TV 2-journalistene jobbet med kriminelle ungdommer i flere måneder: – Håper vi ikke gjør det verre

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Over to minidokumentarer og flere nettsaker har TV 2 fulgt problematikken rundt kriminelle ungdommer og barn. I måneder har journalistene bak prosjektet hatt kontakt med de ungdommene som begår mest kriminalitet i Norge.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at det har slått litt, og at man har følt det i magen. Jeg tror nesten det har vært nødvendig for å få fokus på problemene.

Det sier journalist Thea Enerud Ødegården når Journalisten er på besøk hos TV 2.

– Må vises

Blant de sterkere virkemidlene i prosjektet er at TV 2 faktisk viser videoer der det utøves vold mot ungdommer. Videoer som ungdommer har delt selv, og som journalistene etter innsynsbegjæringer har fått utlevert fra politiet.

Overvåker 455 kriminelle: – Vi skal granske selv

– Vi argumenterte med at dette var et større prosjekt, og fortalte hvorfor vi ville vise frem videoene. At dette må vises, og ikke bare skrives om, sier Ødegården.

De har jobbet systematisk med svært mange innsynsbegjæringer basert på dommer de har lest, og ut ifra dem funnet hvilke historier de har ønsket å gå inn i, forteller hun.

– Man kjenner det litt mer i magen når man ser hva man snakker om. Det er mange som snakker om ungdomskriminalitet, men det blir noe annet når man forstår hva det faktisk handler om, supplerer Sofie Prestegård.

Brutalt

Når politiet snakker om at volden blant ungdommer er blitt mer brutal, er det et selvstendig poeng å vise frem brutaliteten og behandle den redaksjonelt, forteller Selma Joner.

– Ofte deles filmene og flyter fritt i sosiale medier. De deler det jo, og ofte er det derfor de blir tatt, sier hun.

Dermed var journalistene nødt til å være bevisste på at å vise videoene var noe som måtte gjøres sparsommelig, nøktern og i kontekst, forteller de.

De var også åpne i innsynsbegjæringen til politiet om at videoene ville sladdes, at ungdommene ville bli anonymisert og at TV 2 ville være i kontakt med alle de berørte.

– Vi har for eksempel hatt en kjempejobb med å ta kontakt med de fornærmede i videoene. De er innforstått med at vi bruker videoene og har godkjent det, selv om de ikke nødvendigvis bidrar.

Utviklet egen app

TV 2-journalistene forteller at politiet har vært viktige i arbeidet med «Skyggebarna», og de opplever å ha fått gehør for prosjektet hos politiet. 

Blant annet fikk TV 2 innsyn i en liste over ungdommene som har flest saker i systemet. Sammen med ulike biter informasjon fra politiregistrene og domstolen, klarte de å identifisere over halvparten av barna på listen, forteller reportasjeleder for undersøkende journalistikk, Kenneth Fossheim.

– Lærdommen er at hvis man jobber lenge med en sak, så får man kontakt med flere kilder. Det tror jeg er en av gravejournalistikkens store styrker. Vi har hatt en ro fordi ting ikke må ut i morgen. Da får vi tilganger vi ikke hadde hatt tid til ellers, sier Fossheim.

Samtidig har en av TV 2s utviklere i Bergen laget en app, som har gjort at journalistene i Oslo raskt har kunnet få kontroll på dommer. I den ene enden er det matet inn dommer, så alder, bosted og åsted kan komme ut i andre enden.

– Det har gjort det ekstremt mye enklere å skulle komme dit hvor vi kjenner informasjonen til 477 ungdommer som er blitt dømt. Det har vært et superløft, sier Joner.

Fryktkapital

Et annet etisk problem ved videoene, er at de faktisk brukes som fryktkapital av de kriminelle ungdommene, forteller Fossheim. De akkompagneres gjerne av svensk gangster-rap og brukes til å vise hva ungdommene er kapable til, sier han.

– Men vi mener det er viktig å behandle denne kulturen journalistisk. Jeg har selv kjent på det når man lager en sak fra retten der man har sett en voldsom video, og ikke får vist hvor voldsomt det egentlig er. Å dokumentere dette og gjøre det journalistisk relevant er vanskelig, men det er kjernen av dette her.

Det politiske Norge kappes om å ha løsningen på ungdomskriminalitet, og hvis hele Stortinget er enige om at dette er et stort samfunnsproblem, er det en unnlatelsessynd å ikke snakke om det, legger han til: 

– En del av vår oppgave har vært å finne de 20 mest aktive kriminelle barna og spørre hvor de er, hvor de kommer fra og hvorfor i all verden har vi latt dette skje.

Kontakt med barna

TV-journalistene sier de er stolte av at de har kommet i kontakt med de som faktisk utøver volden. Kontakten har ført til at TV 2 har kunnet vise frem noen særlige mønstre, forteller Selma Joner:

– Mange har vært involvert i vold i nære relasjoner, mange har kun en forelder og nesten ingen har fullført videregående skole.

Få av de unge kriminelle kan lese og skrive godt, og livet som kriminell blir mye nærmere enn et mer vanlig liv med det man kaller positiv sosial kontroll, sier Joner.

Samtidig sier ungdommene i TV 2-prosjektet det rett ut; de har pengeinteresser.

– Håper vi ikke gjør det verre 

Under arbeidet med «Skyggebarna» er det spesielt kildearbeidet som har vært tungt, forteller journalistene. Det er tross alt snakk om barn og ungdommer. I prosjektet har målet vært å vise hvordan de tenker, snakker og å finne ut hvorfor barna har blitt såpass kriminelle. 

Den vanskeligste etiske vurderingen har likevel vært identifisering, med alt det innebærer av sladding og å vekte summen av opplysninger som blir gitt om en person, forteller Fossheim.

NRK- journalistene jaget svindlere – så fikk de tilsendt dette bildet

– Hvis man sier hvor en bor, hvor gammel han er og hvilken skole han går på, identifiserer vi langt på vei. Beskytter vi folk godt nok mot seg selv? De får et TV-kamera opp i ansiktet og begynner å tøffe seg. Lager det trøbbel på sikt?

Løsningen har vært å inkludere ungdommene, verger og advokater i det meste, forteller TV 2- journalistene. De har kjent mye på hva de utsetter ungdommene for, og hva slags konsekvenser det kan få for dem det gjelder.

– Vi lager dette fordi vi er enige om at unge ikke skal falle inn i kriminalitet. Vi ønsker at de skal komme ut på andre sida. Selv om de er unge og sårbare, så mater vi på med alt det kriminelle de har gjort. Vi håper vi ikke gjøre det verre, sier Ødegården.

– En hånd på rattet

For å begrense eventuelle konsekvenser for ungdommene har TV 2 i hovedsak snakket med de av dem som er nærmere 18, forteller Prestegård. Det har vært viktig for dem at sårbare kilder trenger at man er i kontakt over tid.

– Selv om vi er nøye med å fortelle at dette publiseres på alle plattformer, så er det noe annet å oppleve det, sier hun.

Minidokumentarene og dekningen rundt er publisert både på TV 2 Play, tv2.no, i sosiale medier og i 21-sendingen. Derfor har det vært viktig for journalistene å være tilgjengelige også etter at alt er publisert.

– Vi prater med dem om hvordan de har det og bekymringer de har. Det handler om at det ikke skal bli helt stille fra oss når de står i støyen. De er anonyme for mesteparten av Norge, men de som vet vil forstå hvem dette er snakk om. Ved å få se alt og at vi er tilgjengelige føler man kanskje at man har en hånd på rattet, sier Selma Joner.

LES OGSÅ:

VGs graveduo: – Alltid noen som vet. Det handler om å finne dem