gå dypere i materien enn det man får mulighet til i den løpende nyhetsdekningen.
Egne ideer
At hun skulle bli journalist bestemte hun seg for allerede på slutten av barneskolen, og hun sier hun alltid har vært glad i å skrive. I dag liker hun særlig å skrive om kultur, samliv, trender og livsstil.
- Jeg synes det er spennende å fange opp signaler i samfunnet som går dypere en de dagsaktuelle sakene.
- Står du fritt til å velge saker selv, eller blir du pålagt arbeidsoppgaver?
- Mesteparten av det jeg skriver er basert på egne ideer, sier hun. Men hun får selvfølgelig også innspill fra andre i redaksjonen.
Mange om beinet
Etter endt utdannelse for to år siden mener 24-åringen hun må ha søkt på et sted mellom 20 og 30 ledige stillinger.
- Jeg ble overrasket over at det skulle være så til de grader vanskelig å komme inn i de store mediebedriftene, sier Bergwitz-Larsen.
Hun føler selv at hun faller litt mellom to stoler på arbeidsmarkedet: Hun har ikke vært lenge nok i gamet til å få fast jobb i de store mediebedriftene, samtidig har hun såpass mye erfaring at de små redaksjonene regner med at hun forsvinner ut igjen med en gang hun får nødvendig jobberfaring.
Dette opplever hun gang på gang når hun søker jobb, sist det skjedde var nå i sommer. I likhet med 50 andre søkte hun på en fast jobb i et lite bransjeblad. Fire av søkerne ble innkalt til intervju, og Bergwitz-Larsen fikk beskjed om at hun var akkurat den typen de var på jakt etter. Likevel fikk hun ikke jobben:
- Jeg fikk beskjed om at de mente jeg var for flink, og at jeg lett vill kunne tjene 100.000 mer et annet sted.
Selv om hun ville tjent mindre i det aktuelle fagbladet enn det hun gjør som frilanser, ville hun gjerne hatt jobben fordi fast og jevn lønnsinntekt frister.
- Jeg ser jo poenget, men de bør også se hvor tøft stillingsmarkedet for journalister er nå. Vi må være villig til å jobbe for lav lønn for å få jobb.
Blir i Oslo
Nå har ikke Bergwitz-Larsen søkt på alt som finnes av stillinger, for hun har bestemt seg for å bli boende i Oslo. I hovedstaden nyter hun også sommervikariatet i VG.
- Det er utrolig spennende å få jobbe to måneder i Norges største avis, og få lov til å jobbe med det stoffet jeg liker best, sier hun.