DEBATT:

Mediene må også granske krigene de overser

Jan Borgen ber norske redaksjoner granske Gaza-dekningen. Men hvem gransker medienes prioriteringer og kriger som nesten aldri får oppmerksomhet?

Mineryddere fra Norsk Folkehjelp i Liubomyrivka i Ukraina.
Publisert
Lesetid: 2 min
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Borgen viser i et innlegg i Journalisten til en ny FN-rapport som anklager innflytelsesrike vestlige medier for å ha bagatellisert Israels overgrep i Gaza.

Rapporten omtaler ikke norske medier, men derimot store vestlige medier som BBC, CNN og New York Times. Likevel er spørsmålene Borgen reiser, relevante også her.

Kritiske nok?

Har norske redaksjoner vært kildekritiske nok? Har de videreformidlet israelske myndigheters påstander uten tilstrekkelig kontroll? Hva med folkeretten og FNs dokumentasjon? Har folkerettslige vurderinger fått tilstrekkelig spalteplass.

Dette spør Borgen om, uten å anklage norske medier.

Borgens oppfordring til norske redaksjoner om å undersøke egen Gaza-dekning er viktig. Men medienes samfunnsansvar handler ikke kun om hvordan de dekker krigene de har satt på dagsorden. Det handler også om hvilke kriger som nesten aldri slipper til. En krig kan få stor oppmerksomhet og likevel bli mangelfullt dekket. Andre kriger kan bli oversett.

Norske medier bør undersøke begge deler.

Hva har endret seg?

Høsten 2025 hadde vi denne debatten i Norge. SOS-barnebyer viste at Gaza og Ukraina til sammen ble nevnt rundt 30 ganger så ofte som Sudan og Sør-Sudan i norske medier i august 2025.

Retriever har sjekket norske mediers dekning fra juni 2025 til juli 2026. Tallene tyder på at lite har endret seg.

Retriever registrerte rundt 80.000 oppslag om Ukraina, 63.000 om Iran og 36.000 om Gaza. Men: Alle andre konflikter i verden fikk til sammen rundt 25.000 oppslag. Ifølge gjennomgangen dukker kriser i Sudan, Nigeria, Jemen og Kongo stort sett bare opp når det skjer en katastrofe.

I Sudan trenger 33,7 millioner mennesker nødhjelp. Over 13 millioner er drevet på flukt, og det er erklært hungersnød. Sudan og Kongo topper Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fordrivelseskriser.

Høsten 2025 ba NRKs egen Afrika-korrespondent norske medier «løfte blikket», og NRKs utenrikssjef erkjente at «vi må gjøre mer». CMI-forsker Liv Tønnessen skrev at Sudan ikke er glemt, men rett og slett ignorert.

Hvordan har NRK og andre redaksjoner fulgt opp kritikken og innspillene de fikk i 2025? Har de satt inn flere ressurser? Har dekningen blitt endret på bakgrunn av dette? Eller er det fremdeles store, løsrevne enkelthendelser som dukker opp, før oppmerksomheten forsvinner igjen?

Antall oppslag forteller ikke alt om journalistikken. Men så store forskjeller som vi ser bør få redaksjoner til å stille spørsmål ved egne prioriteringer.

Penger og oppmerksomhet

Medieoppmerksomhet kan også påvirke viljen til å bidra. Det som får plass i offentligheten, blir gjerne mer synlig for politikere, organisasjoner og potensielle givere.

FNs nødhjelpsappell for Palestina var 66 prosent finansiert i 2025. Appellen for Sudan var 36 prosent finansiert, ifølge FNs egne tall for humanitær finansiering. Forskjellen kan ikke forklares med mediedekning alene. Men den gjør ikke spørsmålet om oppmerksomhet mindre viktig.

Jeg argumenterer ikke for mindre Gaza-dekning, men for en mer rettferdig fordeling av oppmerksomheten. Spørsmålet er ikke om Gaza fortjener omfattende dekning.

Spørsmålet er hvorfor andre kriger og kriser ikke får en mer vedvarende plass.

Gransk det som er valgt bort

Norske medier bør undersøke om de har vært kritiske nok i Gaza-dekningen. Men de bør også undersøke hvorfor lidelsene i Sudan, Nigeria, Jemen og Kongo så sjelden blir en del av den løpende nyhetsdekningen.

Å bli oversett er en ekstra urett. Redaksjonene bør derfor ikke bare granske journalistikken de publiserer. De bør også granske hvorfor saker nedprioritertes, eller sagt på en litt mildere måte, man bør kartlegge journalistiske blindsoner bedre. Og bør man kunne redegjøre for valgene?

Ja, absolutt. Så la oss slippe en arrogant taushet, men heller få høre hvordan og hvorfor man det er som det er.

Powered by Labrador CMS