Michael Sars til minne

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Lørdag 11. mai døde journalist Michael Sars, Bærum, på Løkka sykehjem. Han ble 83 år, og hadde en tid vært plaget av dårlig helse.

Selv om han nå er gått ut av tiden, som det heter, vil minnet om denne begavede mannen leve lenge. Ikke bare blant kolleger, men også blant lokalpolitikere i Bærum, som han ofte spiddet på sin skarpe, vittige penn. Klare tanker, vidd, artikulerte formuleringer og av og til sviende sarkasmer var hans varemerke.

Michael Sars, som stammet fra en berømt slekt av forskere og embetsmenn, ble født i Oslo i 1918, men flyttet som tiåring til sin bestefar i Mandal, der han vokste opp til han var uteksaminert fra gymnasiet i sørlandsbyen.

I 1937 begynte han å studere filologi ved Universitetet i Oslo og tok sin embetseksamen i 1947 i historie hovedfag, norsk og engelsk etter et avbrudd i en tysk fangeleir. Hans opptreden som muntrasjonsråd og tolk for de norske studentene som ble sendt til leir i Elsass er legendarisk.

Han ble ansatt i United Press International der han avanserte til sjefredaktør og ble der til byrået ble nedlagt i 1970. Da overtok Michael Sars en stilling som kommunalmedarbeider i Budstikka hvor han ble værende til han gikk av med pensjon i 1986.

Da han forlot Budstikka for å bli pensjonist, savnet vi hans skarpe tunge, hans bitende vidd og av og til hans soloprestasjoner på redaksjonelle morgenmøter. Men vi savnet også hans journalistiske oppfinnsomhet, hans rike erfaring, hans omfattende lokalhistoriske viten og geografiske kunnen.

Sars, som var en forunderlig blanding av skjønnånd og møteplager, av sørlending og sofistikert Oslo-mann, av nyhetsjeger og formidler med gullpenn, eide i sin sterke muntlighet en evne til å fortrylle og fascinere. Han var ikke bare en spirituell anekdoteberetter, boblende av humør og sprelske innfall. Han var også en klok veileder i journalistikken og et erfarent, kunnskapsrikt menneske.

Michael Sars skrev ikke skjønnlitterære bøker, men dyrket trofast sitt lokalhistoriske forfatterskap, blant annet med boken «Byen og banken», en beretning om Mandal Sparebanks 125-årsjubileum. Han utga også Ramstad Vels historie, Øvre Stabekk Vels historie og Sandvika Vels historie. Han redigerte Bærums Skiklubs jubileumsbok og var medarbeider i Budstikkas jubileumsbok «Det skjedde i de bygder».

Michael Sars etterlater seg et ry som en skarpslepen, velskrivende og fremfor alt kritisk reporter. Han var også en nyansert, vittig og reflektert spaltist i spaltene «Kårmannsteigen» og «Revestreken».

Han levde sitt journalistiske liv fullt og helt, og vil huskes lenge.

Michael Sars etterlater seg hustru, tre barn og fem barnebarn. Han ble bisatt i Haslum krematorium, lille kapell 21. mai.

Powered by Labrador CMS