Nesten 1000 artikler om Høiby

– Ved å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, beskytter vi en av samfunnets grunnpilarer mot politiske skifter og kortsiktige interesser, sier styreleder i Norsk Redaktørforening (NR), Tora Bakke Håndlykken, i en pressemelding.

I sitt møte i Bergen tirsdag 6. mai vedtok styret i NR å arbeide aktivt for at den redaksjonelle uavhengigheten grunnlovfestes.

– I en verden der institusjoner som domstoler, akademia og medier har blitt satt under et voldsomt press, er det viktig å sikre og styrke grunnverdiene i det norske samfunnet. Å ta vare på prinsippet om redaksjonell uavhengighet er en naturlig del av dette arbeidet, sier Håndlykken.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har foretatt en uavhengig juridisk vurdering av spørsmålet.

I 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet i lov om redaksjonell fridom i media. Dette ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020.

– Men en vanlig lov kan endres med et vanlig flertallsvedtak i Stortinget. En grunnlovsbestemmelse gir et sterkere og mer varig vern, og er langt vanskeligere å endre, sier NR-lederen.

Redaktørforeningen mener også at en prosess med grunnlovfesting gir en anledning til større oppmerksomhet rundt og kunnskap om redaksjonell uavhengighet og redaktørstyrte medier i det norske samfunnet og internasjonalt.

I utredningen viser Norges institusjon for menneskerettigheter til den uheldige utviklingen i enkelte land, der undergraving av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av underminering av demokrati og rettsstat.

– Vi ser jo at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan bygges ned innenfra, skritt for skritt. Uavhengigheten kan uthules av øyeblikkets politiske flertall. Den teknologiske utviklingen med kunstig intelligens og sosiale medier eskalerer farene. Det er viktig å være oppmerksom på dette, slik at man etablerer et forsvar mot en slik utvikling mens det ennå er tid og anledning, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Vidar Strømme.

Han legger til:

– Vi må verne om våre viktige institusjoner. Mediene er en slik institusjon.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen er medlem av Norsk Redaktørforening.

Stian Øvrebø Johannessen går inn i en nyopprettet stilling som nyhetssjef i Dagens Næringsliv, melder Medier24.

Johannessen forlater dermed rollen som stabsredaktør, en stillingen som nå ikke videreføres.

– Stian har vært sentral i å bedre lønnsomheten og styrke den journalistiske slagkraften i DN, slik at vi nå både har en sterk økonomisk og redaksjonell utvikling. Det eneste negative med denne løsningen er at Stian ikke kan gjøre både sin nye og gamle jobb samtidig, sier ansvarlig redaktør Janne Johannessen.

Avtroppende stabsredaktør legger til:

– Jeg har hatt tre fine, krevende og ekstremt lærerike år som stabsredaktør, der jeg har jobbet særlig tett med Janne og hennes prosjekt for DN. Nå ønsker jeg å jobbe med nyheter igjen, og da passet denne muligheten meg midt i blinken.

Tirsdag la NRK fram nye retningslinjer for hva ansatte kan ytre i sosiale medier, skriver Medier24.

– Våre erfaringer er at NRKs ansatte har god rolleforståelse, også på sosiale medier. Men landskapet på disse digitale arenaene er komplekst og de potensielle problemstillingene etter hvert mange, og så langt er tilbakemeldingene jeg har fått at folk er glad for at dette presiseres og tydeliggjøres, sier konstituert nettsjef i NRK, Kathrine Hammerstad, til Medier24.

I de nye reglene, som er gjengitt i Medier, står det blant annet at:

«Vær forsiktig med å dele personlige oppfatninger, ta standpunkt eller gi støtte til partsinteresser i aktuelle saker. Hvis du kommenterer, deler eller liker innlegg kan noen stille spørsmål ved din habilitet, selv om det ikke er intensjonen. Vær bevisst på at du kan skape et inntrykk av at du støtter synspunktene om du deler innlegg.»

Det påpekes også at reglene er strengere for redaksjonelt ansatte, men at alle NRk-ansatte bør ha et bevist forhold til problemstillingene.

VGs løsning med å dekke USA-valget med høydevideo, har vunnet ny pris: Wan-Ifra Global Awards. VG vant tidligere i år den europeiske prisen fra den internasjonale medieorganisasjonen.

«VG redefinerte valgdekningen med mobil-først, interaktivitet, med 500 prosent økning i videovisninger og treff hos yngre målgrupper», skriver juryen i sin begrunnelse.

Under USA-valget i fjor høst gikk VG «all in» på høydeformatet i all videoformidling. Med 1,14 millioner startede strømmer tirsdag 5. november satte mediehuset ny rekord på det nye høydeformatet før valglokalene hadde stengt dørene.

En rekord som ble knust allerede dagen, med 1,69 millioner startede strømmer, skriver VG i en pressemelding.

– Tradisjonell nyhetsdekning på TV har tre problemer: Du må møte opp foran «boksen», det går ofte tregt, og det blir mye gjentakelser. Derfor gjorde VG en helt ny vri under USA-valget – en vertikal tv-sending, skreddersydd for mobilen. Det er utrolig gøy at juryen hedrer nyskapningen, sier videoleder i VG, Roy Furuhaug, som sammen med nyhetssjef Bjørnar Bekkevard var til stede under utdelingen i Krakow.

– Inspirerende at videoinnovasjonen vår verdsettes internasjonalt. Denne måten å gjøre det på er allerede blitt standard hos oss, og vi jobber nå med å videreutvikle fortellerteknikken ytterligere på mobilens og de unge mediebrukernes premisser, sier utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne.

I rapporten «Hvem slipper til i mediene?», har Manifest Analyse konkludert med at det er en stor skjevfordeling i politisk representasjon i NRKs debattflater.

Ifølge undersøkelsen er det overvekt av deltakelser fra kommentatorer som kan plasseres til høyre for midten i den økonomiske politikken. 71 prosent kan plasseres på den borgerlige siden av spektrumet, mens bare 29 prosent kan plasseres på rødgrønn og sosialistisk side, skriver de to rapportforfatterne Emil Øversveen og Magnus Marsdal.

Rapporten har kartlagt deltakelser i Dagsnytt 18 og Politisk Kvarter over to tidsperioder, høsten 2018 og høsten 2023. Totalt 4657 deltakelser er med i utvalget.

Les rapporten her.

– I NRKs formålsparagraf står det at NRK skal oppfylle samfunnets «demokratiske, sosiale og kulturelle behov», og «være balansert over tid». For å oppnå dette formålet er det nødvendig at stemmene som slipper til i kanalens politiske flater gjenspeiler det politiske mangfoldet i opinionen. Vår undersøkelse tyder på at dette ikke er tilfellet per i dag, sier rapportforfatter Øversveen i en pressemelding.

I en artikkel i Klassekampen møter rapportforfatterne motstand.

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, sier til Klassekampen at han tror rapporten bommer når såpass mange kommentatorer plasseres på høyresiden. Mange er nok mer i midten, nærme Arbeiderpartiet, mener han.

Ole Eivind Henden, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, sier til Klassekampen at de sitter pris på innspillene fra Manifest Analyse, men han reagerer også på noen av konklusjonene. Blant annet at Manifest kategoriserer NRKs økonomi­kommentator Cecile Langum Becker som «sentrum-høyre».

– Det er jeg uenig i. Vi i NRK har ingen kommentatorer som er plassert på den ene eller andre siden.

Rettelse:

I en tidligere utgave gjenga vi følgende Frithjof Jacobsen-sitat fra Klassekampen:

– Jeg synes det er en litt svak metode å sitte og telle antall kommentatorer og ta for gitt at man er borgerlig fordi man jobber i en spesifikk avis. Det er mer interessant hva man sier og mener, enn hvor man jobber. Kommentarjournalistikken i Norge har en lang tradisjon for å være fri og ubunden.

Dette er ikke riktig, skriver Manifest Media i en epost:

«Kategoriseringen er basert på en konkret vurdering av de enkelte kommentatorenes holdning til økonomiske spørsmål. Kommentatorene er ikke kategorisert ut fra hvor de jobber, men ut fra det de selv har ment og skrevet over tid. Derfor er f.eks. Jens Kihl plassert på venstresiden, til tross for at han er ansatt i BT.»

Avistegneren Ann Telnaes, som har norske aner, ble i går tildelt en Pulitzer-pris for tegninger hun har levert til Washington Post.

Hennes arbeid ble også i 2001 hedret med en Pulitzer-pris.

Årets pris kom i kjølvannet av at Telnaes tidligere i år valgte å forlate Washington Post i protest. Bakgrunnen var at avisen ikke ønsket å publisere en av hennes tegninger; en tegning som kritiserte avisens eier Jeff Bezos og andre medieledere for å «bukke» for Donald Trump i håp om gunst og økonomiske fordeler.

Telnaes opplevde dette som sensur. Hun uttalte at hun aldri tidligere hadde fått en tegning stoppet på grunn av dens budskap, og valgte derfor å si opp.

Onsdag deltar Telnaes på konferansen Medieleder i Bergen, hvor hun sammen med juryleder Bjørn K. Bore skal dele ut prisen for Årets avistegning.

Torsdag er hun på plass under Nordiske Mediedager, hvor hun blir intervjuet av VGs Anders Giæver på konferansens hovedscene.

Tilliten til redaktørstyrte medier er fortsatt høy, men viser tegn til en svak nedgang, ifølge Medietilsynets «Mediemangfaldsrekneskapen 2025», som ble lagt fram i dag.

I 2024 hadde to av tre nordmenn høy tillit til redaktørstyrte nyhetsmedier, mens én av ti oppga lav tillit, og en økende andel var usikre på sin tillit.

Allmennkringkasterne NRK og TV 2, samt aviser som Aftenposten, opprettholder høy tillit, mens alternative medier og sosiale medier har lav tillit. 64 prosent mener redaktørstyrte medier er viktige i kampen mot desinformasjon, men bare 48 prosent mener de er gode til faktasjekk, en nedgang fra tidligere år.

Skepsis mot bruk av kunstig intelligens i journalistikken er utbredt, med 70 prosent usikre på om KI brukes forsvarlig. Rapporten understreker at høy tillit er avgjørende for medienes rolle i demokratiet og for å motvirke polarisering og desinformasjon.

– Tilliten til redaktørstyrte medier er fortsatt høy, og mange mener at de oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Likevel ser vi noe fallende tall, og flere enn før er usikre på hva de mener. Dette kan ha flere årsaker, som den teknologiske utviklingen og framveksten av desinformasjon. Den fremtidige oppslutningen om de digitale produktene til norske redaktørstyrte nyhetsmedier er viktig for et godt bruksmangfold også videre framover, sier Maria Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

Mirja Minjares går fra stilling som prosjektredaktør i NRKs eksternavdeling til å bli Head of Entertainment hos BBC Studios Nordic Productions, melder BBC-selskapet i en pressemelding.

Da Minjares kom til NRK i 2020, etter 15 år i Monster, ble hun beskrevet som en av de mest erfarne underholdningsprodusentene i norsk tv-bransje.

Minjares skal lede det norske kreative teamet hos BBC Studios Nordic Production. Selskapet er et kommersielt datterselskap av BBC.

Nær halvparten av 16-24-åringene oppsøker ikke redaktørstyrte medier direkte i sitt daglige nyhetskonsum, men mange konsumerer nyheter via sosiale medier.

Men når sosiale medier som daglig nyhetskilde inkluderes, er det likevel bare vel én av ti blant 16–24-åringene som ikke bruker noen nyhetskilder, og seks av ti bruker fire eller flere nyhetskilder daglig.

Dette kommer fram i «Mediemangfaldsrekneskapen 2025», som Medietilsynet la fram i dag.

– For de fleste eldre er sosiale medier et supplement til et allerede variert nyhetskonsum, mens disse plattformene i større grad er selve informasjonsnavet for mange unge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

I rapporten kommer det også fram at andelen som ikke brukte noen tradisjonelle plattformer for å få med seg nyheter en gjennomsnittsdag, har økt fra 18 prosent i 2022 til 27 prosent i 2024. Økningen gjelder særlig de under 24 år.

Men, står det i rapporten, når sosiale medier som nyhetskilde inkluderes, var det bare 12 prosent som ikke brukte noen nyhetsplattformer i 2024, selv om det også der har vært en liten økning siden 2022.

– Når nyhetskonsumet på sosiale medier blir inkludert, er det ikke lenger en vesentlig høyere andel blant de unge enn i andre aldersgrupper som ikke får med seg nyheter daglig, sier Velsand.

Hun påpeker også at fire av ti følger aviser, radio- og TV-kanaler i sosiale medier, og andelen er enda høyere blant de unge.

– Utviklingen indikerer likevel at det kan bli en utfordring for de redaktørstyrte mediene å bygge en direkterelasjon til unge brukere, sier Velsand.

Etter en periode med testing åpner VG nå chatboten «HeiVG» for alle brukere, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Potensielt startskuddet på noe helt nytt, sier Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG.

«HeiVG» skal gi brukerne faktabaserte svar på spørsmål om nyheter, sport og underholdning – basert på VGs journalistiske dekning og verifiserte kilder.

– Generativ KI er i ferd med å endre mediebransjen i sanntid. Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på. Vår ambisjon er at «HeiVG» skal bli en naturlig og integrert del av VG-opplevelsen, fortsetter Brenne.

Tjenesten er utviklet i samarbeid mellom VG og svenske Aftonbladet.

VGs versjon av chatboten er bygget på OpenAIs språkmodell GPT-4 kombinert med VGs egne innholdskilder og arkiver.

«Tjenesten er ikke-redaksjonell, og er utviklet for å gjøre eksisterende redaksjonelt innhold enklere å finne, utforske og forstå, uten at den produserer nye artikler eller nytt meningsinnhold», skriver VG i pressemeldingen.

– «HeiVG» passer som hånd i hanske med VGs mål om å være primærdestinasjon for nyheter, og da må vi også utforske nye måter å formidle nyheter på. Erfaringene fra testperioden har vist at brukerne setter pris på raske og presise svar, samtidig som de ønsker tilgang til både oversikter og dypere innsikt i nyhetsbildet, sier utviklingsredaktøren.

Dersom svaret ikke finnes i VGs egne databaser, vil «HeiVG» supplere med informasjon fra andre åpne, verifiserte kilder på internett for å gi brukerne best mulig svar.

«HeiVG» er tilgjengelig for alle brukere via URL-en https://www.vg.no/hei fra og med 5. mai.

Stiftelsen Tinius har besluttet å anke dommen fra Oslo tingrett i søksmålet om overvåking fra staten, skriver stiftelsen i en pressemelding mandag morgen.

Saken gjelder etterretningslovens hjemmel for blant annet såkalt tilrettelagt innhenting, noe stiftelsen mener er en form for digital masseovervåking som utfordrer kildevernet og ytringsfriheten.

– Denne saken angår noen helt sentrale spørsmål som fortjener en grundig, rettslig avklaring. Vi har reist saken på vegne av norske medier, forfattere, forleggere – og alle borgere som risikerer å bli overvåket av staten. Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier styreleder Ole Jacob Sunde i pressemeldingen.

– Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge. Derfor går vi videre for å få en grundigere rettslig avklaring, fortsetter han.

Daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, legger til:

– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking. Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans.

Stiftelsen Tinius mener blant annet tingrettens dom ikke hensyntar i tilstrekkelig grad hvordan slik overvåkning med dagens teknologi innebærer innsamling og lagring av nesten all digital kommunikasjon – også kontakt mellom journalister og kilder.

I en Facebook-post søndag kveld, innleder Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset med:

«Hva har jeg gjort?»

Hun fortsetter med å fortelle at hun natt 9. mars, dagen før sluttpakkefristen gikk ut i Aftenposten, sendte inn sin søknad.

«At jeg ble værende i 12 (!) år etter at jeg kom bakveien inn i norsk offentlighet som eks-blogger og eks-pasient, en idealistisk, utradisjonell og opposisjonell nerd, sier noe om det gode og viktige som er i avisa, om kollegaer og skribenter, om hva jeg har trodd på og jobbet for. Men den nysgjerrigheten og smått anarkistiske sjela som har drevet meg i der, driver meg også videre», skriver hun videre – og:

«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.»

Hun forlater Aftenposten 1. august.

Innlegget avslutter med:

«Jeg vet ikke hva jeg skal, har ingen plan!
Og det er det eneste som er helt perfekt.»

1. og 2. mai arrangeres World Press Freedom Week på Press Freedom Center i Washington DC.

Fra Norge deltok redaksjonen i Barents Observer på et arrangement torsdag kveld.

– Veldig bra oppmøte med Washington-baserte journalister, sier redaktør Thomas Nilsen til Journalisten.

Han forteller videre at dette inkluderte flere journalister som til daglig dekker Det hvite hus.

«Covering Russia: Reporting at the Front Lines» var navnet på sesjonen hvor Nilsen sammen med avisens publisher Atle Staalesen deltok fysisk, i tillegg var en journalist med digitalt fra Norge.

– Mange er i dag bekymret for at Donald Trump forsøker å trekke støtten til Radio Free Europe. Barents Observer har med sin miniredaksjon av eksil-russiske journalister i Kirkenes et godt utgangspunkt for å utvide og samarbeide med mange av de russiske journalistene i Europa som nå står i fare for å miste jobben, sier Nilsen.

Han legger til:

– Det er viktig for Barents Observer å dele av de erfaringene vi har gjennom mange år i kampen for pressefrihet i Russland med amerikanske journalister og medier som i dag er skremt av Trump sin fremferd.

– Dette er en dramatisk negativ utvikling for den globale pressefriheten. Mens Norge for niende gang på rad topper listen er pressefriheten i verden klassifisert som historisk vanskelig.

Slik kommenterer Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), den oppdaterte pressefrihetsindeksen som Reportere uten grenser (RSF) la fram i dag.

– Det er blitt mer krevende å finansiere journalistikken, rammevilkårene må styrkes. I en tid med økt desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang, sier MBL-sjefen.

Google og Meta sikret seg minst halvparten av de 42,6 milliarder pundene som ble brukt på annonsering i Storbritannia i 2024. Det skriver Press Gazette.

Ifølge det britiske nettstedet, som dekker pressen i Storbritannia, viser deres estimater og tall fra Advertising Association/WARC at de to teknologigigantene tar stadig større markedsandeler gjennom vekst i digitale annonseformater, særlig innen søk og bannerannonsering.

Ifølge avisen håver Google og Meta inn rundt 26 milliarder pund i det britiske annonsemarkedet. Det tilsvarer om lag 360 milliarder kroner.

Press Gazette har for tiden en kampanje kalt «Duopoly – Stop Google and Facebook destroying journalism». Avisen anslår at sosiale medier stod for over halvparten av veksten på 16,7 milliarder pund innen bannerannonsering.

Søkeannonsering steg med 12,8 prosent til 16,9 milliarder pund, og Google, som står for omtrent 90 prosent av søk i Storbritannia, anslås å ha fått inn om lag 15 milliarder pund av disse.

I tillegg har Google massive inntekter fra YouTube og egne annonseplattformer.

Dermed har de to gigantene annonseinntekter på rundt 26 milliarder pund, skriver Press Gazette. Det er mer enn ti ganger som mye som alle aviser, magasiner, lokalmedier og radiokanaler til sammen.

De tradisjonelle mediene i Storbritannia tapte imidlertid terreng i 2024, og ifølge Press Gazette har andelene annonseinntekter som tilfaller pressen gått fra 39 prosent i 2007 til magre 3,8 prosent i fjor.

Den ferske boka «Fyrsten», et portrett av Jonas Gahr Støre skrevet av Emil André Erstad, kan kritiseres for noe av det samme som fjorårets mest omtalte Ap-bok.

Iallfall ifølge Aftenpostens Halvor Hegtun, som har anmeldt boka.

«[...] boken er beheftet med samme metodiske problem som Steinar Suvatnes og Jørgen Gilbrants skandaleombruste bok 'Partiet' fra i fjor: Den hviler tungt på anonyme kilder. Leseren må nøye seg med hva Erstad litt omtrentlig er blitt fortalt eller har fått med seg på annet vis», skriver Hegtun i anmeldelsen.

I en annen anmeldelse holdes «Fyrsten» derimot opp som kontrast til «Partiet»:

«Det tillitvekkende med Erstads fremstilling er at han ikke later som om han er den første som omtaler disse hendelsene [...] Han er tydelig opptatt av å ikke havne i en tilsvarende diskusjon om kildebruk som Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant havnet i i fjor», skriver NRK-anmelder Knut Hoem.

Forfatteren Erstad har inntil nylig vært politisk kommentator i Vårt Land, og inntar om få dager sjefredaktørstolen i Panorama Nyheter.

Når Den store journalistprisen 2025 skal deles ut under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen onsdag 7. mai, er det med disse fire prosjektene i finalen:

• «De døde alene» – Bernt Jakob Oksnes, Caroline Drefvelin, Siri Gedde-Dahl, Ola Strømman og Nina Hansen i Dagbladet.
• «Norge i rødt, hvitt og grått» – Mads Nyborg Støstad, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Patrick da Silva Sæther og Anne Linn Kumano-Ensby i NRK.
• «Russerhyttene» – Anne Sofie Rønnfeldt, Kjell Persen, Simen Grimstad Øksnes, Malene Indrebø-Langlo, Johan Falnes, Sonja Skeistrand Sunde, Øystein Bogen, Elin Sørsdahl, Ole E. Ebbesen og Daniel Fosseng i TV 2.
• «Instukids» – Kaja Staude Mikalsen, Tuva Skei Tønset, Christian Nicolai Bjørke, Henrik Bøe, Stephan Reis, Gry Kårstad, Lars Karelius Noer, Rina Therese Blekkerud, John-André Samuelsen, Anne Vinding, Frode Frøyland og Egil Sundvor i NRK.

Prisen er på 100.000 kroner, og deles ut av Norsk Presseforbund. Prisen skal oppmuntre til høy kvalitet i mediene og hedre den aller beste journalistikken.

Bak prisen står Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, NRK og TV 2.

Juryen består i år av:

• Eivind Ljøstad, Norsk Redaktørforening, juryleder
• Helle Aarnes, Norsk Journalistlag
• Guro Valland, Mediebedriftenes Landsforening
• Anne Hafstad, Fagpressen
• Lars Kristiansen, NRK
• Bent Skjærstad, TV 2

I samarbeid med Nobels Fredssenter og Helsingforskomiteen, gir Narvesen ut en «ulovlig» avis på FNs internasjonale dag for pressefrihet, 3. mai.

Avisen The Forbidden Times skal være en eksklusiv utgivelse bestående av artikler som er forbudt å publisere i sine opprinnelsesland.

– Den internasjonale pressefrihetsindeksen viser at pressefriheten svekkes i stadig flere land - inkludert i demokratier hvor det frie ord ofte tas for gitt. I en tid med krig og uroligheter i store deler av verden, er det mange perspektiver som aldri får se dagens lys på grunn av sterk politisk kontroll, sensur og undertrykkelse, sier AnnaMaria Carnemark, administrerende direktør i Reitan Convenience Norway, i en pressemelding.

– Det er derfor desto viktigere at vi som har de beste kår i verden, bidrar til å skape et nyansert bilde i debatten, legger hun til.

Reitan Convenience eier Narvesen-kjeden.

Kjersti Fløgstad, direktør for Nobels Fredssenter, sier utgivelsen er viktig for å synliggjøre viktigheten av en fri presse, og ikke minst for å støtte de journalistene som hver dag kjemper en kamp for retten til å formidle sannheten.

– En fri og uavhengig presse er en grunnleggende del av et velfungerende sivilsamfunn og en forutsetning for demokrati og fred, sier hun.

Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, legger til at det er viktig å løfte frem artikler fra journalister i regimer hvor presse- og ytringsfriheten undertrykkes.

– Vi bidrar med artikler skrevet av uavhengige journalister i Russland, Belarus, Aserbajdsjan og Tadsjikistan. Dette er land hvor frie medier sensureres og stenges ned og journalister fengsles, fordi de kritiserer myndighetene, avdekker korrupsjon, og skriver sannheten om krigen i Ukraina. Vi vil vise frem motet og motstandskraften som eksisterer inne i landene.

Lanseringen av The Forbidden Times skjer ved Oslos eldste Narvesen-kiosk som fremdeles er i drift, ved Spikersuppa. Den digitale versjonen er tilgjengelig her, og vil også bli publisert på Narvesen.no.

– Det er ingen overraskelse at Norge nok en gang topper pressefrihetsindeksen, men vi må ikke ta posisjonen for gitt, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, i en kommentar til den oppdaterte pressefrihetsindeksen som Reportere uten grenser (RSF) la fram i dag.

– Det er bare å se på utviklingen i våre naboland, som faller tilbake. Også i Norge er det krefter som ønsker å svekke medienes rammebetingelser, eller innskrenke medienes tilgang til informasjon eller fora der beslutninger tas, sier Tryggestad.

Han legger til at det er det svært bekymringsfullt at pressefriheten i verden er på tilbakegang og at det nå bare er syv land som har god pressefrihet.

– Derfor er det viktig at NJ og andre norske medieorganisasjoners internasjonale engasjement holder frem, enten det er gjennom økonomiske bidrag til kolleger som er i vansker, eller når myndigheter angriper grunnleggende rettigheter som hindrer den frie, uavhengige pressen, sier NJ-lederen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I dag presenterte Reportere uten grenser (RSF) årets utgave av pressefrihetsindeksen. For første gang i indeksens historie, mener RSF at pressefriheten i verden er i en «vanskelig situasjon».

– Vi har dessverre blitt vant til å få nedslående nyheter om pressefriheten i verden i forbindelse med pressefrihetsindeksen, sier generalsekretær Reidun K. Nybø til Journalisten.

Hun legger til:

– I år ser det mer dramatisk ut enn noen sinne. I snart ti år har Norge hatt førsteplassen på indeksen, men dessverre er det få land der pressefriheten er tilfredsstillende. Rammevilkårene for journalistikk er svært dårlige i halvparten av landene i verden.

Nybø trekker fram at Reportere uten grenser i år peker på at det er indikatoren som måler økonomiske forhold som særlig bidro til å trekke ned den samlede poengsummen i 2025.

– Det er umulig å se for seg velfungerende demokratiske systemer uten fri og uavhengig journalistikk. Derfor er det så viktig at myndighetene legger til rette for at det er gode rammevilkår for redaktørstyrte medier.

Lørdag 3. mai er det pressefrihetens dag. Presseorganisasjonen markerer denne dagen utenfor Stortinget.

– I år har vi for første gang lagt markeringen av pressefrihetens dag til Eidsvolls plass, i tillegg til den tradisjonelle kransnedleggingen ved minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken i Oslo. Det føles viktigere enn noen gang å markere verdien av pressefrihet i verden. Derfor har presseorganisasjonene initiert dette arrangementet, sier Nybø.