Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad (midten) skulle ønske redaksjonen hadde vært mer nysgjerrig på Gjenopptakelseskommisjonens bakgrunn for å avvise Kristiansens begjæringer.
Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad (midten) skulle ønske redaksjonen hadde vært mer nysgjerrig på Gjenopptakelseskommisjonens bakgrunn for å avvise Kristiansens begjæringer.

Norsk Redaktørforenings høstmøte

– Jeg mener personlig at det har vært et problem med skråsikkerheten i Baneheia-saken

Fædrelandsvennen-redaktøren tok selvkritikk under debatten på NRs høstmøte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Under høstmøtet i Norsk Redaktørforening (NR) var det onsdag ettermiddag duket for debatt om hva norske medier kan lære av Baneheia-dekningen.

I oktober kunngjorde Riksadvokaten sin innstilling om frifinnelse for Viggo Kristiansen, som har sonet 21 år av forvaringsdommen for drapene i Baneheia.

Til debatten stilte tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen, tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen, ansvarlig redaktør i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad, generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, og NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk.

Pedersen, som dekket rettssaken mot Kristiansen for Dagbladet, har tidligere uttalt at han var «en av de verste». Sammen med Olufset fortalte han om hvordan de, i rollen som journalister, opplevde drapene da de fant sted.

– Vi kjørte i ett spor alle sammen og trodde jo at saken var så enkel som den ble presentert, sa Pedersen.

Styrende premiss

Olufsen, som var ansvarlig redaktør i VG i år 2000, fortalte fra scenen at det rent presseetisk ikke var en spesielt vanskelig å forsvare identifisering av de to siktede, som følge av den allmenne interessen for saken.

Den tidligere VG-redaktøren uttrykte også at det var mye hemmelighold rundt detaljer i saken, særlig knyttet til gjerningsbeskrivelsen.

– Jeg mener at denne saken i helt usedvanlig grad er styrt av offer- og pårørendeperspektivet, på en helt annen måte enn andre saker. Så vidt jeg vet fikk ikke pressen tilgang til tiltalen med gjerningsbeskrivelsen. Hvordan skal allmennheten forholde seg til det, når man ikke får vite hva som har skjedd?

I tillegg trakk han frem systemet med bistandsadvokater, som i denne saken spilte en sentral rolle i å begrense informasjonen av ugjerningene, mener Olufsen.

– Tilståelsen og datidens tilhørende DNA-bevis ble et styrende premiss for pressens dekning av denne sakne. Det premisset var feilforklart, og har opphørt nå.

– Grunn til å beklage

Fædrelandsvennen er avisa som har vært aller tettest på saken. Redaktør Ljøstad pekte særlig på det første forsøket på gjenopptakelse i 2008 som en av hendelsene hvor pressen feilet i sin rolle.

– Da den første ble avvist, gikk pressens interesse fort over. Der mener jeg vi har mest grunn til å beklage, sa Ljøstad og utdypte:

– Jeg skulle ønske at vi hadde satt ned et team for å være mer nysgjerrig. Jeg mener personlig at det har vært et problem med skråsikkerheten i Baneheia-saken.

Redaktøren opplyste også om at det pågår en intern gjennomgang av dekningen av Baneheia-saken i Fædrelandsvennen.

– Noe av det som er problemet med medienes dekning er at man har hatt for stor tillit til de rettsavgjørelsene som er tatt, avsluttet Ljøstad.

Temmet nysgjerrigheten

I kjølvannet av Riksadvokatens innstilling publiserte en rekke redaktører kommentarer om sin egen journalistiske rolle i saken. Noen beklaget, deriblant Kalbakk som pekte på at NRK har sviktet i sin dekning av saken.

Kalbakk dekket ikke saken selv, men fortalte fra scenen at han likevel har spurt seg hvorfor han har vært så lite interessert i å vite mer.

Tilliten til Gjenopptakelseskommisjonen, som for mange blir sett på som en rettssikkerhetsventil, tror han har hatt en sentral rolle i å temme den journalistiske nysgjerrigheten.

– Men jeg har nok følt at det har vært andre saker som har vært viktigere enn denne. Det er noe vi må gå nærmere inn i.



Powered by Labrador CMS