VG ga Vendela Kirsebom mellomnavnet «Birgitta»: – Har beklaget

Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA) brøt ikke god presseskikk da avisene omtalte at bystyrepolitiker og tidligere leder i Industri- og næringspartiet (INP), Ann Jorun Hillersøy, gikk personlig konkurs.

Klagene mot de to bergensavisene ble sendt inn av Hillersøys ektemann, med hennes samtykke. Han mente omtalene var en uforholdsmessig belastning og beskrev publiseringene som en offentlig ydmykelse.

Klageren mente også at konkursen var et privat forhold uten vesentlig allmenn interesse, og at publiseringene ga et misvisende bilde ved å koble privatøkonomien til politikerens rolle i INP.

Han reagerte særlig på at BT trakk inn partiets skattepolitiske standpunkter og satte disse i sammenheng med et konkret skattekrav, noe klageren mente fremsto som spekulativt og mistenkeliggjørende.

PFU-leder Anne Weider Aasen fortalte at det gjorde inntrykk å lese klagene.

Hun var også kritisk til hvordan kommunikasjonen hadde vært mellom avisene og Hillersøy. PFU-lederen mente at begge mediene kunne ha vært tydeligere i sine henvendelser. Særlig kritisk var hun mot måten BA hadde håndtert dette.

PFU landet likevel på at verken BA eller BT hadde brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har felt Finansavisen for brudd på god presseskikk på tre punkter i omtalen av teknologiselskapet Lifecare.

Avisen publiserte i august 2025 tre artikler om hva selskapet hadde børsmeldt og ikke børsmeldt, samt hvordan det egentlig gikk med selskapets utvikling av en sensor som skal måle glukose i levende vev.

Lifecare reagerte på flere av avisens titler, som «Børsmeldte svada», at selskapet hadde børsmeldt en «ikke-nyhet», «Børsmeldte fiasko som suksess», «Faktum var at studien var en dundrende fiasko» og «Blankt avvist av Mattilsynet».

Finansavisen mente på sin side at de har vist hvordan selskapet har manipulert aksjemarkedet. Slik avisen så det, var artiklene saklige, og selskapet fikk anledning til å svare på alle problemstillinger.

Flere av PFUs medlemmer skrøt av Finansavisen for å drive med børs-journalistikk, men diskuterte samtidig når man kan påstå at noe er faktiske opplysninger i en nyhetssak og når noe minner mer om en kommentar, i tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.2.

– Finansavisens har en sjanger som en hardtslående, tabloid avis, og vi skal ha respekt for avisens egenart, men å konstatere at noe er «svada» eller «en dundrende fiasko» som et faktum er i grenseland, sier PFU-leder Anne Wider Aasen.

Enkelte av PFUs medlemmer mente at dette er en streng fellelse som sender et tydelig signal om bruk av karakteristikker.

– For leserne mener jeg det er tydelig at dette er nyhetsartikler. I sportsjournalistikken er det mange karakteristikker av prestasjoner som vi ser på som innenfor grensen, sier PFU-medlem Eivind Ljøstad.

Utvalget landet likevel på at Finansavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.2, 4.4 og 4.13.

Fellelsen omfatter også tittelen «Blankt avvist av Mattilsynet», som avisen rettet på nett, men som ble stående i den trykte papiravisen uten senere retting eller beklagelse.

Dagens tredje PFU-sak med fellelse mot Nettavisen.

Telenor sendte klage til Pressens Faglige Utvalg etter en artikkel der Nettavisen omtaler en politianmeldelse mot flere regjeringstopper, samt ledelse i Telenor, for brudd på straffelovens kapittel 16 som nevner folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Sakskomplekset er avsløringer om at Telenor delte persondata med militærjuntaen i Myanmar.

Klagen handler blant annet om at Telenor ikke ble kontaktet for imøtegåelse av anklagene i anmeldelsen, eller andre påstander i artikkelen.

«Nettavisen inkluderte kun sitater fra en tidligere NRK-sak, ikke et tilsvar fra Telenor til Nettavisens egne spørsmål eller de konkrete anklagene i artikkelen. Dette oppfyller ikke kravet til adgang til tilsvar», siterer PFU-sekretariatet fra klagen.

Den innklagede artikkelen inneholder bare ett nytt faktum som ikke har vært framsatt tidligere, nemlig at Telenor er blitt politianmeldt for brudd på straffelovens kapittel 16 sammen med flere statsråder, innvendte Nettavisen i tilsvaret til klagen.

Anmeldelsen er et dokumentert faktum, og ikke en påstand som krever samtidig imøtegåelse, argumenterte avisa videre.

Da PFU behandlet saken, hersket det enighet om at omtale av anmeldelsen utløste retten til samtidig imøtegåelse.

– En politianmeldelse er jo en anklage. Å si at noe straffbart har skjedd, er en sterk beskyldning av faktisk art, sa PFU-medlem Kjetil H. Dale under diskusjonen.

– Jeg kan også forstå Nettavisens perspektiv her, at man kanskje ikke har tatt det så bokstavelig som at man står på politistasjonen og leverer anmeldelse på en konkret voldshendelse, for eksempel. Men vi kommer nok ikke unna fellelse på 4.14 her, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Det endte med fellelse for Vær varsom-punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Utvalget kan ikke se at Nettavisen hadde grunnlag for å anse anmeldelsen om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser som meningsytringer, som kunne publiseres uten at den anmeldte fikk mulighet til å forsvare seg. At avisen kontaktet regjeringstoppene som også ble anmeldt, var ikke tilstrekkelig til å nyansere saken.»

Emma Fondenes Øvrebø (26) er ansatt som ny fast vaktsjef i Avisa Oslo, skriver mediehuset i en pressemelding.

Øvrebø kommer fra VG der hun har jobbet de siste fem årene. Hun har tidligere erfaring fra NRK, TV 2, Bergensavisen og som ansvarlig redaktør for Studvest.

– Det var svært mange gode søkere og nåløyet ble veldig trangt. Til slutt landet vi på at Emma har den erfaringen, strategiske forståelsen og driven vi tenker er viktig for å sikre den videre veksten til Avisa Oslo, sier nyhetsredaktør Hanne Taalesen i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Emma er en svært stødig journalist som blant annet har drevet frem saker som Martina som ble knivstukket på Vulkan og historien om Linnea og naboen. I tillegg har hun solid erfaring med breaking news – både fra felt og desk. Vi tror kombinasjonen med å både være rask, men også ha erfaring med å drive frem egne saker vil passe veldig godt inn hos oss.

Øvrebø starter i Avisa Oslo i løpet av mars.

Høyesteretts ankeutvalg har opphevet Borgarting lagmannsretts kjennelse som åpnet for at pressen kunne identifisere Linni Meister under den kommende straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Saken sendes nå tilbake til lagmannsretten for ny behandling, melder TV 2.

Lagmannsretten mente identifisering kunne tillates, blant annet fordi Meister selv har uttalt seg offentlig om saken og fordi saken har stor allmenn interesse. Høyesterett mener imidlertid at begrunnelsen ikke er tilstrekkelig konkret, særlig når det gjelder hvilken tilleggsbelastning identifisering vil innebære for fornærmede, og at hensynet til privatliv ikke er veid godt nok mot ytringsfriheten.

Ankeutvalget understreker også at sakens offentlige interesse og pressens samfunnsoppdrag ikke automatisk gir et «berettiget og tungtveiende behov» for å identifisere fornærmede. Videre peker utvalget på at presseetiske regler i begrenset grad beskytter privatlivet når identifisering i praksis er uunngåelig uten referatforbud.

Tingretten hadde i utgangspunktet nedlagt forbud mot identifisering, men avgjørelsen ble anket av Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Borgarting lagmannsrett opphevet senere forbudet, før saken nå ble stoppet av Høyesterett.

Linni Meisters bistandsadvokat, John Christian Elden, sier til VG at han er fornøyd med avgjørelsen:

– Mens det følger av fast praksis at pressen har en vidtgående rett til å referere fra pågående rettssaker, har på den andre siden fornærmede i saker om seksuallovbrudd en berettiget og sterk interesse i ikke å bli identifisert, sier Elden.

Inntil Borgarting lagmannsrett har behandlet saken på nytt, gjelder tingrettens forbud mot identifisering.

PFU konkluderte med at Dagens Næringsliv (DN) ikke brøt god presseskikk i en sak om en omfattende familiekonflikt rundt et arveoppgjør på rundt 400 millioner kroner.

Saken gjaldt en klage fra Morten Hoff etter DNs nyhetsdokumentar «Faren (89) ga bort 400 millioner – datteren fikk ingenting», publisert i juni 2025. Klager mente blant annet at avisen hadde videreformidlet villedende fremstillinger, mangelfullt dokumenterte påstander og opptrådt for tett på hans søster. Han reagerte også på identifisering og på at faren ble omtalt.

DN avviste klagen og viste til omfattende dokumentasjon og kildearbeid. Avisen mente tittelen og vinklingen var dekkende for konflikten om de testamentariske disposisjonene som er gjort de siste årene, og understreket at klager fikk anledning til å kommentere før publisering.

PFU slo fast at saken hadde klar offentlig interesse og at klager måtte akseptere omtale av sin rolle i konflikten. Utvalget peker på at det ikke er dokumentert faktiske feil, og at DN hadde tilstrekkelig grunnlag for både tittel og ingress.

Klager trakk også fram at DN-medarbeidere som var involvert i saken og søsteren samt hennes mann var venner og/eller fulgte hverandre i sosiale medier. Etter klagers syn kunne dette svekke tilliten til deres uavhengighet.

Utvalget avviste at kontakt med kilder i sosiale medier i seg selv innebærer bindinger eller inhabilitet.

«Det er ikke uvanlig at journalister har mange sosiale medier-venner i jobbsammenheng, også kilder kan stå på en journalists ‘venneliste’. Avgjørende her er graden av relasjon og samhandling. Utvalget kan ikke se at det i dette tilfellet er godtgjort at det dreier seg om at journalistene har, eller har hatt, relasjoner til familien som kan reise tvil om redaksjonens uavhengighet», heter det i uttalelsen.

«Stoltenbergs super-rådgiver: Ektemannen forvalter 25 prosent av lobbygigant», skrev Nettavisen i en av artiklene der avisa i fjor gransket bindinger mellom statssekretær Sissel Kruse Larsen og PR- og lobbyselskapet Kruse Larsen.

Dette var blant det Kruse Larsens ektemann, Kristian Mykleset, reagerte på i sin klage til Pressens Faglige Utvalg, der han klargjør at han eier 10 prosent av aksjene i holdingselskapet Modin AS, som igjen eier 25 prosent av Kruse Larsen AS.

«Jeg har en indirekte eierandel i Kruse Larsen på 2,5 prosent. (…) Men dette eierskapet gir meg ingen innflytelse på driften av Kruse Larsen AS. Ikke engang indirekte. Modin AS har for eksempel ingen plass i styret i Kruse Larsen», står det i klagen.

Nettavisen har avvist at god presseskikk var brutt og mente saken hadde stor offentlig interesse. Redaksjonen viste til aksjeloven og forsvarte ordvalget «forvalter» i tittelen med at klager sitter i styret i holdingselskapet, og dermed i juridisk forstand forvalter hele driften av det, også majoritetsposten på 25 prosent i Kruse Larsen AS.

PFU endte med fellelse:

«Nettavisen spisset tittelen lenger enn det var dekning for i det publiserte, da avisen skrev at klager 'forvalter 25 prosent av lobbygigant', mens brødteksten formidlet at han var medeier i et investeringsselskap og dermed 'med på å forvalte' en aksjepost i Kruse Larsen AS», heter det i sammenfatningen av fellelsen.

Fellelsen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 4.4, om dekning for titler.

– Det etterlatte inntrykket er, kanskje, at han sitter og styrer 25 prosent av Kruse Larsen-selskapet. Når han egentlig er indirekte eier, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Klagen ble ikke tatt til følge hva gjaldt punkter om opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Les mer om klagen og tilsvaret på PFUs nettsider. Her blir også den vedtatte uttalelsen lagt ut.

Tidligere onsdag ble Nettavisen felt på tre punkter etter klage fra Sissel Kruse Larsen selv.

Nettavisen har blitt felt på Vær varsom-plakatens punkter 3.2, 4.4, og 4.17, etter klage fra statssekretær Sissel Kruse Larsen.

Statssekretæren, som fikk sine relasjoner og koblinger til PR- og lobbyselskapet Kruse Larsen satt i søkelyset av Nettavisen i fjor, klaget sju artikler og et kommentarfelt til Pressens Faglige Utvalg.

I klagen fra Sissel Kruse Larsen mener hun blant annet at Nettavisen feilaktig har fremstilt at hun «nekter å svare», at en av artiklene mangler dekning for tittel, og at det har blitt publisert påstander hun ikke har fått imøtegå.

Nettavisen avviste brudd på god presseskikk, og skrev i tilsvaret:

«Vi mener det er viktig at PFU sender et tydelig signal om at skriftlige, generelle svar ikke er det samme som å stille opp for pressen, men tvert imot kan være å motarbeide journalistikk. Klagers påstander om manglende tilbud om samtidig imøtegåelse er grunnløse, og her mener vi at PFU kan påpeke at gjentatte forsøk på å hindre debatt, kritikk og nyhetsformidling kan få følger.»

Etter lang diskusjon i utvalget endte saken med fellelse på de samme punktene som foreslått fra sekretariatets side: 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler og 4.17 om moderering av kommentarfelt.

Les mer om saken på PFUs nettsider. Her blir også den vedtatte uttalelsen publisert.

Sissel Kruse Larsens ektemann, Kristian Mykleset, har sendt sin egen klage som også blir behandlet i dagens møte.

Schibsted-eide Fri Flyt legger ned to av sine nisjer: Utemagasinet og Norsk Klatring. Beslutningen kommer etter en intern omstillingsprosess, skriver Medier24.

– Konklusjonen var at en satsing på seks nisjer ikke var bærekraftig dersom vi skulle levere den kvaliteten vi står for, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Anne Julie Saue i en SMS til Medier24.

Innhold fra de to nedlagte nisjene er allerede flyttet over til hovedproduktet Fri Flyt. Selskapet vil nå konsentrere satsingen om de største nisjene, Fri Flyt og Jeger. Klatring skal fortsatt dekkes innenfor Fri Flyt, ifølge Saue.

Fri Flyt ble kjøpt av VG i 2021 og senere flyttet inn i Schibsteds nisjemedie-enhet. De siste årene har økonomien svekket seg, med et driftsresultat på minus 8,2 millioner kroner i 2024, skriver Medier24.

I et debattinnlegg ble det fremsatt sterke beskyldninger mot en fellesrådsleder og en kirkeverge. Ingen av dem ble kontaktet før publisering, og det var ikke synliggjort noen dokumentasjon for påstandene.

Åsnes kirkelige fellesråd klaget Glåmdalen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De mente avisen brøt Vær Varsom-plakatens krav om opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Avisen Glåmdalen avviste dette i sitt svar, og viste til at innlegget var skrevet under fullt navn av en tidligere ansatt, og at saken har vært gjenstand for omfattende journalistisk dekning over tid, og at partene har hatt mulighet til å svare gjennom tilsvarsretten.

Her er PFU uenige med avisen. Utvalget registrerer at leserinnlegget har en klar avsender, men at det likevel ikke er fritatt presseetikkens krav.

Innlegget inneholdt påstander om «løgner, trakassering, trusler, manipulering» og at det fant sted «en rekke trakasserende episoder». Det sto også at fellesrådsleder aldri har vært villig til å høre varslernes historier.

Etter utvalgets vurdering er dette utvilsomt sterke beskyldninger av faktisk art, som klager skulle fått mulighet til å forsvare seg mot, i tråd med Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om kontroll av opplysninger og 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse.

– Om en beskyldning er riktig eller ei, er ikke avgjørende for om samtidig imøtegåelse må innhentes, ble det sagt i møtet.

Det var noe diskusjon i utvalget om begge punktene var aktuelle. Det ble også påpekt at takhøyden skal være stor for meningsinnlegg. PFU konkluderte likevel med brudd.

PFU konkluderte med at NRK ikke brøt god presseskikk i sin omtale av småkraftverk og Gaularvassdraget. Tre grunneiere, med støtte fra Småkraftforeninga, hadde klaget inn NRKs publiseringer fra februar og mai 2025.

Klagen gjaldt blant annet påstander om ensidig framstilling, manglende samtidig imøtegåelse og uklare premisser da NRK besøkte vassdraget sammen med en forsker. Grunneierne mente de ble fremstilt som miljøsyndere, og reagerte også på omtalen av et tilsyn fra 2010.

PFU la vekt på at kritikken i hovedsak var rettet mot tilsynsmyndigheten NVE, og ikke mot konkrete kraftverkseiere. Utvalget peker på at verken personer eller anlegg ble navngitt, og at publiseringene derfor ikke inneholdt sterke faktiske anklager som utløste rett til samtidig imøtegåelse.

Når det gjaldt premissene for kontakten, som også var klaget inn, mente PFU at NRK var tilstrekkelig åpne om hva saken gjaldt. Utvalget påpekte også at god presseskikk ikke innebærer krav om å opplyse om vinkling eller hvilke vurderinger kilder senere vil gjøre i publiseringen.

PFU konkluderte samlet med at NRK hadde akseptabel kildebredde.

– Viktig og god journalistikk, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

Han brukte også anledningen til å skryte av NRKs klimajournalistikk.

Men han la til at han skjønte at grunneierne følte at de burde få kommet til ordet på et tidligere tidspunkt, selv om det ikke var et krav siden kritikken i hovedsak var rettet mot NVE.

Dette ble også trukket fram av Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

– Jeg kan ikke huske at vi har utsatt på dette grunnlaget noen gang, sa sekretariatsleder Elin Floberghagen da det gikk mot «hung jury» i onsdagens første sak for Pressens Faglige Utvalg.

Utvalget fordelte seg tre mot tre i synet på om NRK skulle felles for brudd på god presseskikk for en episode av podkasten Trygdekontoret.

Dermed ble saken utsatt til et senere møte.

I den innklagede episoden intervjuer Trygdekontoret-programleder Thomas Seltzer Finn Skårderud, som etter tilsynssak har mistet autorisasjonen som psykiater. Seltzer informerte i begynnelsen av episoden om at de to kjenner hverandre godt.

«Vi er gode venner, og du har vært behandleren min i mange år. Og jeg er en støttespiller for Finn Skårderud. Det må jeg si», sier Seltzer i episoden.

En klar interessekonflikt som burde gjort intervjuet uaktuelt, mente en av klagerne bak PFU-saken.

En personlighetsdrevet subjektiv podkast, som ikke skal leve opp til de samme prinsipper som for eksempel et nyhetsprogram, har NRK svart.

Episoden ble gjenstand for to PFU-klager, fra Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan. Klagene gjaldt Vær varsom-plakatens punkter 2.2 om å verne om sin uavhengighet og 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Les mer om klagen og NRKs tilsvar på PFUs nettsider.

PFU-sekretariatet foreslo å gå til fellelse mot NRK på punkt 2.2, og å uttale at åpenheten ikke var «tilstrekkelig til at NRK oppfylte kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i denne episoden av Trygdekontoret».

Det er NRKs, ikke Seltzers, uavhengighet og troverdighet som har blitt vurdert, presiserte sekretariatsrådgiver Arild Kveldstad.

Flere av pressens PFU-representanter syntes i utgangspunktet at det ville være strengt å gå til fellelse.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad mente at kjennskap til Seltzers tidligere produksjoner gjorde at podkasten for ham landet innenfor.

– For meg bidrar det til å gi en troverdighet for hvilken sjanger dette er, sa Ljøstad.

– Jeg synes NRK har satt seg i en utrolig situasjon her. Jeg har ikke sett mange nyere intervjuer av Skårderud. Når store NRK får gjøre det, er det vennen Thomas Seltzer som får gjøre intervjuet, sa TV 2-programleder Kjetil H. Dale.

Samtidig kan det være helt greit å intervjue venner og familie, sa Dale, og pekte på at Seltzer har gjort dette mye i for eksempel tv-serien UXA. At det ble informert om relasjonen tidlig i episoden bidro også til å signalisere at episoden ikke kom til å bli et kritisk intervju, mente Dale.

– At det føles støtende for de som er påvirket av dette, at en kjendis får interjvue en annen kjendis om dette like etterpå, det forstår jeg. Men jeg er usikker på om jeg mener det er et presseetisk brudd, sa Dale.

Til slutt varslet Ljøstad, Dale og Khrono-redaktør Tove Lie at de ikke støttet forslaget om fellelse. PFU-nestleder Ellen Ophaug, som også er presserepresentant, stilte seg sammen med allmennhetens representanter i å støtte forslaget.

Dermed var utvalget, som på dagens møte mangler ett allmennhetsmedlem, helt splittet uten at noen hadde dobbeltstemme.

Momsstriden rundt VG+ handler ikke kun om skillet mellom video og tekst, men om hvordan journalistisk aktualitetsinnhold defineres.

Det sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, i et intervju med Medier24.

Dette er første gang VG-sjefen har valgt å kommentere momsstriden med Skatteetaten.

Skatteetaten vurderer å ilegge VG rundt 500 millioner kroner i etterberegnet merverdiavgift for VG+ for perioden juli 2020 til desember 2024.

– Det er viktig å korrigere inntrykket av at dette bare handler om video versus tekst. Slik vi har forstått dialogen hittil, berører saken også hvordan nyhets- og aktualitetsinnhold avgrenses mot mer tidløst stoff, sier Steiro til Medier24.

Skatteetaten opplyser til Medier24 at de på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere enkeltsaker.

Flere trønderske mediehus går sammen om å etablere Demokratifestivalen, en ny møteplass for debatt, samtaler og kultur. Festivalen arrangeres for første gang i Trondheim 7. november 2026, og skal være gratis og åpen for publikum, kommer det fram i en pressemelding.

Initiativet er tatt av sjefredaktør i Adresseavisen, Kirsti Husby, sammen med redaktørkolleger i regionen. Hun peker på behovet for fysiske arenaer for offentlig samtale i en tid preget av desinformasjon.

– I en tid preget av økende desinformasjon og konspirasjonsteorier trenger vi arenaer der folk kan møtes ansikt til ansikt for å diskutere, lytte og bli klokere sammen, sier Husby i pressemeldingen.

Festivalen legges til Trøndelag Teater, og programmet skal bestå av debatter, samtaler og kulturelle innslag. Ambisjonen er å kombinere samfunnsalvor med engasjement, og å legge til rette for møter mellom publikum, journalister og andre samfunnsaktører.

Regionredaktør i NRK Midt, Nareas Sae-Khow, understreker medienes rolle i demokratiet.

– Uavhengig journalistikk og en åpen, fri offentlig samtale er blant demokratiets viktigste bærebjelker. Vi ønsker å styrke dialogen mellom mediene og publikum, og særlig å engasjere unge, sier han.

Bak Demokratifestivalen står Adresseavisen, Trønder-Avisa, NRK Trøndelag, Polaris Media, Amedia, Norsk Redaktørforening Trøndelag, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag Trøndelag.

Festivalen er en del av Nasjonaljubileet 2030, og arrangørene har som mål at den skal bli et årlig arrangement.

Konkurransetilsynet har ikke innsigelser mot Amedias overtakelse av KildeGruppen. Dermed kan handelen fullføres, og KildeGruppen blir en del av Amedia, ifølge en pressemelding fra mediekonsernet.

Amedia vil etter transaksjonen eie 99 prosent av aksjene i KildeGruppen.

Mediehuset økte sin eierandel fra 21,5 til 34 prosent gjennom en rettet emisjon sommeren 2025. I etterkant fikk alle aksjonærer tilbud om å selge sine aksjer, en prosess som ble avsluttet rett før jul.

– Vi ser fram til å gå inn i rollen som KildeGruppens hovedeier og gleder oss til å videreutvikle selskapene sammen med dyktige ledere og medarbeidere, sier Amedias direktør for samarbeid og partnerskap, Pål Eskås, i pressemeldingen.

KildeGruppen omfatter avisene Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil Engerdal. I tillegg eier gruppen reklamebyrået Upday, Flisa Trykkeri, G 64 Vekst og 50 prosent av Kvadraturen.

Ifølge Eskås vil det i tiden fremover bli gjennomført formelle beslutninger som gjør at Amedia som ny eier kommer i posisjon i KildeGruppens styrende organer.

Bendik Solvang Cordt-Hansen (28) er ansatt i fast stilling som journalist i Eikerbladet fra januar 2026, skriver avisen i en pressemelding.

Cordt-Hansen har vært tilkallingsvikar i Eikerbladet siden høsten 2025, etter tidligere vikariater i Sande Avis og Svelviksposten. Han kom opprinnelig inn i Amedia-systemet som vikar i 2023, etter endt utdanning ved NLA.

Med ansettelsen blir han fast kollega med journalist og redaksjonsleder Natalie Nettelhorst Hognestad. Samtidig trer ansvarlig redaktør Edvard Muli Langen i større grad tilbake fra den daglige artikkelskrivingen. Langen er også ansvarlig redaktør i Sande Avis, Lierposten og Svelviksposten.

– Bendik har på kort tid utarbeidet seg et bredt og godt kontaktnettverk i vårt dekningsområde. Sammen med Natalie skal vi nå ta de nødvendige grepene for at Eikerbladet blir en solid lokalavis i den digitale fremtiden, sier Langen i pressemeldingen.

Cordt-Hansen beskriver høsten som krevende, men lærerik.

– Det å gå rett inn i saker om kommunekutt og ras har vært en ilddåp som har gitt mersmak. Jeg er veldig motivert for veien videre, og ser fram til å skape en levedyktig og god lokalavis sammen med resten av redaksjonen.

– Jeg synes det er unødvendig og støtende at dere skal skrive om dette. De skal forklare seg i retten om det. Det er i strid med hensynet til fornærmedes rett til privatliv, og det oppleves som støtende å være så eksplisitt, sier Mette Yvonne Larsen til VG.

Avisa omtaler tirsdag omstendigheter rundt et intimt bilde som skal belyses i retten når straffesaken mot Marius Borg Høiby starter i Oslo tingrett neste uke.

I artikkelen grunngir VG publiseringen med at opplysningene belyser aspekter ved straffesaken, er relevante for å forstå den og gir innsikt i hvordan etterforskningen har utviklet seg.

Avisa understreker at både forsvarer og bistandsadvokat har fått anledning til å uttale seg.

Pressefotografenes Klubb har publisert liste over hvem som kan stikke av med seieren når Årets bilde for 2025 skal deles ut senere i år.

Årets bilde deles ut i en rekke kategorier.

I fjor var det Aftenpostens Gina Grieg Riisnæs som vant hovedprisen, «Årets bilde». Riisnæs er blant de nominerte i år igjen.

Disse er nominert:

FOTO:

Krister Sørbø, NJP/Forsvarets Forum

Andrea Gjestvang, Panorama nyheter / Mare magasin

Espen Rasmussen, VG

Wilhelm Særvoll

Annemor Larsen, VG

Stig B. Hansen, Aftenposten

Lena Lislevand, NJP

Erlend Berge, Vårt Land

Fred Ivar Utsi Klemetsen, Bergens Tidende

Bjørn Langsem, Dagbladet

Matilde Solsvik, NJP

Vebjørn H. Munkvold, Frilans/Student

Helge Skodvin, Frilans/DN

Helene Mariussen, NJP

Jarle Aasland, Stavanger Aftenblad

Bjørn S. Delebekk, VG

David Engmo, Øksnesavisa

Stine Moldfjell, Universitas

Paul S. Amundsen, Frilanser/NTB

Jan-Petter Dahl, TV 2

Kyrre Lien, VG

Vegard Grøtt, Bildbyrån

Gøran Bohlin, VG

Gina Grieg Riisnæs, Aftenposten/NJP

Gisle Oddstad, VG

Truls Skram Lerø, NRK

VIDEO:

Anders Hammer, NRK

Jorunn Hatling, Inger Kristine Lee, Anja Strønen og reportasjeleder Trine Sollie, NRK

Mathias Skarpaas og Tore Martin Solheim, TV 2

Sorosh Sadat og Mariel Mellingen, TV 2

Monica Strømdahl

Frode Fjerdingstad, Oleksandr Techynskyi, Fredrik Tombra og reportasjeleder Trine Sollie, NRK

Årets jury for foto har bestått av Brian Karmark (fotojournalist i Jyllands-Posten), Pi Frisk (fotojournalist og fotoredaktør i svenske Dagens Nyheter), Jane Throndsen (direktør Fotografiska, Oslo), Javad Parsa (fotojournalist i NTB) og Linda Bournane Engelberth (fotograf og mentor i VII photo og Kristiania), mens videojuryen har vært Hanna Hjardar (fotovaktsjef i TV 2), David Skovly (vaktsjef og prosjektleder for video i NRK) og Rune Denstad Langlo (regissør og manusforfatter).

Medietilsynet må behandle Altingets to søknader om pressestøtte på nytt.

Det er klart etter at Medieklagenmenda har behandlet klage fra nisjemediet.

– Vi er glade for at Medieklagenemnda deler Altingets syn på at vi er én avis, og at søknadene våre om pressestøtte nå skal behandles på nytt av Medietilsynet. Dette har vært en svært langvarig prosess, men denne beslutningen er en grundig og nyttig gjennomgang slik at nisjemedier får tydeligere svar på hvordan dagens forskrift skal tolkes, sier Altingets sjefredaktør Veslemøy Østrem i en pressemelding Altinget har sendt ut.

Avslagsgrunnen fra Medietilsynet har vært at de mente Altinget AS ikke er ett, men flere medier, og dermed ikke kan motta pressestøtte grunnet krav om at et medieselskap som kan motta tilskudd bare kan utgi «ett nyhets- og aktualitetsmedium».

Men klagenemnda ser annerledes på saken:

«Etter en samlet vurdering har Medieklagenemnda kommet til at Altinget.no er ett nyhets- og aktualitetsmedium, som utgis av Altinget AS», heter det i uttalelsen fra nemnda, som konkluderer med at tilsynet avslag ikke baserer seg på korrekt rettsanvendelse.

«Vedtaket må dermed oppheves, og saken sendes tilbake til Medietilsynet for ny behandling», er konklusjonen fra nemnda.

Sjefredaktør Østrem sier at de nå ser frem til en rask avklaring fra Medietilsynet.

Tidligere dekning fra Journalisten viser at avklaring ikke nødvendigvis kommer umiddelbart: Nisjeavisa Shifter venter fremdeles på avklaring om sin pressestøttesøknad, ganske nøyaktig ett år etter at klagenemenda opphevet avslaget.

Washington Post har ombestemt seg og vil likevel sende et lite team journalister til vinter-OL, etter først å ha besluttet å droppe fysisk tilstedeværelse under lekene, skriver New York Times.

Ifølge avisen hadde Washington Post opprinnelig planlagt å sende over et dusin journalister til OL. Fredag, mindre enn tre uker før lekene starter, fikk sportsjournalistene beskjed om at ingen ville bli sendt.

Nå er beslutningen reversert, og avisen planlegger å sende fire journalister til OL. En talsperson for Washington Post bekrefter overfor New York Times at avisen vil sende «en liten gruppe».

Internt skal beslutningen om å nedprioritere OL ha kommet overraskende, ettersom avisen allerede hadde bestilt flybilletter og brukt rundt 80.000 dollar på overnatting i Italia, der vinter-OL arrangeres.