– De har jo vært nesten overalt i Norge – bortsett fra i byene, der folk flest bor, sier Roel Puijk.
Foto: Lars Bjarne Mythen / Høgskolen i Innlandet
Gir ut bok om NRKs sakte-tv: – En gal idé i utgangspunktet
Medieprofessor med den første akademiske boka om fenomenet.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
– Ingen i verden har tatt sakte-tv så langt som NRK, og den norske allmennkringkasteren har fått internasjonal oppmerksomhet rundt produksjonene sine, konkluderer professor Roel Puijk ved Høgskolen i Innlandet.
Nå er han klar med den første boka om mediefenomenet, «Slow TV. An Analysis of Minute-by-Minute Television in Norway».
– Sakte-tv er et bemerkelsesverdig fenomen. Det er en motvekt mot utviklingen innen tv og media ellers, på sosiale medier og på Youtube, hvor alt går kjappere og kjappere, sier Puijk i en pressemelding.
Siden suksess-sendingen fra Bergensbanen for 12 år siden har Pujikt sett fenomenet bre om seg – og latt seg fascinere av populariteten.
– De har jo vært nesten overalt i Norge – bortsett fra i byene, der folk flest bor. Det er påfallende. Dette har i veldig stor grad vært distriktenes tv og ikke særlig urbant. Det har vært veldig få personer med innvandrerbakgrunn å se.
Den nedelandskfødte medieprofessoren påpeker at minutt-for-minutt-produksjoner ikke er noe helt nytt. Han forteller at blant annet har tysk tv tradisjon for å sende opptak av togreiser på nattestid. Forskjellen er at de norske programskaperne har kjørt full produksjon med flere kameraer og sendingene har gått i beste sendetid.
Puijk er spent på framtiden til sakte-tv.
– Det var jo en gal idé i utgangspunktet, og det blir spennende å se hvordan sjangeren utvikler seg.
