NJ vil avlaste medlemmene

Nye fridager, utvidet skjerming av fritid, høyere ulempetillegg og økning av overtidssatsen fra 70 til 100 prosent. Det er stikkord for NJs såkalte tekstkrav i årets hovedoppgjør med Mediebedriftenes Landsforening.

– På samtlige av våre tariffkonferanser har det kommet fram en massiv bekymring, knyttet til høy grad av ulempe og mye bruk av overtid. Mange av våre medlemmer er bekymret over kravene om å levere raskere på flere plattformer. Dette gjenspeiles i kravene våre, sier NJ-leder Elin Floberghagen.

Frist 29. april

MBL mottok tekstkravene fra NJ tirsdag. De gjelder for om lag 3.500 NJ-medlemmer i aviser, ukeblader, etermedier og digitale medier. NJ og MBL møtes til forhandlinger mandag 28. og tirsdag 29. april, og ved starten vil NJ også fremme konkrete krav når det gjelder lønn og ulike tillegg.

Dersom partene ikke blir enige gjennom forhandlinger, ender oppgjøret hos riksmeklingsmannen. Innspurten i meklingen, og starttidspunkt for en eventuell konflikt, vil være rundt 20. mai.

Økte belastninger

NJ påpeker en utvikling der færre folk, flere arbeidsoppgaver, økt produksjonspress og stramme tidsfrister preger arbeidsmiljøet i mange mediebedrifter.

«NJs medlemmer rapporterer om økte belastninger, og mange uttrykker bekymring over at produksjonspresset er så stort at det går på bekostning av kvalitet og arbeidsmiljø. Påfallende mange rapporterer også om arbeidsrelaterte helseplager. NJ ønsker derfor å legge stor vekt på tiltak som kan skjerme arbeidstakerne mot unødvendig bruk av overtid og belastende arbeidstidsordninger», heter det innledningsvis i kravdokumentet.

– Kravene omfatter både nye ulempetider og nye overtidsbestemmelser, forklarer Floberghagen.

Tillegg og nye fridager

NJ krever blant annet:

* Et nytt ulempetillegg for pålagt arbeid utover kl. 24.00

* Ulempetillegg for hele lørdag, ikke bare etter kl. 13.00 som i dag

* Julaften, nyttårsaften og påskeaften skal inn i definisjonen av bevegelige helligdager i Journalistavtalens § 23, punkt 2 (§21 for digitalområdet). Medarbeidere som pålegges arbeid på slike dager skal ha dette kompensert med ny fridag i tillegg til høytidstillegget

– En slik kompensasjon er innført gjennom sedvane eller i lokalavtaler i en del bedrifter. Men nå ønsker vi dette prinsippet inn i den sentrale avtalen, for å tydeliggjøre det. Vi anerkjenner at journalistikk skjer til alle døgnets tider, men det pålegges for mye ulempearbeid. Derfor ønsker vi at man skal vurdere nødvendigheten av å iverksette ulempe. Særlig på belastende dager, sier Floberghagen.

Fra 70 til 100 prosent

I tillegg krever NJ at overtidsarbeid som utføres i tidsrommet 18.00 – 07.00 på hverdager, eller på lørdager, søndager og helgedager/høytidsdager, skal kompenseres med et overtidstillegg på minst 100 prosent av den beregnede timelønna. I dagens sentrale avtaler er satsen 70 prosent, mens mange bedrifter allerede har høyere satser nedfelt i lokalavtalene.

– Dette krever vi for at arbeidsgiverne i større grad skal vurdere behovet for overtid. Vi mener at overtid enkelte steder blir benyttet for å skjule underbemanning, sier NJ-lederen.

NJ krever at medlemmene i både etermedier og digitale medier skal omfattes av første avsnitt i §43 i avis- og ukepresseavtalene. Paragrafen gjelder lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier i samme bedrift.

– Avtalen tar sikte på å unngå økt belastning for medarbeidere som arbeider for flere medier, forklarer Floberghagen.

Videreføring av AFP

NJ/MBL-avtalen for etermediene omfatter ikke Avtalefestet pensjon (AFP). Dette krever NJ nå å få på plass. Samtidig forutsetter NJ at AFP videreføres på alle avtaleområdene, i samsvar med de endringer LO og NHO forhandlet seg fram til tidligere i år.

– Vi kan ikke ha ett av fire avtaleområder innen MBL som ikke har AFP, poengterer Elin Floberghagen.

For ukepressen krever NJ at skjæringsdatoen for Journalistavtalen endres fra 1. juli til 31. mars, slik at alle NJ/MBL-avtalene løper ut på samme dato.