VG ga Vendela Kirsebom mellomnavnet «Birgitta»: – Har beklaget

Medlemmer i Kringkastingsrådet stilte seg sterkt kritisk til intervjuet der Debatten-programleder Fredrik Solvang intervjuet en tidligere tillitsvalgt som fortalte om et forhold med Fellesforbundet-leder Jørn Eggum, skriver Kampanje.

Rådsmedlemmene reagerte blant annet på intimitetsgraden i spørsmålene om den seksuelle relasjonen, skriver avisa, og siterer redaktør Ole Eivind Henden i NRKs nyhetsdivisjon:

– Vi tar selvkritikk på at vi ikke traff godt nok med dette intervjuet. Jeg synes refleksjonene fra rådet er interessante fordi de forteller noe om hvordan publikum kan oppleve en sånn seanse.

– Det har ikke vært en helt morsom formiddag, sier Vendela Kirsebom til Journalisten.

Hun understreker imidlertid at ting er ordnet opp i, og at VG har beklaget og gitt beskjed om at de er lei seg for feilen de gjorde torsdag morgen.

I en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham ble det gjengitt to falske sitater, og Kirsebom ble også feilaktig tildelt mellomnavnet Birgitta.

Ifølge VG har de hittil ikke fått klarhet i hvor sitatene stammer fra.

– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort og det er ikke hyggelig, skriver Kirsebom i en sms til Journalisten.

Det kan være farlig, belastende og ødeleggende for den det treffer, og det var henne denne gangen, sier hun. Kirsebom legger til at hun har lagt saken bak seg, og understreker at alle kan gjøre feil.

– Men i et prinsipielt perspektiv er journalister noe jeg heier på, ikke KI!

Norsk Presseforbund har nedsatt et utvalg som skal utrede det presseetiske redaktøransvaret.

– Utviklingen i mediebransjen kan utfordre redaktøransvaret, som er et grunnleggende prinsipp i Vær varsom-plakaten. Jeg er derfor veldig fornøyd med at vi har fått med oss et høyt kompetent utvalg til å utrede dette. Arbeidet vil forhåpentlig føre til gode diskusjoner i bransjen fremover, sier generalsekretær Elin Floberghagen til Norsk Presseforbunds nettside.

I Vær varsom-plakaten slås det blant annet fast at:

«Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering».

Utvalget er bedt å særlig vurdere:

• På hvilke områder kan det presseetiske redaktøransvaret utfordres fremover?
• Hvordan kan redaktøransvaret bevares og styrkes, gitt ulike scenarier?
• Hvordan kan utvikling med personalisert og algoritmestyrt innhold påvirke redaktøransvaret?
• Hvordan sikre at publikum alltid forstår hvem som har redaktøransvaret?
• Krever et reelt ansvar at redaktøren er kjent med alt som publiseres og også kan redigere/slette/kontrollere?

Utvalget består av:

• Gard Steiro, VG – leder
• Karianne Solbrække, TV 2
• Dag Idar Tryggestad, Norsk Journalistlag
• John Kvadsheim, Amedia
• Bjørn K. Bore, Vårt Land
• Kirsti Husby, Adresseavisen
• Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening
• Elin Floberghagen er sekretærer for utvalget.

Nettavisene TU og Digi har fra i dag et nytt visuelt uttrykk, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye identiteten er utviklet i samarbeid med designbyrået Kurppa Hosk.

– Å jobbe med TU Media har vært et superspennende samarbeid, hvor vi sammen har forent 170 års historie med et fremtidsrettet visuelt uttrykk, sier Hallvard Bache i Kurppa Hosk.

– Dette handler ikke bare om design, men om å ta med oss det beste fra historien og gjøre det tydelig for dagens brukere – i en tid der teknologi, data og innsikt blir stadig viktigere, sier Nina Sofie Ellingsen, kommersiell direktør i TU Media.

Den nye profilen er nå tatt i bruk på TU og Digi og rulles fortløpende ut i TU Medias øvrige redaksjonelle og kommersielle flater.

I en artikkel om en merkekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham, publiserte VG sitater som Kirsebom ikke hadde uttalt.

Det kommer frem i en rettelse nederst i VGs artikkel, som også er publisert på MinMote.

«I en tidligere utgave av artikkelen gjenga VG to sitater som ikke var blitt sagt, samt et mellomnavn på Vendela Kirsebom som ikke medførte riktighet. Her har det skjedd en feil ved bruken av AI, og burde vært kvalitetssikret bedre», heter det i rettelsen.

Redaksjonell leder Randi Midtskog i VG Rampelys uttaler til Journalisten at avisa har beklaget overfor Kirsebom.

Torsdag ettermiddag kunne VG ikke med klarhet si hvordan de nå slettede sitatene havnet i artikkelen.

– Nei, dessverre. Vi går opp nå hvor sitatene kommer fra og hva som skjedde.

NRK AS avsluttet 2024 med et underskudd på 129 millioner kroner. Det viser årsregnskapet, skriver Medier24.

Ifølge økonomidirektør Andreas Norvik i NRK er det to hovedårsaker til dette:

NRK skal flytte, noe som blant annet krever utskifting av teknologi – og det andre er kostnader knyttet sluttpakkene som ble innvilget ved årsskiftet.

– Til sammen utgjør dette drøyt 140 millioner. Da har vi egentlig et overskudd på cirka 24 millioner på driften, forteller han til Medier24.

Totalt hadde NRK utgifter på 6,9 milliarder kroner i 2024, en økning på 4,4 prosent fra året før, skriver Medier24.

NRK gjør tiltak etter at logoen til likørmerket Baileys var synlig på slutten av sendingen fra Eurovision-semifinalen sendt tirsdag 13. mai, omtaler VG.

– NRK ønsker ikke å ha denne logoen med i vår sending og iverksetter nå tiltak for å få den bort. Vi går i gang med å se på tekniske løsninger for fjerne den og håper det lar seg gjøre til dagens sending, skriver prosjektleder Mads Tørklep til avisa.

De såkalte persontallene for årets første kvartal, som gir en pekepinn på «gjennomsnittlig daglig dekning» for norske aviser, ble lagt ut på Medietall.no torsdag.

På digital lesning overgår få aviser egne tall fra samme kvartal i fjor.

VG i toppen blant nettavisene har en nedgang fra 1,99 til 1,95 millioner. NRK på andreplass beveger seg fra 1,48 til 1,44 millioner, Dagbladet på tredje fra 1,21 til 1,11 millioner.

Blant de som faktisk kan vise til økning det siste året, har E24 økt fra 545.000 til 579.000. Aftenposten øker fra 355.000 til 379.000.

Styret i Fjordenes Tidende AS har tilsett Svanhild Breidalen (53) som ny ansvarleg redaktør og dagleg leiar.

Breidalen kjem frå stillinga som konstituert redaktør i Fjordenes Tidende og har lang erfaring som journalist og redaksjonssjef i same mediehus.

– Å få lov til å leie ei avis som eg har jobba og trivst i 15 år, er både ei ære og eit stort ansvar. Eg er glad i lokaljournalistikken og plassen eg bur på, og no får eg moglegheita til å utvikle noko eg verkeleg trur på saman med folk eg både likar og respekterer, seier Breidalen i ei pressemelding.

Fjordenes Tidende er heileigd av Sunnmørsposten, og er ein del av mediekonsernet Polaris Media.

Den nye redaktøren startar i stillinga 15. mai.

– Vi er særs nøgd med tilsettinga av Svanhild Breidalen som ny eineleiar i mediehuset. Ho har lang erfaring, digital kompetanse og kjenner lesarane, nærmiljøet og næringslivet godt. Med Svanhild i sjefsstolen har vi alle mogelegheiter til å ta nye steg og gi lesarane god og truverdig journalistikk på alle plattformer, seier styreleiar Frank Støyva Emblem.

Etter fire og et halvt år som ansvarlig redaktør og daglig leder i Sogn Avis, har Arve Uglum (50) takket ja til å bli kommunikasjonssjef i Helse Førde.

Det er Sogn Avis selv som melder om dette.

– For det første har eg alltid drøymt om å runda bransjen, og få jobba med kommunikasjon. Ein like freistande organisasjon å gjera det i, med slike vilkår som eg får no, er det vanskeleg å førestilla seg at eg får igjen. Det er ein stor kommunikasjonsjobb, som gir meg høve til å halda fram å bu i Sogndal. Rett nok med ein del pendling til Førde, men det har eg gjort i store delar av livet før, så det skal eg takla bra, sier Uglum til egen avis.

Han legger til at en annen grunn til at han nå forlater journalistikken og redaktørrollen, er at det er krevende å være redaktør i et samfunn hvor han «kjenner alle».

– Eg har levd godt med det, men må innrømma at tanken på å skulla tilbringa dei resterande 17 åra av mitt arbeidsliv her høyrest slitsamt ut. Då må eg ta eit val no, medan eg er attraktiv.

Uglum kom til Sogn Avis etter over 20 år i NRK, de siste årene som programleder for «Der ingen skulle tru at nokon skulle bu».

Det bekrefter leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Grøttum, overfor Journalisten. Det er prøveprosjektet «Mistenkt» som avsluttes.

«Mistenkt» er et videokonsept i høydeformat, der Håvard K. Hansen er programleder og krimkommentator Øystein Milli fungerer som ekspert.

– Mistenkt var et prøveprosjekt som vi har valgt ikke å gå videre med. Vi har vært fornøyd med prosjektet og leveransene, men samtidig står vi i en tid hvor vi må prioritere tøffere og da må vi også gjøre valg som koster. Dette ble et slikt valg, sier Grøttum til Journalisten.

VG har i stedet valgt å samle krefter rundt satsingen på Krimpodden – en satsing som lykkes svært godt på en rekke strategisk viktige områder for VG, sier hun.

Krimkommentator Milli, som også er sentral i Krimpodden-satsingen, sier til Journalisten at han har hatt stor glede av å jobbe med «Mistenkt» og at han personlig synes det er leit programmet legges ned.

– Samtidig er testing av konsepter en naturlig del av medievirkeligheten i 2025. Det er ikke gitt at alle formater har livets rett. Det har jeg ingen problemer med, det tror jeg ikke at man kan for å jobbe i vår bransje i 2025, sier Milli.

Han legger til at han har erfart at ting kan snu, og at «Krimpodden» lå brakk i tre år etter at den ble startet i 2017, før den igjen fikk nytt liv.

– I dag er den en av landets største podkaster. Jeg har også jobbet med TV-prosjekter som har fått nei og så et ja - eller aldri kommet lenger enn til en pitch, avslutter han.

Tidligere journalist og redaktør Jane Throndsen har sagt opp sin stilling i Schibsted, melder Kampanje.

– Jeg har søkt lykken utenfor Schibsted, og har noe veldig spennende på gang, sier Throndsen til Kampanje.

Throndsen kom til VG i 2012, og har vært sjef for avisas magasiner, og fra 2015 også med ansvaret for VG+.

I fjor gikk hun til eier Schibsted og fikk tittelen Senior Vice President med ansvar for Engagement, Communication & Employer Branding.

Throndsen også bakgrunn som journalist og redaktør i Dagbladet.

«Det er på tide å ta internett tilbake. Det er på tide å gi oligarkene sparken der du kan», skriver Vårt Land i en lederartikkel med tittelen «Jeff Bezos, du har sparken!».

Teksten begynner med å fortelle at avisen denne uka bytter publiseringssystem.

«Som så mange andre aviser verden over skifter vi til det norske systemet Labrador.

Dermed vinker vi farvel til Arc, publiseringssystemet til Washington Post, som eies av teknologioligarken Jeff Bezos. Han pekte seg svært negativt ut da han i fjor blandet seg inn i den amerikanske avisens dekning av presidentvalget. Nylig nektet avisen å publisere en karikaturtegning der Bezos ble parodiert sammen med andre oligarker. Det er visst ikke bare Muhammed som er for hellig til å parodieres lenger.»

Lederen fortsetter:

«Vårt Lands bytte av system er ikke en politisk protest. Vårt Land skifter til norske Labrador fordi systemet er bedre enn Arc. Men i disse dager føles det godt å få et oligark-eid selskap mindre på leverandørlista.»

Til opplysning: Journalisten benytter også publiseringsløsningen til Labrador CMS.

Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) har fått finansiering fra Amediastiftelsen til et toårig utviklingsprosjekt som skal styrke og videreutvikle undersøkende journalistikk i lokalaviser over hele Norge.

Det opplyser SUJO.

Amediastiftelsen bidrar med 2,3 millioner kroner. Totalbudsjettet er cirka 3,3 millioner.

Prosjektet ledes av Fredrik Bjerknes, førstelektor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er også landets første doktor i undersøkende journalistikk.

– Dette er ikke tradisjonelt forskningsprosjekt. Det er et praksisrettet utviklingsprosjekt. Så hovedhensikten er å utvikle ny kunnskap som kommer SUJO og mediebransjen til å gode, sier Bjerknes.

– I dette utviklingsprosjektet skal vi både intervjue og observere journalister og redaksjonelle ledere som driver med undersøkende journalistikk. Grunnen til at vi skal gjøre begge deler, er fordi vi ønsker å samle inn ulike former for empiri. Gjennom intervjuer får vi tilgang til hvordan de tenker og vurderer sitt arbeid med undersøkende journalistikk. Når vi observerer dem får vi informasjon om hva de faktisk gjør. Å sette disse to datakildene sammen tror jeg kan åpne opp for mange interessante analyser, fortsetter han.

Bjerknes forteller videre at et mål er å kartlegge redaksjonelle erfaringer slik at mediebransjen selv blir mer bevisst på både best practice og gjeldende problemområder.

Utviklingsprosjektet begynner formelt høsten 2025, men forarbeidet er allerede godt i gang.

Gjennom prosjektet «TrustEd Voices – Building Youth Agency through Media & Ethics» får 20 svenske skoler gratis tilgang til publiseringsverktøyet Mobile Stories og tilhørende undervisningsmateriell. Det gjør at elevene kan lage artikler, podkaster og videoer, og lærer i prosessen om faktasjekk, opphavsrett og etiske publiseringsregler.

Prosjektet er finansiert av Schibsted-eier Stiftelsen Tinius.

Bak initiativet står den svenske organisasjonen Voice4You, grunnlagt av journalistene Charlotta Bergseth og Jenny Sköld, som også har utviklet Mobile Stories.

– Desinformasjon og polarisering risikerer å svekke unges engasjement og tillit til demokratiet. Gjennom å bruke pedagogiske verktøy til å lage troverdig innhold selv, lærer de å kjenne igjen kvalitet også i andres publiseringer, sier Jenny Sköld, styreleder i Voice4You, i en pressemelding.

– Vi er glade for å støtte et initiativ som gir unge gode verktøy for å forstå journalistikkens betydning og finne sin egen stemme i offentligheten. Mobile Stories kombinerer forståelse for journalistikk og presseetikk med praktisk erfaring på en måte som styrker både kildekritikk og demokratisk deltakelse, sier Kjersti Løken Stavrum, daglig leder i Stiftelsen Tinius.

Hun legger til:

– Det gir unge innsikt i hva som kjennetegner troverdig innhold – både det de selv skaper og det de møter som mediekonsumenter. Det er helt i tråd med vårt formål om å verne om frie og uavhengige medier av høy kvalitet.

Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund, på vegne av pressen som følger saken der Gjert Ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av sine barn, har onsdag levert anke på avgjørelsen om fremdeles stenging for innsyn i forklaringen til kona Tone Ingebrigtsen.

I anketeksten peker NP-rådgiver Sindre Granly Meldalen på at Sør-Rogaland tingrett selv har bemerket at det ikke foreligger taushetsplikt for partene, at det ikke er forbudt å gjengi informasjonen, og at pressen kan «tilegne seg informasjon fra partene og også videreformidle denne informasjon».

«Dette taler med styrke for at det er forsvarlig at det også gis innsyn til pressen», står det i anken.

Samtidig er denne bemerkningen fra tingretten svært problematisk, står det videre:

«Det domstolen i praksis gjør her er å henvise pressen til å jakte på det som folkelig blir omtalt som «lekkasjer». Det er ikke snakk om «lekkasjer» av taushetsbelagt materiale, slik domstolen redegjør for, men dette gjør at sakens parter som ønsker å gi ut den aktuelle informasjon får muligheten til å styre informasjonsstrømmen - både hva som gis ut og til hvem. Når retten legger slike rammer til grunn for hva som kan formidles og ikke formidles fra lukket rett, overlater man det samtidig til tilfeldighetene hva allmennheten kan få av informasjon. Det er – i et rettssikkerhetsperspektiv – ikke betryggende», står det i anken.

Hele anken kan leses her (PDF).

Tone Ingebrigtsen sa klart ifra om at hun nektet å forklare seg i retten, med mindre det ble gjort bak lukkede dører.

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken. Hovedforhandlingen er inne i sin siste uke.

Generalforsamlingen til Polaris Media vedtok tirsdag styrets forslag om å dele ut 1,1 milliarder i utbytte, skriver selskapet i en pressemelding.

Av dette er én milliard kroner et tilleggsutbytte i forbindelse med at Polaris solgte seg ned i Vend Marketplaces ASA (tidligere Schibsted Marketplaces) høsten 2024. 98 millioner kroner et ordinært utbytte.

Utbyttet utbetales 21. mai.

I februar i år solgte Polaris aksjer i Vend for ytterligere 500 millioner kroner. Etter nedsalget har Polaris en beholdning på 3,2 millioner aksjer i Vend, med en markedsverdi på i overkant av én milliard kroner ved børslutt i tirsdag.

Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av første kvartal 1,6 milliarder kroner.

– Vi har en solid finansiell stilling som gir oss handlekraft og fleksibilitet. Ambisjonen er å utvikle Polaris Media videre, gjennom både organisk vekst og strukturelle muligheter i mediemarkedet, sier konsernsjefen Per Axel Koch i en pressemelding.

Polaris Media rapporterer en driftsresultat (ebitda) på 28 millioner kroner i første kvartal 2025, justert for engangskostnader på to millioner kroner.

Det er 10 millioner kroner lavere enn i tilsvarende periode i fjor.

«Fortsatt nedgang i annonseinntektene og et negativt resultatbidrag på fem millioner kroner fra investeringen i Helthjem Netthandel, hvor Polaris Media eier 34 prosent, er hovedårsakene til resultatnedgangen», skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Mediehusene våre lykkes fortsatt godt digitalt, både i Norge og Sverige. Vi er fornøyde med at de samlede brukerinntektene har økt med 5 prosent og digitale brukerinntekter med 16 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Antall digitale abonnement var 438.000 ved kvartalets slutt, en økning på 11 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Heldigitale abonnement utgjør nå 70 prosent av konsernets samlede abonnementsmasse på 627.000, mot 64 prosent ved utgangen av første kvartal i fjor.

Annonseinntektene i første kvartal endte fire prosent lavere enn samme periode i fjor. De er annonseinntektene fra papir som faller, mens de digitale annonseinntektene vokste med fem prosent.

– Fallende annonseinntekter har vært en utfordring for konsernet gjennom hele 2023 og 2024. I likhet med siste kvartal av fjoråret, var imidlertid utviklingen i årets første kvartal mer stabil enn i perioden januar til september 2024. Det er også positivt at vi nå har to strake kvartaler med vekst i de digitale annonseinntektene. Vi jobber målrettet for å øke den digitale veksten ytterligere, sier Koch.

Flere enn 230 palestinske journalister og mediefolk har blitt drept i israelske angrep i Gaza siden oktober 2023, omtaler NTB, og viser til en rapport fra Cost of War, et prosjekt ved The Watson Institute for International and Public Affairs ved det amerikanske Brown-universitetet.

Antallet overgår tallet på journalister som er drept i første og andre verdenskrig, Vietnam-krigen, Korea-krigen, krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet og krigen i Afghanistan etter 11. september 2001.

Blant annet Irak-krigen, som kostet 285 journalister og mediefolk livet, er holdt utenfor sammenligningen med henvisning til at den varte i 22 år.

Rettelse: Tittel er endret. Rapporten omfatter ikke «alle andre kriger», men sju utvalgte kriger.