Derfor får KOM24 nei til pressestøtte – mens M24 får ja

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Da fordelingen av årets pott ble kunngjort i oktober beholdt Medier24, tross iherdige forsøk fra søsterredaksjonene, statusen som eneste avis i Watch Media-familien som mottar pressestøtte.

Noen kroner har det blitt på mediebransjeavisa siden pressestøttekrana åpnet: 21,5 millioner har M24 mottatt siden tilslagsåret 2020.

Samme år oppsto søsteravisa KOM24, en nettavis for kommunikasjonsbransjen, og i år sendte KOM24 pressestøttesøknad for første gang.

Men tross lignende innretning, samme redaktør i Hanne McBride, samme ansvarlige redaktør i Kristin Stoltenberg og samme eiere i danske JP/Politikens hus, ble det et nei til KOM24 og et nytt ja til M24.

Tilsynets omfattende avslagsbrev, som Journalisten har innsyn i, viser hva som har skjedd.

Mellom M24 og Shifter

«Vi søker som et nasjonalt nisjemedium som har et bredt, samfunnsrelevant innhold om politikk, næringsliv, teknologi og etikk i og omkring den norske kommunikasjons-, PR- og markedsføringsbransjen», sto det i søknaden fra KOM24.

Medietilsynet erkjenner at KOM24 oppfyller mange kriterier for pressestøtte, både i abonnenttall og produksjonsmengde.

Den tematiske konsentrasjonen i KOM24 er sterk, men ikke så sterk at det diskvalifiserer:

«Når vi sammenligner med andre publikasjoner, faller KOM24 mellom M24, som mottar produksjonstilskudd, og Shifters 2022-årgang», skriver tilsynet.

«For og til sin smale nisje»

Men: Ifølge Medietilsynet er hovedparten av KOM24-sakene de har undersøkt «kun relevant for en leser innenfor den smale nisjen/bransjen, og derved klientalistisk».

Det er altså graden av demokratisk relevans som vipper KOM24 i feil retning.

«Selv om det finnes innhold med varierende grad av rekkevidde utenfor bransjen, er KOM24 en publikasjon som først og fremst skriver om, for og til sin smale nisje/bransje. Medietilsynets vurdering er at KOM24 dermed ikke oppfyller den delen av kravet til bredde innenfor nisjen som handler om at sakene må ha demokratisk relevans», lyder avslaget.

Annet syn på M24

Lignende begrunnelser for avslag har tidligere blitt sendt til søkere som Dagens Medisin, Shifter og ikke minst til Watch Media selv, som også er pressestøttesøker for sine Watch-nisjer.

All mediestøtte påvirker det redaksjonelle innholdet. Men hvor mye er egentlig greit?

«Stoffet er smalt og i høy grad klientalistisk», lød dommen fra tilsynet i høstens avslag til Watch.

Andelen yrkesklientalistiske saker, altså saker rettet mot leseren som yrkesutøver og ikke «samfunnsborger», er enda større hos KOM24 enn hos Watch-nisjene, finner tilsynet: 70 prosent hos KOM24 har en «markør for klientalisme», mot 52 prosent hos Watch-nisjene.

Innholdet i Medier24 har ved flere korsveier blitt vurdert annerledes. I den nyeste innholdsanalysen Journalisten har sett, utført ved Høgskulen i Volda på oppdrag fra tilsynet i 2022, blir 94 prosent av artiklene til M24 vurdert som «demokratisk relevant».

Vurderer avslagene

Journalisten har spurt ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg om hun kommer til å sende noen klager på pressestøtteavslag i år, og om kommentar til konklusjonene rundt KOM24s innhold.

De er i gang med å studere avslaget og bestemme hva de skal gjøre, og har foreløpig ingen kommentar, er beskjeden fra Stoltenberg.

Hun har tidligere uttalt til Journalisten at de mener alle Watch-mediene er kvalifisert til pressestøtten.

Fristen for pressestøtteklager går ut 17. november, tre uker etter at fordelingen ble kunngjort.