Leve foto­journalistikken!

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Menneskene i folkehavet foran slottet, transporten av kong Haralds båre fra Rikshospitalet, verdensledere i kong Harald Vs gravferd. Det er evnen til å fange øyeblikkene og formidle historier i bildene, som gjør disse bildene så gode. Hvordan ville forsidene våre sett ut uten disse fotografiene? 

I VG har vi prioritert fotojournalistikken høyt i vår dekning av kong Haralds død og tronskiftet. Det har gitt oss en rekke sterke og ikoniske bilder. 

Et godt eksempel er bildet av Nathaniel, andreklassingen fra Uranienborg skole, i blomsterhavet for Slottet med hånden på hjertet. Dette bildet sier mer enn tusen ord. Historien forteller seg selv i bildet av den unge gutten med det sorte slipset. 

Det samme gjør bildene av båren som ble fraktet til Slottet, og de første bildene av vår nye konge Haakon VII. De viser og lagrer øyeblikk som blir del av vår felles hukommelse.

Fotojournalistikken, både i Norge og internasjonalt, er under press. Nedskjæringer i mediehusene har rammet fotojournalister og visuelle miljøer hardt. Hvordan ville mediedekningen den siste uken vært uten fotografene som kunne dokumentere historien mens den skjedde med kvalitetsbilder. 

I en tid der kunstig intelligens endrer mediebransjen, mener jeg verdien av den dokumentariske fotojournalistikken bare blir større.

Kvaliteten på bildematerialet fra tronskiftet er av internasjonal toppklasse. NTB har tatt et stort ansvar for pool-fotograferingen og løst oppgaven svært godt.

Kongehuset fortjener også ros. De har gitt fotografene tilgang til situasjoner vi sjelden får se, og delt egne bilder. Bildene av kongefamilien som ser ut på folkehavet fra et vindu på Slottet, gir et helt nytt perspektiv. Bildet av dronning Sonja alene ved kong Haralds båre i Slottskapellet er utrolig sterkt. 

Kongefamilien har også delt en rekke private og historiske fotografier de siste ukene.

Sett i en internasjonal sammenheng er en slik åpenhet fra et kongehus enestående og langt fra noen selvfølge. Jeg håper den fortsetter.

Etter mer enn 20 år på desken i VG har jeg selv sett hvilken effekt et virkelig godt bilde kan ha. Det kan løfte en front, få leseren inn i en historie og holde på oppmerksomheten gjennom en hel artikkel.

Vi får stadig bedre verktøy for å måle og forstå hvordan fotojournalistikken virker. Erfaringen er tydelig. Leserne vil ha god bildejournalistikk. 

TV 2 og NRK har også de siste årene vært med på å utvikle fotojournalistikken sin i en svært positiv retning. De senere årene har de begge hatt en satsing mot stillbilder. Det er bra. 

Men det viktigste kan ikke alltid måles i klikk eller lesetid.

De beste pressebildene gjør noe mer. De får oss til å stoppe opp. De dokumenterer øyeblikk vi senere kommer til å huske. 

Medie-Norge trenger derfor flere av fremtidens fotojournalister. Vi må satse på dem, gi dem muligheter og vise unge fotografer at dette er et fag det er verdt å velge.

Til slutt en beskjed til journalistene. Skriv kortere! La bildene fortelle historien.