Hvilestipendier er hemmelige

I år ble det delt ut 20 hvilestipendier fra Pressens stipendkomité. Mens navnene på de jublende reisestipendiatene offentliggjøres, er det hemmelig hvem som får hvilestipend.

Det reagerer journalist Bjørn Harald Larssen i Nordlys på:

– Hvorfor er det hemmeligstemplet hvem som får hvilestipend? Det er da vel ingenting å skjemmes over. Jeg ville tatt det som bevis på en lang og god tjeneste i pressen, sier Larssen.

Journalisten spør lederen i stipendkomiteen, Borge Otterlei, hvorfor hvilestipendiatene ikke offentliggjøres.

– Det er gammel praksis. Vi har konfidensiell behandling. I og med at sosiale kriterier delvis ligger til grunn kan det være ømtålige opplysninger i søknadene, sier Otterlei.

Oslo Journalistklubb deler også ut hvilestipend. De overrekkes på lokallagets årsmøte, forteller Aslaug Watten, organisasjonssekretær i OJ. Hun har aldri fått negative reaksjoner på at det offentliggjøres hvem som får hvilestipendiene.

– Tvert om. Folk ringer og er glade, sier Watten. Hun forteller at søknadene er konfidensielle. Det er også begrunnelsen for hvem som får stipendene.

Avslag igjen

Bjørn Harald Larssen søkte både i år og i fjor på hvilestipendet som Pressens stipendkomité deler ut. Han fikk avslag begge gangene. Det gjør ham frustrert og ikke så lite irritert. Sant å si synes han nok at han oppfyller kravene på hjemmeside til Institutt for Journalistikk (IJ).

Der oppgis det at søkere til hvilestipend må være over 55 år og fortsatt yrkesaktive. «Hensikten med stipendet er at stipendiaten skal få anledning til å ta seg en pust i bakken og få ladet batteriene igjen» heter det videre.

Bjørn Harald Larssen er 58 år gammel. Han har 39 års erfaring som journalist. I 35 år har han vært ansatt i Nordlys og før det frilanset han for avisa i fire år.

– Jeg har gjennomgått nesten hele spekteret av stillinger man kan ha i en avis: Gått lange kveldsvakter, vært vaktsjef, reportasjeleder, fungert som nyhetssjef, vært sportsredaktør og leder for kultur. Det har ikke vært åtte timers dager akkurat. Mange i pressen har sikkert opplevd som meg å bli kommandert ut til lange kveldsmøter og nattarbeid. Etter hvert får man igjen for det, og nå er jeg utslitt, sier 58-åringen.

Etter årsskiftet er han halvt uføretrygdet og jobber halv tid som journalist.

Som liten fikk Bjørn Harald Larssen tuberkulose i hoften og lå ti år på Kysthospitalet i Tromsø. Hoften har plaget han siden, også etter at han for fem år siden fikk operert inn nytt ledd. 58-åringen forteller at han begrunnet søknaden sin med at han er utslitt og at han i nøkterne ordelag nevnte sin sykehistorie.

Vage kriterier

Larssen synes det som står på IJs hjemmeside er vagt, og etterlyser hvilke kriterier som legges til grunn. Dessuten vil han gjerne vite hvilken gjennomsnittsalder og hvor lang ansiennitet stipendiatene har.

Men verken IJ eller stipentstyret har statistikk over stipendiatenes alder, ansiennitet eller andre kriterier stipendiatene måtte fylle.

– Er det slik at de som sitter nærmest grøtfatet får grøt? Er det skader påført av for mange opphold på Tostrupkjelleren som kvalifiserer til hvilestipend? spør kulturjournalisten i Nordlys.

Ifølge vedtektene kan alle yrkesaktive journalister og redaktører over 50 år søke hvilestipend, men grensen er flyttet til 55 år. I praksis er stipendiatene gjerne fylt 60.

Pensjonister kan ikke søke.

– Yrkesansienniteten er med i vurderingen, opplyser Borge Otterlei. Videre forteller han at sosiale og medisinske kriterier teller med:

– Men det skal ikke være elendighetsbeskrivelse. Det er ikke nødvendig å utlevere seg med intime og personlige ting.

– Vanskelig jobb

Otterlei synes at vurderingene om hvem som skal få hvilestipend er en vanskelig jobb, fordi så mange fortjener et slikt stipend.

– Jeg skulle gjerne delt ut mange flere hvilestipend. Det viktigste kriteriet er og blir hvor mange stipend vi kan dele ut. Hvem som får, det er avhengig av søkermassen. I år hadde vi 98 søkere til 20 stipend, sier Otterlei.