Hvorfor journalister bør unngå sex med elefanter, og andre gode råd

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. 

– Jeg bryr meg ikke om reporterne mine har sex med elefanter, så lenge de ikke dekker sirkuset.

Setningen skal ha blitt uttalt av tidligere New York Times-redaktør A.M. Rosenthal etter at han oppdaget at en av hans journalister hadde hatt et forhold til en profilert politiker i flere år.

Innflytelsesrik bølle

Nøyaktig hvordan Rosenthal formulerte seg, er det litt delte meninger om, og ulike aviser, magasiner og bøker har gjengitt sitatet med ulike nyanser.

Det skal nok heller ikke tolkes helt bokstavelig.

Den kvinnelige journalisten fikk uansett sparken av Rosenthal, en redaktør som er beskrevet som en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike i amerikansk pressehistorie – men også som homofob, kvinnediskriminerende og tidvis en bølle.

Ikke dermed sagt at han skilte seg nevneverdig ut på 1970- og 80-tallet.

Sirkus uten elefanter

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Så vidt jeg vet var det ingen elefanter involvert, tross de mange dyrehistoriene rundt tidligere presidentkandidat og nåværende amerikansk helseminister Robert F. Kennedy jr. Men sirkus ble det da journalisten Olivia Nuzzi i fjor høst bekreftet at hun hadde hatt et forhold til Kennedy.

Etter at hun skrev en større profil om ham i magasinet New York, publisert høsten 2023, skal de ha innledet det Nuzzi omtaler som et «ikke-seksuelt/digitalt» forhold (Kennedy benekter at de skal ha hatt en affære), men som likevel var nært nok til at hun mistet jobben sin.

Nuzzi var en av New Yorks store stjerner, og deres første Washington-korrespondent. Hun var også en kreativ skribent som ikke var redd for å stille overraskende og frekke spørsmål.

Hendelsesnyheter var ikke det hun var best på, men Nuzzi hadde en unik evne til å komme bak kulissene og sikre de eksklusive intervjuene. Donald Trump lot seg intervjue flere ganger. Det samme gjorde mange andre maktpersoner.

Og det var absolutt ikke sånn at hun alltid forsøkte å tekkes intervjuobjektene.

Ensom og deprimert

En Nuzzi-artikkel i New York fra 2022 om Trumps år mellom presidentskapene, er utstyrt med overskriften «The Final Campaign. Inside Donald Trump’s sad, lonely, thirsty, broken, basically pretend run for reelection. (Which isn’t to say he can’t win)», og innleder med at den daværende eks-presidenten ringer henne fra Mar-a-Lago, hvor han fremstår ensom og på grensen til deprimert.

I 2019 beskriver hun i en artikkel hvordan Rudy Giuliani dukket opp til intervjuet tidlig på ettermiddagen med smekken åpen og en Bloody Mary i hånden.

Og i den etter hvert omdiskuterte artikkelen om Kennedy forteller hun om en biltur med ham hvor bilen stinker så kraftig at Nuzzi frykter at hun skal besvime.

Avslørende bok

Nå er hun igjen aktuell. Tidligere i høst ble det klart at Nuzzi er blitt engasjert av Vanity Fair som deres vestkystredaktør med base i Los Angeles – og hun er snart ute med bok, «American Canto». Hva slags bok det er snakk om er litt uklart, men en form for memoarer er trolig en dekkende beskrivelse. 

Et utdrag ble publisert i Vanity Fair i forrige uke. Her omtales blant annet hennes forhold til «Politikeren», som åpenbart er Kennedy.

Det kunne stoppet der. Journalist gjør noe dumt, mister jobben – og får en ny sjanse.

Hva om vi skulle lansert Journalisten i dag?

Men noen timer etter at Vanity Fair publiserte utdraget på sin nettside, kom Nuzzis tidligere forlovede på banen. I sitt Substack-nyhetsbrev skriver Ryan Lizza at Nuzzi også tidligere har innledet et forhold til en politiker som hun har skrevet om.

Nå venter deler av amerikansk mediebransje på hvordan hennes nye arbeidsgiver takler disse beskyldningene.

Eksen vil ha hevn 

Nå bør det legges til at bruddet mellom Lizza og Nuzzi, som kom i kjølvannet av Kennedy-avsløringen, har vært stygt og med sterke beskyldninger fra begge sider, inkludert en tur innom rettsvesenet.

Lizza er heller ikke en journalist uten pletter på rullebladet. I 2017 fikk han sparken fra New Yorker for seksuell upassende oppførsel (noe han benekter). New Yorker utgis i likhet med Vanity Fair av forlaget Condé Nast. Så ved å gå ut med beskyldningene akkurat nå, rammer han både sin eksforlovede og sin tidligere arbeidsgiver.

Denne helga publiserte Lizza del to om Nuzzi og hennes angivelige fortid. Og mens del én var gratis, krever han i del to at leserne må betale for å få tilgang. Noe skal jo finansiere journalistikk etter at han tidligere i år sluttet i Politico for å gå solo.

Men selv uten Lizzas bidrag hadde nok Nuzzi blitt en snakkis denne høsten.

Sex på film

Utenkelig er det heller ikke at dette blir en film etter hvert. Særlig Hollywood har vært opptatt av at kvinnelige journalister tilsynelatende ser ut til å ha et ønske om å gå til sengs med kildene sine. 

Det finnes eksempler på at mannlige journalister gjør det samme på det store lerretet, men i motsetning til sine kvinnelige kolleger har det sjeldnere negative konsekvenser for deres karriere. Trolig gjelder det både på film og i verden utenfor.

I en større artikkel i Boston Globe som ble publisert for noen år siden, pekes det på at det var på 1970-tallet, med filmen «Network» hvor Faye Dunaway hadde en hovedrolle, denne fordommen virkelig fikk fotfeste. Og at dette også må sees i sammenheng med resten av samfunnet. Med stadig flere kvinner i lederstillinger var det alltid noen (gjerne menn) som mente at det var andre årsaker enn talent som gjorde at kvinner fikk jobbene (som tidligere gikk til menn).

Annerledes hjemme

Da jeg leste Morgenbladet-redaktør Sun Heidi Sæbøs første krimbok, «Kidnappingen», må jeg innrømme at jeg stusset litt over at hovedpersonen – en tøff, kvinnelig krimjournalist – også der har en uheldig vane med å gå til sengs med kildene sine.

Men det som er en stereotypi i Hollywood, oppleves ikke nødvendigvis på samme måte her hjemme. Og jeg har ikke sett at noen andre har reagert på det.

I Journalistens podkast ble Sæbø spurt om dette:

– Nja, det er kanskje en forestilling, men den har jeg aldri festet noe lit ved uansett, sa Sæbø og la til:

– Så jeg har ikke tenkt at nå trekker jeg ned den kvinnelige journaliststanden igjen.

Trolig gjør hun heller ikke dette. Sæbøs karakter går heller ikke til sengs med kildene for å oppnå fordeler, det er trolig andre ting som ligger under. Ting vi kanskje får vite mer om i neste bok i serien.

Fryd i sosiale medier

Vi skal kanskje ikke legge for mye i det, men i en slags skjebnens ironi har noen klart å grave fram en ti år gammel Twitter-melding fra Nuzzi. 

Her lenker Nuzzi til artikkelen «Why Can’t Hollywood Get Female Journalists Right?» og skriver videre at «Hvorfor tror Hollywood at kvinnelige reportere har sex med kildene sine?»

Nå har Nuzzi benektet at hun har gjort nettopp det. Og hun har også, via sin advokat, avvist de nye beskyldningene. Likevel er det ikke til å komme fra at det er enkelte som nå fryder seg i sosiale medier.

Velger seg taperen

I et portrettintervju i New York Times forteller Nuzzi at hun drømmer om å igjen kunne skrive om politikk. Hun forteller at hun gjerne skulle ha dekket borgermester­valget i New York, men da sett gjennom øynene til taperen, Eric Adams, og ikke vinneren, Zohran Mamdani.

New York Times-journalisten spøker med at korrupsjonsanklagede Adams kanskje har kastet bort livet sitt for å kunne fly businessklasse.Til det sier Nuzzi:

– Jeg ødela mitt for mindre.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Du vet at nullmoms­kampen er over, når statsråden bruker ordet «pragmatisk»