Undersøkende journalistikk har en åpenbar verdi for samfunnet. Men hvis mediene vil at publikum skal betale for graving, er det ikke nok å anta at verdien er selvforklarende.
– Vi ser at samfunnets økonomiske tap blir sosialisert, mens gevinstene blir privatisert. Dette opptar folk, dette vil de betale for å lese om, sa Arne van der Wal, leder i den nederlandske uavhengige medieorganisasjonen Follow the Money, på konferansen i Bergen.Foto: Privat
Fredrik BjerknesFredrikBjerknesforsker SUJO og UiB
Carl Gustav LindénCarl GustavLindénprofessor i journalistikk UiB
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.
Annonse
I forrige uke samlet Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Forskningsgruppen for medieindustrier og journalistikk ved Universitetet i Bergen og Medieklyngen ved Media City Bergen akademikere, bransjefolk og andre interessenter til en todagers workshop om verdien av undersøkende journalistikk.
Utgangspunktet for workshopen var at disse verdiene oppleves som selvforklarende og dermed ikke er særlig belyst i medieforskningen, mye fordi det er vanskelig å definere og avgrense hva slags verdier det er snakk om.
Vi forstår undersøkende journalistikk som en særskilt form for kritisk og sannhetssøkende journalistikk som har som mål å avdekke og avsløre unnfallenhet, overtramp og overskridelser i samfunnet.
Slik sett har undersøkende journalistikk en åpenbar samfunnsnyttig verdi, men spørsmålet er hvordan man måler den. Er det i lovendringer, avgåtte statsråder, offentlige granskninger eller politianmeldelser som følger den undersøkende journalistikken, eller er verdien mer akkumulativ og abstrakt i form av samfunnsøkonomiske besparelser eller avsløringer av skjulte finanseiendommer?
Et viktig hovedpoeng som gikk igjen hos alle, var at undersøkende journalistikk imidlertid ikke selger seg selv.
Uavhengig av hva man definerer som samfunnsnyttige konsekvenser, har både journalister og medieforskere en tendens til å vurdere verdien etter at journalistikken er publisert. Men undersøkende journalistikk har åpenbart også en preventiv effekt. Har samfunnet en årvåken vaktbikkje, indikerer både rapporter fra offentlig organer og internasjonal forskning at aktører tenker seg nøye om før de begår overtramp og urett som kan nå medienes kritiske søkelys (Hamilton, 2016; Smit et al., 2012).
I tillegg til en klar samfunnsnytte har undersøkende journalistikk også en økonomisk verdi for mediene. Arne van der Wal (leder i den nederlandske uavhengige medieorganisasjonen Follow the Money), Jesse Wilkins (tidligere leder for brukerbetalinger i The Guardian), Camilla Sylvan (leder for Centrum för undersökande journalistik) og Erik H. Sønsteli (gravesjef i Amedia) kunne alle fortelle om økende betalingsvilje hos publikum for undersøkende journalistikk.
Et viktig hovedpoeng som gikk igjen hos alle, var at undersøkende journalistikk imidlertid ikke selger seg selv. Undersøkende prosjekter og viktige enkeltsaker kan riktignok generere både oppmerksomhet, klikk og en del enkeltsalg, så lenge de treffer tidsånden og lesernes interesser. Men det er samfunnsoppdraget og såkalte mission statements som selger abonnenter og sikrer langvarige inntekter over tid.
Organisasjonen Follow the Money markedsfører seg som radically independent, takker nei til finansiering fra både EU og Google og lar leserne bestemme hva de skal granske og gjør følgelig mye kritisk journalistikk på kapitalklassen i Nederland. Mens The Guardian ser økning i både donasjoner og abonnenter når de forteller leseren om hva de ønsker å oppnå med journalistikken, samtidig som de markerer økonomisk uavhengighet. Avisen har en abonnentsoppfordring til leseren i bunnen av alle gratisartikler:
– Vi har aldri sett så store økninger i inntekter som da vi la inn formuleringen «Unlike many others, the Guardian has no shareholders and no billionaire owner» i vår salgspitch, fortalte Wilkins.
Så er det klart at både The Guardian og Follow the Money opererer med unike finansieringsmodeller som ikke direkte kan sammenlignes med abonnentsalg hos norske medier, men det er likevel to viktige lærdommer her, mener vi.
For det første må den undersøkende journalistikken vises ordentlig frem hvis leseren skal oppfatte den som verdifull. Er du bilselger og vil selge en Ferrari, så setter du den ikke bakerst i butikken. Undersøkende journalistikk må med andre ord få ligge lenge på nettavisenes front, selv om lesertallene er røde. Vi forstår at dette vil smerte frontsjefer i øyeblikket, men det er mye som tyder på at det vil lønne seg i et mer langsiktig merkevarebyggende og bedriftsøkonomisk perspektiv.
Annonse
Er du bilselger og vil selge en Ferrari, så setter du den ikke bakerst i butikken. Undersøkende journalistikk må med andre ord få ligge lenge på nettavisenes front.
For det andre, hvis målet er å tjene penger på undersøkende journalistikk, må den samfunnsnyttige verdien av journalistikken kommuniseres tydelig tilbake til leseren.
Norske medier er flinke til å redegjøre for hvorfor de publiserer saker og identifiserer gjerningsmenn, men begrunnelsene forankres ofte i en profesjonsdiskurs som tar utgangspunkt i presseetikken og rettferdiggjøres med abstrakte formuleringer som «allmennhetens informasjonsbehov». Presseetisk har man ryggen fri, men hvorfor er saken egentlig viktig for leseren? Dette er ikke alltid så selvforklarende som journalister later til å tro.
Vi mener derfor at mediene må bli flinkere til å både markere hvilke saker som er undersøkende journalistikk og forklare hvorfor de er samfunnsnyttige og relevante for leseren.
Mens Wilkins og van der Wal snakket mest om de eksterne verdiene av undersøkende journalistikk, var Sønstelies fokus, som gravesjef i hele Amedia-konsernet, naturlig nok mer internt. Hans hovedpoeng var imidlertid at det er vanskelig å skape eksterne verdier hvis undersøkende journalistikk ikke først verdsettes internt.
Etter å ha mottatt kritikk for manglende SKUP-deltakelse har Amedia-konsernet de siste fem årene satset mer målrettet på undersøkende journalistikk. Det har resultert i et betydelig antall innsendte SKUP-rapporter, men også en intern kartlegging av Amedia-konsernets journalistiske blindsoner.
Sønstelies analyse var at norske lokalaviser er gode på å granske stat og kommune, mens det lokale næringslivet som regel går fri. Denne tendensen ser vi også hos norske riksmedier som oftere ser ut til å prioritere gravejournalistikk mot offentlige myndigheter og statsinstitusjoner fremfor mektige enkeltpersoner og private virksomheter.
Det er selvsagt kjempeviktig i et demokratiperspektiv at norske journalister gransker offentlige myndigheter som beviselig innehar stor makt over vanlig folks liv, men det er likevel verdt å spørre seg om publikum ville verdsatt at søkelyset også rettes andre steder.
Mediene må også tørre å granske de enkeltpersoner som stikker av gårde med store deler av samfunnets økonomiske verdier.
Skal undersøkende journalistikk få realisert sitt fulle verdipotensial, mener vi derfor at journalister ikke bare kan luke i det sosialdemokratiske bedet for å optimalisere og effektivisere velferdsstaten. Mediene må også tørre å granske de enkeltpersoner som stikker av gårde med store deler av samfunnets økonomiske verdier.
Erfaringene fra The Guardian og Follow the Money tyder på at undersøkende journalistikk får verdi for publikum først og fremst gjennom å være eksplisitt verdiladd. Økonomisk rettferdighet for alle er for oss en universell verdi som undersøkende journalister trygt kan omfavne for å øke den samfunnsmessige verdien av sitt eget arbeid.
Som Arne van der Wal poengterte:
– Vi ser at samfunnets økonomiske tap blir sosialisert, mens gevinstene blir privatisert. Dette opptar folk, dette vil de betale for å lese om.
Annonse
Kilder
Hamilton, J. T. (2016). Democracy’s Detectives: The Economics of Investigative Journalism. Harvard University Press.
Smit, M., Alfter, B., Cabra, M., Cumiskey, A., Debruyne, I., Rey, M. G., Njotea, R., & Albrecht, U. (2012). Deterence of fraud with EU funds through investigative journalism in EU-27. European Parliament.
Nylige artikler
Journalist dømt til fengsel i 24 dager – godtar dommen
«Det norske medier skriver er ikke sant»
17 kjappe
Mediene tilslører forbrytelsene
Krever svar fra regjeringen om russisk søksmål mot norsk avis
Mest leste artikler
«Profeten i Bærum»-regissøren snakket ut: – Skjønte at jeg ikke hadde kontroll
Fekk tilsnakk av korrespondenten: – På verst tenkeleg tidspunkt
Det er ikke personlig. Det er bare journalistikk
NRK-sjef om nedbemanning: – Treffer også lederne ganske hardt
– Vil egentlig håpe noen klager til PFU