NJ-advokat om «medierabatt» i straffesaker: – Hvor skulle grensen gått?

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Under sin sluttprosedyre tok Marius Borg Høibys forsvarer, Ellen Holager Andenæs, til orde for at den ekstraordinære medieoppmerksomheten rundt saken burde spille inn på straffeutmålingen ved en eventuell dom.

Andenæs anerkjente at det er «svært liten tradisjon» for slikt i Norge, men la til:

– Det vil i så fall være ny rett som skapes hvis det skjer i denne saken. Men er det i noen sak det skulle kunne skje, så måtte det være nettopp denne, sa Andenæs ifølge TV 2.

– Høyesterett vært krystallklare

Journalisten har spurt advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag om kommentar til tanken om at medieomtale skal lede til strafferabatt.

Hva har Høiby-saken lært oss?

– I en rettsstat fastsettes straff etter handlingens alvor – ikke etter medieoppmerksomheten. Slik må det forbli, svarer Nyrud.

– Høyesterett har vært krystallklar når forsvarere i straffesaker med jevne mellomrom hevder at massiv oppmerksomhet bør gi «strafferabatt». For eksempel i Øygard-saken ble «meget omfattende» mediedekning og «særdeles stor» belastning ansett irrelevant for straffeutmålingen, peker Nyrud på.

– Kan ikke gradere medietrykk

Hvis man åpner for at omfattende medieoppmerksomhet skal gi strafferabatt, risikerer man at straffen i praksis varierer med hvor kjent den tiltalte er, eller hvor stor offentlig interesse saken vekker, mener Nyrud.

– Ekstraordinær medieinteresse er ikke en juridisk kategori. Retten kan ikke begynne å gradere medietrykk, skriver Nyrud i en e-post, og spør:

– Hvor skulle grensen gått – i antall oppslag, type omtale eller internasjonal interesse? 

• Debatt: Ingen medierabatt i rettsstaten
  

Hun understreker at man fullt ut kan anerkjenne at massiv omtale kan være belastende, at medienes rolle ikke er uproblematisk og at belastningen ved massiv omtale ikke skal bagatelliseres. 

– Men rettens oppgave er å veie handlinger – ikke overskrifter. Og slik må det fortsatt være i en rettsstat. Spørsmål om medienes rolle eller eventuelle overtramp fra medienes side må håndteres gjennom redaktøransvar, injurieregler, regler om privatlivets fred eller offentlig debatt. Det reguleres ikke gjennom kortere fengselsstraffer.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.