HM Media skal slankes

Magasin- og ukebladgiganten Hjemmet-Mortensen går så det griner, men er likevel i gang med et prosjekt for å slanke staben og spare penger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I første omgang er det allerede klart at familieblad-enheten alene skal redusere antall årsverk med cirka 12, fra 100 til 88. Familiebladenheten omfatter bladene Hjemmet, Norsk Ukeblad og Familien, og preges i dag av tilbakegang både når det gjelder opplag og annonser.

Verst er opplagsutviklingen for Norsk Ukeblad som i 2005 har et godkjent opplag på 131.361, en tilbakegang på hele 13.367 eksemplarer siden året før. Men også Hjemmet gikk tilbake (-7.578 til 220.735 eksemplarer) og det samme gjorde Familien (-4.041 til 138.539 eksemplarer i 2005).

Avdramatiserer situasjonen

Både hovedtillitsvalgt Lars Hveem og administrerende direktør Kjetil Opaas gjør så godt de kan for å avdramatisere situasjonen.

– Det ble startet et prosjekt i vår for å se på hvordan redaksjonene i familiebladene bør organiseres. Prosjektet er langsiktig og det er ikke satt noen dato for bemanningsmålet. Jeg regner med at overtallighet vil bli løst ved naturlig avgang og fleksible løsninger, sier Hveem.

Også forlagsdirektør Opaas sier at de har en viss overtallighet i familiebladene under ett, men at Hjemmet Mortensen aldri har løst slike problemer med oppsigelser.

– Jeg kan selvsagt ikke garantere at vi løser dette uten oppsigelser, men vi har alltid greid det før. Ta en ting som vår interaktive avdeling HMI. Vi startet med én medarbeider i fjor og nå er vi rundt 50, sier Opaas.

Rykter om 40 millioner

Opaas sier at han ikke kjenner til rykter om at Hjemmet Mortensen har satt som mål i løpet av kort tid å redusere kostnadene med 40 millioner kroner.

– Akkurat nå pågår det et arbeid i familiebladenheten som jeg leder, men jeg er også med i ledergruppen og vet hva som pågår på andre hold. Tallet 40 millioner kroner er det ingen som har satt opp, sier han.

Hovedtillitsvalgt Lars Hveem sier at de har leid inn konsulentfirmaet Tennebø & Partners AS som skal hjelpe til med å utarbeide en kompetanse- og karriereutviklingsplan for hver enkelt medarbeider. Ett av tiltakene er at medarbeiderne får hjelp av konsulent for å sette opp sin egen CV som ledd i kompetansekartleggingen.

Hveem innrømmer at noen har misforstått dette og at det har gått rykter om at alle medarbeidere skal måtte søke og konkurrere om sine egne stillinger, men avviser dette som helt ubegrunnet.

– Ingen nullstilles. Det er ikke grunnlag for slike rykter, men internkommunikasjonen har vært for dårlig. Vi skal rette opp det i tiden framover, sier han.

– Vi har overtallighet noen steder og behov for folk andre steder, sier Opaas.

Trykkeriet i støpeskjeen

Blant de ting som nå analyseres i Hjemmet Mortensen er trykkeriet i Nydalen. Det er flere mulige løsninger, men ett av de forslagene som ligger på bordet er en sammenslåing eller et nærmere samarbeid med Aller Trykk.

– Samarbeid med Aller er en mulighet. Vi har hatt samtaler med dem, og jeg regner med at vi for vår del må ha ferdig papirer med et forslag i løpet av første halvår neste år. Når det blir tatt en avgjørelse, har jeg ingen formening om, sier administrerende direktør Knut Dale i HM Trykkeri AS.

Han understreker at samarbeid eller sammenslåing med Aller bare er ett av flere scenarier, men at dette er interessant fordi HM Trykkeri og Aller Trykk er forholdsvis like. En del store trykkoppdrag går i dag til utlandet, i første rekke Polen og Baltikum, fordi ingen av dem er stor nok hver for seg.

– Vi jobber kontinuerlig med strategiplaner og utvikling. Vi foretok store investeringer i forbindelse med fusjonen i 1992/93, og vi kjøpte ny presse i 2000. Nå er vi i fase tre og vurderer hva vi skal gjøre videre. Det er ingen dramatikk, men viktige avgjørelser, sier Dale.

Må slankes?

Hjemmet-Mortensen har i årevis vært en veldrevet melkeku for sine eiere Orkla ASA, og Egmont.

En gjennomgang av regnskapene de siste ni årene viser driftsmarginer fra 14,4 til 21,3 prosent. Her følger driftsresultat før goodwillavskrivninger for årene 1997-2005. Driftsmargin i prosent står i parentes:

1997: 146,9 millioner kroner (15,1 %)

1998: 147,1 millioner kroner (14,5 %)

1999: 160,0 millioner kroner (15,4 %)

2000: 171,0 millioner kroner (15,5 %)

2001: 190,2 millioner kroner (14,4 %)

2002: 280,3 millioner kroner (18,6 %)

2003: 295,7 millioner kroner (20,7 %)

2004: 346,1 millioner kroner (21,3 %)

2005: 312,7 millioner kroner (18,9 %)

Powered by Labrador CMS