Studvest har fått to nye redaktører

Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, mottar Axel Springer-prisen 2025 for sitt bidrag til den digitale transformasjonen og sitt budskap om at teknologi skal tjene menneskeheten—ikke omvendt, skriver mediekonsernet Axel Springer i en pressemelding.

Ifølge Mathias Döpfner, konsernsjef i Axel Springer, personifiserer Altman innovasjon med dybde og refleksjon.

– Hans arbeid i OpenAI har forvandlet hvordan vi tenker om teknologi og hvordan den kan styrke menneskets evner. Vi er stolte av å hedre Sam Altman med Axel Springer-prisen, sier Döpfner.

OpenAI står blant annet bak ChatGPT.

Altman blir den niende mottakeren av Axel Springer-prisen, som tidligere er tildelt navn som Mark Zuckerberg, Tim Berners-Lee, Jeff Bezos og Volodymyr Zelenskyj.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer eier blant annet tyske Bild Die og Welt, og amerikanske Politico og Business Insider.

Prisutdelingen finner sted i Berlin 24. september.

Subjekt-gründer og -redaktør Danby Choi er klar for en ny konkurransereality:

Choi er blant deltakerne i den kommende sesongen av «Skal vi danse», melder TV 2 i en pressemelding.

Redaktøren har tidligere deltatt i «Spillet» og «71 grader nord team», for ikke å glemme «Maskorama».

Også programlederne Desta Marie Beeder og Bernt Hulsker er å finne på deltakerlisten for danseprogrammet, som gjør comeback på tv-skjermen i oktober etter ett års pause.

Oset var ansvarlig redaktør i Gjengangeren fra 1968 til 1981. Han ble 91 år gammel. Oset sovnet inn lørdag kveld, opplyser familien til Gjengangeren.

«Hans-Christian Oset var en synlig mediemann. Gjennom alle årene som journalist og redaktør holdt han fast ved lokalavisens oppdrag: å være en tydelig stemme for byen og menneskene som bor her. Han var kjent også for sin evne til å formidle med varme, nysgjerrighet og glimt i øyet», skriver Gjengangeren-redaktør Torgeir Lorentzen.

Oset var en redaktør som ikke bare rapporterte, men som fortalte historier som bandt folk tettere til lokalsamfunnet sitt, skriver Lorentzen, som beskriver Oset som en bauta både i Gjengangeren og lokalsamfunnet.

I januar anbefalte et dansk medieansvarsutvalg å innføre et medieombud som en offentlig finansiert funksjon.

Nå uttaler kulturminister Jakob Engel-Schmidt at han går inn for forslaget, skriver danske Journalisten.

Ombudet er tenkt å fungere som et uavhenig, offentlig organ som blant annet skal ha kompetanse til å føre ærekrenkelsessaker som reises mot medier.

Senere mandag omtaler danske MediaWatch at forslaget akkurat nå har politisk flertall, med støtte fra Socialdemokratiet og Venstre i tillegg til kulturministernes Moderaterne.

NRK vil i forbindelse med valgkampen teste ut effekten av å annonsere for NRK-produksjonene «Mørch og makta» og «Partiguiden» i Amedias nettaviser.

«Målet er å bidra til at enda flere oppdager NRKs valginnhold og får god informasjon om de ulike partiene», skriver NRK i en pressemelding.

– NRK ønsker å hjelpe velgere med å forstå de politiske partiene og ta informerte valg. «Mørch og makta» og «Partiguiden» gir begge god informasjon om partiene, men fra litt ulike vinkler. Vi tror mange kan ha nytte av dette, og for å nå enda flere vil vi derfor teste annonser i Amedias nettaviser, sier Christine Viland, markeds- og kommunikasjonssjef i NRK, i pressemeldingen.

Annonsene finansieres med en byttehandel. NRK får tilgang til utvalgte annonseflater og Amedia overtar rettighetene til ulike friidrettseventer rundt om i Norge.

– Folk stoler på mediene, og det gir annonsemodellen til redaktørstyrte medier god kraft. Vi er spesielt nysgjerrig på om Amedias lokale tilstedeværelse, gode førstepartsdata og ferske ungsatsning, kan bidra til å styrke og supplere NRKs egne kanaler. Dette er noe av det vi håper å få vite mer om gjennom denne testen, sier Viland og legger til:

– NRK har alltid en ambisjon om å teste ulike virkemidler, lære av andre og utvikle vår promotering. Denne testen er en naturlig videreføring av det. Nå prøver vi dette én gang for å lære. Vi skal deretter vurdere om dette er noe vi vil fortsette med.

Også Amedia mener dette er et samarbeid som er vinn-vinn for mediene:

– Vi er veldig fornøyde med at en sterk redaksjonell merkevare som NRK bruker Amedias flater for å nå det norske folk, sier Christian Thu, direktør for nasjonalt salg i Amedia.

– Det er bra for mediemangfoldet og ikke minst samfunnsoppdraget til norske redaktørstyrte medier, at mediene spiller på hverandres styrker, legger han til.

I en måned fremover tilbyr TV 2 gratis nyhetsabonnement på TV 2 Play, skriver mediehuset i en pressemelding.

TV 2s sjefredaktør og administrerende direktør, Olav T. Sandnes, sier i en pressemelding at mediehuset har valgt å gjøre dette for å nå de unge.

– Det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å tilby nyheter til unge på deres premisser. Derfor vil mer av TV 2s valgdekning i år, særlig på TV 2 Play, være av og for unge, forsetter Sandnes.

Tilbudet lanseres sammen med TV 2s nye debattprogram for unge, «Versus».

– Mye av nyhetskonsumet og diskusjonen blant unge skjer i ekkokamre på sosiale medier. Vi i de redaktørstyrte mediene har et ansvar for å ta diskusjonene der på alvor, samtidig som vi tilfører nyanser og fakta som ofte mangler i sosiale medier. Nå gjør vi det også mer tilgjengelig ved å tilby alt valginnholdet gratis, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække.

«Versus» vil bli ledet av Julie Thorsen, som til vanlig jobber som sosiale medier-reporter i TV 2.

Ifølge pressemeldingen vil programmet la noen av Norges mest høylytte stemmer diskutere de mest betente påstandene fra sosiale medier.

Som eksempler på temaer, nevner TV 2:

Har feminismen gått for langt? Er innvandring en for stor belastning for Norge? Og er skatteflyktninger unnasluntrere?

– I en tid hvor unge er lei av det sterile og oppstilte, er det helt gull at TV 2 nå velger å satse på et program som dette. Sosiale medier har gitt et utrolig spillerom for å uttrykke meninger og ikke minst komme med kritikk, så jeg gleder meg til å få det opp og frem i lyset, slik at det kan debatteres på ekte, sier Thorsen.

– Det er litt underlig å tenke på at dette er den siste valgkampen som jeg er med på å dekke, sier Arill Riise til TV 2.

I november logger han av og slutter i TV 2. I desember fyller han 67 år.

– Den turnusen vi har nå, med to uker morgen og så to uker kveld … Jeg tror ungdommen skal få holde på med det. For det er ganske tøft, altså, sier Riise.

– Du står opp i halv fem-tiden, så går du på vakt halv seks. Når du er ferdig klokka tolv, så må du planlegge neste dag. Jeg har ofte tatt jobbtelefoner i 23-tiden. Det at vi er såpass på i en knallhard turnus, det medvirker til at du tenker: «Nå er du 67, nå kan du stoppe».

I intervjuet med TV 2 forteller Riise at han har noen planer for tiden som kommer.

– Jeg ser fram til å ha tid til å skrive flere bøker og takke «ja» til oppdrag som TV 2-jobben har satt begrensninger for. Enten det nå er debattledelse i andre sammenhenger, å lede konferanser, holde foredrag, middager for næringslivet eller å ha standupshow.

Den profilerte reporteren og spaltisten Dan Barry ved New York Times er blant trekkplastrene når konferansen Fortellingens Kraft arrangerer Fortellerkvelden i Bergen onsdag 17. september, opplyser konferansen.

Marte Kaasa Arnsten fra NRKs Nyhetsmorgen skal lede kvelden, som starter med en sit down med franske David Castello-Lopes.

Blant deltakerne i en påfølgende panelsamtale finner vi altså Dan Barry, i tillegg til krimreporter Christopher Goffard fra Los Angeles Times, VG-sjef Gard Steiro, tidligere TV 2-korrespondent Øystein Bogen og NRK-korrespondent Tove Bjørgaas.

Tema for kvelden skal være:

«Hvilke historier forteller vi, og hvilke tør vi fortelle? Hvordan påvirkes vi av fake news, hat/hets, manipulasjon fra ulike aktører, også statlige, og ikke minst – hvordan endrer kunstig intelligens landskapet for historiefortelling? Hvordan påvirker KI mediebransjen i en krevende tid, og hvordan kan vi best forholde oss til det? Hvilke prioriteringer gjør ledere, og hvordan skal bakkemannskapet forholde seg til det?»

Fortellingens Kraft, som fokuserer på den fortellende journalistikken, går av stabelen fra 17. til 19. september i år. Se hele programmet på nettsidene deres.

Mangeårig Aftenposten-journalist Thomas Spence gir i disse dager ut boka «Demokrati til salgs: Myter, metoder og knep i kommunikasjonsbransjen» på Dreyer forlag.

Boka tar særlig for seg forholdet mellom politikk og kommunikasjonsbransjen:

«Bak politiske vedtak og nyhetsoppslag skjuler det seg ofte et maktspill der kommunikasjonsbyråer og strategiske rådgivere trekker i trådene. Dette er historien om hvordan politikk utformes utenfor offentlighetens lys, gjennom lekkasjer og nøye planlagte budskap», beskrives det fra forlagets side.

Spence har jobbet i Aftenposten siden 1994, blant annet som London-korrespondent. Fra 2009 til 2017 var han nestleder og senere leder for Norsk Journalistlag.

Rehn Jensen er ansatt i Labrador CMS, der hun skal jobbe med onboarding av nye kunder og journalister, veiledning og brukerstøtte for avisredaksjoner både i Norge og internasjonalt. Det kommer frem i en pressemelding.

Våren 2023 sluttet Jensen i over 13 år i NRK. Siden har hun jobbet med avisredigering på Amedia sin fellesdesk i Lillestrøm ved siden av et bokprosjekt.

I NRK jobbet Jensen både som journalist, forsideredigerer og researcher, før hun de siste årene var en del av teamet som drifter og videreutvikler journalistenes publiseringsverktøy.

– Christine har en perfekt kombinasjon av forståelse for nettjournalistikk og arbeidsprosesser i media. Dessuten forstår hun logikken i store mediehus. Hun kan også oversette til et språk utviklere forstår, sier Jan Thoresen som er CEO i Labrador CMS, ifølge pressemeldingen.

Jensen startet i jobben 11. august.

– Jeg er veldig glad for denne muligheten. Som journalist og forsideredigerer har jeg vært innom mange ulike publiseringsløsninger, men ingen kan matche Labrador. Både fleksibiliteten og brukervennligheten er i en egen liga, så dette systemet gleder jeg meg til å dele med flere, sier Jensen.

Hun blir en del av en internasjonal hybridarbeidsplass, med kontorer hos Mesh Nationaltheatret, og ansatte både i Europa, Taiwan, Filippinene og USA.

Labrador brukes av medier som Dagbladet, TV2, Dagsavisen, Morgenbladet og Journalisten, men har også en sterk global tilstedeværelse – med over 350 aviser i 20 forskjellige land. Denne høsten planlegges lanseringer i Skandinavia, Estland, UK, Tyskland, Tsjekkia, Japan, Korea og USA, heter det i pressemeldingen.

Alle norske elever fra 4. til 10. trinn får nå fri tilgang til Aftenposten Junior skole og Aftenposten skole frem til 9. september. Det kommer frem i en pressemelding.

Målet er å styrke demokratiforståelsen gjennom alderstilpassede nyheter, som et alternativ til algoritmestyrte nyhetsstrømmer fra sosiale medier, skriver Aftenposten.

Rundt 150 000 elever har allerede hatt tilgang til tjenestene, men nå åpnes de for alle – totalt over 400 000 barn og unge. Tilbudet er utviklet av Aftenposten og Gyldendal, og inneholder journalistikk for elever og lærere, med pedagogiske oppgaver og koblinger til læreplanene. Innholdet finnes på norsk, samt oversettelser til engelsk, tysk, fransk, spansk og flere minoritetsspråk.

– Vi vil gi alle skoleelever mulighet til å følge nyhetsbildet i valgkampen. Det gjør det lettere å forstå hva som skjer rundt dem og diskutere hva demokrati betyr i praksis, sier Audun Solberg, redaktør for avis og forlag i Aftenposten.

Tilbudet er reklamefritt og skiller seg fra nyheter laget for voksne ved at språk, tematikk og presentasjon er tilpasset elevenes forkunnskaper og læringsmål.

Tall fra Medietilsynet viser at fire av fem barn og unge får nyheter via sosiale medier, og at to av tre 13–18-åringer nylig har sett saker de mistenkte var falske – oftest i sosiale medier, heter det i meldingen.

– Demokratiet styrkes når unge får et språk for å diskutere og forstå det som skjer rundt dem. Vi vet at mange lærere bruker disse tjenestene nettopp for å trene kildekritikk og stimulere til engasjement, og det kommende valget gjør det jo ekstra aktuelt å ta opp dette i undervisningen, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior.

Polaris Media leverte en EBITDA på 78 millioner kroner i andre kvartal, justert for 7 millioner kroner fra eiendomssalg. Resultatet er 10 millioner lavere enn i fjor, hovedsakelig på grunn av svakere utvikling i Sverige.

Det kommer frem i en pressemelding.

I Norge økte resultatet med 10 millioner kroner, drevet av 7 prosent vekst i brukerinntektene.

– Vi er godt fornøyde med resultatet i våre norske mediehus. Vi har over flere år lyktes godt med de digitale brukerinntektene, og denne positive utviklingen har fortsatt inn i 2025, sier konsernsjef Per Axel Koch.

Stampen Media i Sverige hadde en nedgang på 12 millioner kroner i kvartalet. Polaris reduserer nå bemanningen med rundt 60 årsverk.

– Dette er en nødvendig justering av kostnadene, sier Koch, ifølge pressemeldingen.

Digitale inntekter vokste samlet med 14 prosent, og for første gang kommer mer enn halvparten av annonse- og brukerinntektene fra rene digitale produkter.

– Dette er en milepæl for oss i den digitale transformasjonen, sier Koch.

Utenriksminister Espen Barth Eide stiller seg bak kravet fra norske presseorganisasjoner om at Israel umiddelbart må iverksette tiltak for å beskytte journalister i Gaza, og slippe internasjonale journalister inn. Det uttaler han overfor Journalisten.

– Over 200 journalister og mediefolk er allerede drept i Gaza, noe som gjør Gaza til det farligste stedet i verden å være reporter. Journalister spiller en avgjørende rolle i å samle og dele informasjon under væpnede konflikter og må beskyttes særskilt.

I starten av denne uka ble det kjent at fire Al Jazeera-ansatte og to frilansere hadde blitt drept av et israelsk angrep, tilsynelatende rettet mot den profilerte reporteren Anas al-Sharif.

Onsdag overleverte norske presseorganisasjoner en felles uttalelse om situasjonen for journalister på Gaza til utenriksminister Espen Barth Eide på Arendalsuka.

Journalister har gjort en spesielt viktig jobb i Gaza, hvor Israel nekter internasjonale journalister tilgang, mener Barth Eide:

– Dette gjør dem til hele verdens øyne. Når journalister angripes med overlegg er det ikke bare angrep på dem direkte, men på selve ytringsfriheten, avslutter han.

Ni internasjonale menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner, blant dem Reportere uten grenser (RSF) og Index on Censorship, har bedt Storbritannias kulturminister Lisa Nandy stanse RedBird Capitals oppkjøp av Daily Telegraph og Sunday Telegraph.

Det melder The Guardian.

Det har lenge vært usikkerhet knyttet til eierskapet i Telegraph, men i mai ble det kjent at en avtale var i boks med konsortiet ledet av amerikanske Redbird Capital.

Organisasjonene peker nå imidertid på styreleder i RedBird Capital John Thorntons forbindelser til kinesiske statsfond, og advarer om at salget innebærer risiko for mediepåvirkning og svekket åpenhet. De ber om at saken sendes til Competition and Markets Authority og Ofcom for gransking, og at eksperter på kinesisk informasjonsmanipulasjon blir involvert.

Oppkjøpet, med en anslått verdi på 500 millioner pund – nærmere 7 milliarder kroner- har møtt økt politisk motstand. Flere politikere, blant annet tidligere leder av det Det konservative parti, Duncan Smith, og Lord Alton krever nå undersøkelser av påståtte kutt i avisens redaksjonelle budsjett under oppkjøpsprosessen.

RedBird på sin side, avviser overfor The Guardian at Kina har noen rolle i oppkjøpet. De understreker at pressefrihet er en kjerneverdi. Britiske myndigheter har ikke kommentert saken.

Kultur- og likestillingsdepartementet endrer forskriften for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Det kommer frem i en pressemelding. Endringen gjør at også flere fag- og nisjemedier nå kan søke støtte.

– Dette er en gladnyhet for mediemangfoldet, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, som fremhever at slike medier ofte dekker viktige områder som ikke får bred omtale i riksmediene, som fiskeri, høyere utdanning, rettsvesen og arbeidsliv.

Ordningen åpnes ved at forskriftens vilkår knyttes til virkeområdet i medieansvarsloven, noe som gjør at flere redaktørstyrte medier kan søke støtte til digital utvikling og innovasjon.

Tidsskriftet Jaja, som har kommet ut siden 2023, har i disse dager lansert sin første utgave på papir.

Helt siden oppstarten har redaksjonen fått spørsmål fra lesere som har ønsket seg tidsskriftet på papir, skriver redaktør Tora Hope i en e-post til Journalisten:

– Med Jaja på papir får ein den roa rundt lesinga som tekstane og lesarane fortener og ynskjer seg. Ein kan bruke tida ein treng, vende tilbake og ta opp att tråden.

Tidsskriftet, som er startet av Jakob Sande - senter for forteljekunst i Fjaler, skal få fram mer allsidige fortellinger fra bygd og by, med trykk på et ruralt perspektiv. Tekstene er i ulike sjangre – poesi, noveller, essays, reportasjer med mere.

Tiddsskriftet fortsetter med digitale utgaver på nettsidene.

Journalistforbundet i Sverige skal ikke lenger ha en kommunikasjonssjef.

– Det ble for mange ledere i forhold til medarbeidere, sier administrasjonssjef Karin Linder, ifølge svenske Journalisten.

I januar 2024 ble tiltrådte Magnus Jonsson i den da nyopprettede stillingen som kommunikasjonssjef. Halvannet år senere forsvinner imidlertid stillingen, etter en beslutning av Linder.

– Det handler om en omorganisering der jeg har redusert antallet ledere, det er ikke mer dramatisk enn som så, sier Karin Linder.

Hun bekrefter at beslutningen delvis et sparetiltak, og at Jonsson har sluttet i Journalistforbundet. Oppsigelsessaken er imidlertid ikke ferdigforhandlet, skriver svenske Journalisten.

Aftenposten avvikler papirutgaven av Hyttemagasinet fra nyttår for å spare penger. Det skriver Medier24.

– Det er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Det er mange som har satt pris på magasinet, og det har vi også gjort. Det er mye god journalistikk som kommer fra det, sier redaktør for avis og forlag, Audun Solberg, til Medier24.

Lønnsomheten har likevel vært for svak, og fremover vil innhold som tidligere ville gått i magasinet, bli en del av Aftenposten.

Redaktør Arve Henriksen, som har ledet Hyttemagasinet, blir ny redaktør for Aftenposten Historie etter Fredrik Larsen, som har tatt sluttpakke. Kunstnerisk direktør i magasinet får andre oppgaver i avisen.

Aftenposten beholder magasinene Innsikt, Historie og Mat fra Norge.

Sju personer, blant dem fem ansatte i mediehuset Al Jazeera, ble drept av et israelsk angrep mot et journalisttelt utenfor et sykehus i Gaza natt til mandag.

Den profilerte reporteren Anas al-Sharif, som det israelske forsvaret over tid har hevdet er knyttet til Hamas, er blant de drepte. Både arbeidsgiveren Al Jazeera, organisasjen Committee to Protect Journalists og FNs spesialrapportør har avvist påstanden.

Nå vekker angrepet sterke reaksjoner fra flere hold.

– Det målrettede israelske angrepet på den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas al-Sharif og flere av hans medarbeidere i Gaza by, er opprørende og fullstendig uakseptabelt, sier utenriksminister Espen Barth Eide til TV 2.

Han har ikke tiltro til påstanden om Hamas-tilnytning.

– Dette er en anerkjent Al-Jazeera-journalist som veldig mange har fulgt. Alle som ser på Al Jazeera fra Gaza, vil ha sett ham mange ganger. Det er det han er, sier Barth Eide til TV 2.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier til NRK:

– Dette er helt forferdelig. Det er nok et tegn på at Israel går etter lokale journalister. Når man i tillegg stenger grensene slik at pressen ikke kommer inn, blir det vanskelig å få informasjon om hva som faktisk skjer i Gaza.