Hva om vi skulle lansert Journalisten i dag?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Ikke fordi jeg har en voldsom trang til å bli gründer, men snarere som et forsøk på å tvinge meg selv til å se annerledes på det vi tror er etablerte fakta.

At Journalisten startet som et papirprodukt lå litt i dagen. Tilbake i 1917 – da Journalisten kom med sin første utgave – var det ikke så mye å velge mellom. Det måtte i så fall ha vært en telegraf-utgave. De første ordinære radiosendingene kom først i 1925.

Men hva hadde vi gjort hvis vi startet i dag?

Nettavisens skygge

Det er lansert en rekke nisjepublikasjoner de siste 10-15 årene. Med noen mindre variasjoner, har de aller fleste gått for produktet «nettavis». Et produkt som til tross for noen tekniske – og ikke minst visuelle – forbedringer, har overraskende mange likhetstrekk med nettavisene vi fikk tilgang til for drøyt 25 år siden. 

Folk på min alder går fremdeles rundt med en følelse av at digitale aviser er noe nytt og spennende, men jeg overdriver nok ikke hvis jeg påpeker at de som er 25 år i dag, har et litt annet syn på dette. 

Men igjen: Hva hadde vi gjort hvis vi skulle lansert Journalisten i dag?

For 10 år siden deltok jeg på et arrangement i regi av Norsk Redaktørforening. På scenen sto Gard Michalsen, som nettopp hadde lansert Medier24. Fra plassen der fremme demonstrerte han hvor kort tid det tok å lage nettsiden til en ny avis med gratisversjonen av WordPress, som også var utgangspunktet for 1.0-versjonen av Medier24.

Det tok ikke mange minuttene, og flere i salen var imponert. Noen fryktet nok også at det skulle dukke flere gründere som med noen tastetrykk kunne bli nye konkurrenter til deres etablerte merkevarer. Noen dukket også opp, blant annet Rett24 i 2017.

Men det var fremdeles varianter av nettavis.

Nettavis? Neppe

Så hva hadde vi gjort hvis vi skulle startet i dag?

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Jeg tror ikke vi hadde begynt med «avis» som verken første- eller hovedprodukt. Derimot tror jeg vi hadde startet med et nyhetsbrev, som strengt tatt er et eldre produkt enn nettavisen. Det er enkelt, jeg liker tekst – og det oppfyller noe jeg tror blir et viktig krav for å nå leserne fremover: 

Vi må komme til dem; vi kan ikke regne med at de kommer til oss.

Men vi hadde ikke stoppet der. Raskt ville vi sett på muligheten for å lage en podkast. Deretter satset på video – korte, høye, brede og lange.

Alt vi lager ville trengt et hjem. En nettside der folk kan finne oss. Men jeg er ikke sikker på om jeg ville kalt det for en avis. 

Nå er det ikke slik at ingen har tenkt på disse tingene. Selv innenfor kategorien nisjemedier, er det etter hvert mange podkaster. Flere eksperimenterer med video. Alle har et nyhetsbrev. Men selv om noen leverer høy kvalitet på alle disse områdene, er hovedproduktet likevel en nettavis. I noen tilfeller også papirprodukter, men vi lar den siste kategorien ligge i denne omgang.

Ble noe annet

Tidligere i år intervjuet jeg danske Mads Brügger. Da han startet opp Frihedsbrevet, var inspirasjonskildene blant annet Axios, fortalte han. Vi kom også i samtalen innom Puck, som i likhet med Axios startet som nyhetsbrev og ble til noe mer, men med nyhetsbrev som bærende produkt, i tillegg til lyd, video og etter hvert eventer.

Frihedsbrevet satset også på podkast, og Brügger fortalte at mange raskt begynte å se på dem som et lydmedium. Dette gjorde at de dempet ned nyhetsbrevdelen og brukte ressursene på å lage en app. Men tonen – måten de henvender seg til abonnentene på – er der fremdeles, selv om formatet er justert litt.

Besøker man Frihedsbrevet.dk eller laster ned appen, finner man ikke en tradisjonell nettavis. Det er tekst der. Det er podkaster der. Noen videoer. Men det fremstår som noe annet enn en avis.

Status ble suksess

Et annet eksempel, og kanskje mer relevant for dette tankeeksperimentet, er amerikanske Status, som dekker mediebransjen. Syv dager i uka sender de nå ut nyhetsbrev. I tillegg har de en lengre podkastepisode hver fredag.

Status ble startet av Oliver Darcy. Høsten 2024 hoppet han av som mediereporter i CNN for å etablere sitt eget nyhetssted. I begynnelsen var det bare ham. Finansiert av sparepenger og med jobbuker som ofte passerte både 70 og 80 timer. På dette tidspunktet sendte han også «kun» ut nyhetsbrev fem dager i uka.

Tonen er personlig og nyhetsbrevet er nyhetsdrevet. Darcy legger heller ikke skjul på sitt eget ståsted, og det tror jeg også er nøkkelen til hans suksess, selv om det iblant kan bli litt mye anti-MAGA og «Fox News er en trussel mot demokratiet». Disse mediene er for øvrig en del av bransjen Darcy kjenner godt. Som ung og konservativ startet han journalistkarrieren i høyreorienterte TheBlaze, mediehuset til Fox News-avhopperen Glenn Beck.

Meningene var delte om VG-redaktørens meninger. Hva bør vi egentlig mene om det?

Status ble raskt en suksess. På nyåret ansatte han sin gamle redaktør fra CNN, og i høst utvidet de staben med to journalister til. Og antall nyhetsbrev er nå økt til syv.

Nyhetsbrev kjøper nyhetsbrev

En annen aktør som er verdt å følge med på, og kanskje la seg inspirere av, er Platformer, startet av Casey Newton. Han hoppet av fra nettavisen The Verge og tre nyhetsbrev i uka om big tech, KI og beslektede temaer kommer fra den kanten. Newton har også fått en liten redaksjon på plass. I tillegg er han medprogramleder i den populære New York Times-podkasten Hard Fork.

Heller ikke Newton lager avis.

Danske Zetland, som nylig passerte 50.000 medlemmer og har en norsk avlegger på gang – Demo – hører også hjemme i kategorien «moderne mediehus uten nettavis». 

Det samme gjør tidligere nevnte Puck, som jeg har skrevet om før. Puck er for øvrig i prosess med å kjøpe opp Air Mail, et annet nyhetsbrevbasert medium. Air Mail, som sendes ut hver helg, har tidligere Vanity Fair-redaktør Graydon Carter som redaktør og medgründer. 

Planen er at Air Mail skal bli helgeutgaven til Puck, med mer featurepregede langlesninger.

Felles for den etter hvert lange listen med nyhetsbrev som nevnes her, er også at abonnentene betaler for tilgang til innholdet. Lite, eller ingenting, er gratis.

Trenger en stemme

Nyhetsbrev, podkaster og videoer kan man lage på mange måter. Men gjort «riktig» har de noe felles: Det er gode verktøy for å formidle redaksjonelt innhold som er tilpasset det faktum at mange mennesker stoler mer på personer enn på redaksjoner. 

Dette var blant annet et tema da den amerikanske medieinnovatøren Ryan Y. Kellett holdt foredrag for bransje­organisasjonen Nona tidligere i høst. Selv om merkevaren i vårt tenkte eksempel er Journalisten, er avsenderen også et menneske.

Mener mediene må tenke nytt: Folk stoler mer på personer enn redaksjoner

– Tanken er at enkeltpersoner, det kan være skribenter, reportere eller redaktører, blir stemmen utad for journalistikken. Det kan gi mer tillit enn merkevaren alene, var Kelletts budskap på møtet.

Fleksnes og forskrift

Nå er det ikke aktuelt å starte Journalisten på nytt 108 år etter at den første utgaven gikk i trykken. 

Vi har også et digital arkiv som strekker seg tilbake til siste halvdel av 90-tallet, en arv som vi må ta vare på i en eller annen form. Samtidig er det ting vi kan gjøre. Ikke minst hvis målet er at vi skal lage innhold som er relevant for en ny generasjon med journalister.

Et første skritt fra vår side er at vi nå har ansatt en journalist som skal jobbe med lyd og video. 

Er det løsningen? Trolig ikke alene. For som Marve Fleksnes så fint sa det: 

– Det er lett i dag å rope halleluja – men å gjøre det!

Å sitere en humorserie fra 70-tallet samtidig som man forsøker å gi inntrykk av at man er opptatt av innovasjon og nytenkning, kan fremstå som motstridende. Trolig er det også motstridende. Men noe annet som er motstridende i denne settingen, er pressestøtten.

Advokatmat

For som det står i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier:

«Formålet [...] er å stimulere til et mangfold av tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet.» 

Journalisten mottar ikke pressestøtte, så vi kan derfor gjøre som vi vil, men en god del nisjeaviser mottar etter hvert betydelige beløp. Mange står også i kø for å få sine støtteavslag behandlet på nytt.

Hvis disse mediene skulle velge å bli noe «annet» enn avis, risikerer de at støtten forsvinner eller blir en enda fjernere drøm.

Med det som utgangspunkt – og hvis innovasjon er målet – er det kanskje ikke en lyd- og videojournalist de i første omgang bør ansette, men en jurist.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Dagbladet trenger en ny eier, og jeg har en idé om hvem det kan være