Mariam Eltervåg Cissé tror på å spørre litt ekstra og er ikke redd for dumme spørsmål

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Mariam Eltervåg Cissé er journalist i NRK Finnmark.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

- Kaffe eller te?

– Kaffe, med melk.

– Hva har du på nattbordet?

– Ei lampe, ei vannflaske og Inferno av Dante.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg tar en runde på sosiale medier, Instagram, Snapchat og Facebook. Før jeg sjekker NRK, DN, og lokalavisene i Finnmark. Jeg starter som regel å tenke på jobb mens jeg pusser tennene. Jeg bruker alltid litt tid på å våkne om morgenen, og har som regel alltid litt for dårlig tid.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Fra 2020 får alle i Nord-Norge D-vitamin-stønad i mørketida».

– Hvor leter du etter gode saker?

– I møte med nye mennesker. Jeg mener de gode sakene kommer gjennom en god samtale, og helst med nye mennesker for å få nye perspektiver.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– En av disse tre:

– Adolf Hitler, for å høre hvorfor han gjorde alt han gjorde og om han angrer på det i ettertid.

– Freddie Mercury, fordi han var et utfordrende intervjuobjekt med mye viktig på hjertet.

– Marie Antoinette, for å høre om hun faktisk sa at folk skulle spise kake.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er veldig nysgjerrig og spør veldig mye i samtale med de rundt meg. Jeg tror på at det er bedre å spørre litt ekstra og kanskje litt fordummende, men det er slik du får svar på det du lurer på. Samtidig mener jeg at nysgjerrighet er viktig for å kunne interessere seg innenfor alt som rører seg i nyhetsbildet, og at du må finne noe fascinerende med alt for å kunne lage en bra sak.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det gøyeste som har skjedd, som også var på min bekostning, var etter tre uker i Finnmark, da jeg måtte rykke på en pressekonferanse om en ny politisk konstellasjon i Alta kommune. Jeg viste ikke hvem noen av politikerne var, og ordet konstellasjon i politisk sammenheng var også nytt. Under pressekonferansen måtte jeg sitte og google hvem som var fra de forskjellige partiene.

– Her klarte jeg å spørre valgt ordfører om hva hun tenkte om å bli ordfører. Lite viste jeg at hun allerede hadde sittet som ordfører i fire år. Det var en morsom dag for resten av redaksjonen da jeg kom tilbake på kontoret, men en noe flau dag på jobb for meg.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Homoterapi-prosjektet til VG. Mest på grunn av viktigheten i saken, men også på grunn av måten den er lagd. VG er veldig gode på å bruke Snapchat, som var plattformen jeg så dette på. Men også på nett likte jeg måten den har blitt lagd på.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Clickbait, noe vi burde holde oss for gode for. Historien skal være såpass god at det ikke skal være nødvendig med slike titler.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Den største utfordringa er å beholde den gode journalistikken. I dag er det ofte en kamp om å være best og om å eie historien, og da forsvinner ofte kvaliteten i kappløpet.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det var 60 second docs sin film om en transseksuell person i Mexico som danser på gata i forskjellige kostymer hvor hen ikke viser ansiktet.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Det er nok ikke mange timer, kanskje tre-fire timer. Max fem!

– Når logger du av for kvelden?

– Mobilen går i «ikke forstyrr» klokka 22.00, men legger som regel mobilen bort klokka 23.00 om det ikke er noe spesielt som skjer i nyhetsbildet.