Bandidos vant fram: Agderposten felt i PFU

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Agderposten ikke brøt god presseskikk i en sak om en konflikt i en lokal Facebook-gruppe, publisert i januar 2025.

Klageren, som var en av administratorene i gruppen, mente artikkelen inneholdt feil og manglet viktig kontekst. Hun hevdet også at journalisten ikke hadde klargjort premissene for intervjuet, og at avisen unnlot å rette opp etter publisering.

PFU mente imidlertid at journalisten hadde signert som «journalist i Agderposten» og at klageren selv hadde svart «Skriv gjerne». Utvalget fant derfor ikke grunnlag for at premissene var uklare.

Videre konstaterte PFU at de opplysningene klager mente var utelatt, i realiteten fremgikk av artikkelen. Utvalget mente omtalen var balansert, og at klageren fikk komme samtidig til orde med sitt syn på saken.

«Når det gjelder spørsmålet om mulige bindinger, konstaterer utvalget at Agderposten avviser dette, og at klager heller ikke har underbygget hva dette eventuelt skulle handle om», skriver PFU i sin konklusjon.

PFU la også vekt på at Agderposten i ettertid tilbød klageren å skrive et debattinnlegg. Utvalget konkluderte med at Agderposten ikke hadde brutt god presseskikk.

Organisasjonen SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) reagerte på en setning i et innlegg fra daglig leder i Antirasistisk Senter, publisert i Klassekampen, der det sto at senterets ansatte «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».

SIAN mente det ikke er dekning for å hevde at de truer eller sjikanerer ansatte i Antirasistisk Senter, at de burde fått tilbud om samtidig imøtegåelse og også at det ikke er klanderverdig å navngi og avbilde politiske aktivister som tilhører senteret.

Blant andre PFU-leder Anne Weider Aasen anså saken som helt i grenseland, men utvalget falt ned på at innlegget utløste tilsvarsrett, ikke samtidig imøtegåelse. PFU pekte også på at Klassekampen «gjorde en viss opplysningskontroll av påstanden før publisering, og fant dekning for at organisasjonen publiserer bilder og karakteristikker av Antirasistisk Senters ansatte».

Klassekampen ble ikke felt for publiseringen.

Daglig leder i Medieklyngen, Helge O. Svela, blir ny leder for kommunikasjon i Sportsklubben Brann ved årsskiftet, opplyser Medieklyngen i en pressemelding.

Svela har ledet Medieklyngen siden 2022, etter å ha kommet fra en lederrolle i Bergens Tidende. I hans periode byttet organisasjonen navn fra Media City Bergen til Medieklyngen, og arbeidet med kunstig intelligens og kampen mot desinformasjon har vært sentrale satsinger.

– Jeg har hatt tre svært spennende og interessante år i Medieklyngen. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på en ny utfordring. Jeg tror det blir utrolig gøy å jobbe i Sportsklubben Brann, sier Svela i pressemeldingen.

Styreleder Øyulf Hjertenes roser Svela for arbeidet som leder.

– Helge har gjort en strålende jobb som leder for Medieklyngen. Brann har gjort nok en god signering, sier Hjertenes.

Han fremhever at Medieklyngen under Svelas ledelse har styrket posisjonen som en sentral arena for samarbeid mellom mediebransjen, teknologiselskaper og akademia.

Restaurantgruppen Mat & Uteliv klaget Fædrelandsvennen til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa siterte fra en konfliktfylt samtale mellom daglig leder og en mellomleder.

Klageren mente redaksjonen ikke hadde vært kildekritiske nok, og også at siteringen av det skjulte opptaket var «svært inngripende»

Også en video om saken ble klaget inn.

Utvalget var ikke i tvil om at tekstartikkelen var innenfor god presseskikk, men endte med å diskutere mer om den 50 sekunder lange videoen som oppsummerer den lange tekstsaken.

Skulle videoen anses som en selvstendig publisering, og utsettes for samme presseetiske krav som andre publiseringer, eller ses mer som en «teaser» for den fullstendige publiseringen i artikkelen?

Utvalgets egen filosof, Øyvind Kvalnes, påpekte at PFUs vurdering kunne få langtrekkende konsekvenser siden oppsummerende nyhetsvideoer som dette er utbredt i dag.

PFU-leder Anne Weider Aasen tok til orde for å anse videoen og tekstsaken som to versjoner som begge må kunne stå på egne bein, samtidig som videoen fungerer som en teaser:

– Dette er en videoversjon av tekstsaken. Det er krevende å få en så stor sak inn i en video, men dette er jo to forskjellige produkter. Da må hver versjonering stå på egne bein og ha tatt opp i seg det som er nødvendig for at det skal være presseetisk innenfor.

PFU-lederen mente at også videoen som sådan, selv om den mangler mye informasjon som finnes i tekstsaken, er innenfor god presseskikk.

Fevennen gikk til slutt fri for fellelser.

«NRK-profil sprer hat mot vesten» var tittel på et innlegg publisert hos Nettavisen, forfattet av Sarah Gaulin og rettet mot Diana Adampour.

Adampour klaget til Pressen Faglige Utvalg, og mente artikkelen tilla henne «svært alvorlige holdninger og hensikter, som at hun forsvarer et autoritært regime og sprer hat og konspirasjonsteorier», som formulert i PFU-sekretariatets oppsummering.

Nettavisen mente i sitt tilsvar at å bli fremstilt som en som har ekstreme holdninger og sympatier med autoritære regimer, klart er innenfor rammene for politisk debatt i Norge.

Utvalget virket samstemt om at uttalelsen i tittelen er en verdivurdering fra innleggsforfatteren, og ikke en faktisk påstand.

«Det er åpenbart sterke ord som brukes om klagers ytringer i sosiale medier, fra en artikkelforfatter som selv er en profilert debattant. Slik PFU ser det, var dette likevel karakteristikker innenfor rommet som ytringer i løpende, politiske debatter må kunne ha, og ikke beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Nettavisen ble ikke felt.

Tirsdagens Debatten på NRK hadde tittelen «Hvem er Danby Choi?». Flere profilerte debattanter stilte opp, foruten hovedpersonen selv, for å diskutere om Choi renvasker antidemokratiske krefter.

I Debatten-podkastens etterord, erkjenner imidlertid programleder Fredrik Solvang at saken var vanskelig å ta tak i, fordi hele programmet handlet om en enkeltperson.

Den siste tiden har Subjekt-redaktør Choi fått krass kritikk, spesielt fra leder for Manifest media Magnus Marsdal, som mener Choi lefler med MAGA-bevegelsen og har forsøker å pynte på det politiske budskapet til Charlie Kirk.

Selv om Choi har stukket hodet frem, provoserer og irriterer noe voldsomt, kan ikke Solvang komme på et annet eksempel der NRK har viet en sending til kritikk av en enkeltperson på denne måten, sier Solvang i etterordet.

– Jeg var egentlig i tvil om det var riktig å gjøre det, sier Solvang.

Men det er riktig når man betrakter Danby Choi som den representanten han har blitt, og hvilken påvirkningskraft meningsmotstanderne hans mener han har, fortsetter Solvang:

– Og selvfølgelig er han en redaktør som ønsker så mange lesere og så stor innflytelse han kan få. Så er det ikke til å stikke under en stol at det blir litt vondt, når angrepene blir så personlige.

Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg klager mot tre medier fra Merethe Solberg, som i april sto fram om å ha hatt et seksuelt forhold til daværende Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

Etter at Solberg sto fram i TV 2 og senere NRK Debatten, tok flere medier opp detaljer i bakgrunnen for at Solberg hadde blitt fratatt ledervervet for en forbundsavdeling.

Det førte til klager fra Solberg, men ingen av de tre innklagede mediene ble felt av PFU.

Nettavisen ikke felt

Utvalget behandlet først klage mot Nettavisen, så Dagbladet og FriFagbevegelse. Alle tre mediene har avvist brudd på god presseskikk.

Les mer om klagene hos PFU.

Solberg klaget Nettavisen inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktasjekk, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mener hun at avisa har omtalt henne på en måte «som gir et feilaktig og grovt misvisende bilde av både faktiske forhold og hennes rolle som leder i Fellesforbundet avdeling 10», at artiklene bygger på udokumenterte påstander, inneholder faktafeil og at de skaper inntrykk av at hun bevisst har snakket usant og brutt vedtekter, uten å gi reell mulighet for samtidig imøtegåelse.

Under behandlingen onsdag diskuterte utvalget blant annet at Nettavisen før første publisering hadde henvendt seg og forelagt det sentrale, og fått beskjed fra Solberg om at hun ville svare innen én time. Etter dette svarte hun ikke mer, og Nettavisen publiserte saken en drøy time senere.

Utvalget landet på at selv om tidsfristen var kort, var håndteringen likevel innenfor det presseetisk akseptable.

Nettavisen ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.

Dagbladet ikke felt

Solberg klaget Dagbladet inn for de samme Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 4.4 om dekning for tittel.

Ifølge sekretariatet skriver hun blant annet i klagen: «Dagbladet videreformidlet påstander om at jeg kjente til varsler mot meg, og at jeg løy da jeg sa det kom som et sjokk. Dette er feil: Det har aldri vært varsler mot meg personlig til behandling i varslingsutvalget, og jeg har ikke hatt kjennskap til slike.»

Dagbladet har avvist brudd på god presseskikk, og avisa fikk ros av flere utvalgsmedlemmer for et veldokumentert tilsvar til klagen.

Dagbladets fronthenvisning viste et bilde av Solberg fra NRK Debatten, med tittel «Måpte etter dette: – Ren løgn».

– Jeg skjønner at hun opplever fronthenvisningen som rammende. Den er tøff og veldig komprimert, men det er forsåvidt dekning for det i stoffet, og hun har fått tilbud om å imøtegå påstandene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen i diskusjonen.

Dagbladet ble ikke felt.

FriFagbevegelse ikke felt

Solberg klaget også FriFagbevegelse inn for de samme tre Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 3.3 om klargjøring av premisser, 3.7 om korrekt gjengivelse av uttalelser og 4.13 om retting av feil.

I klagen skriver hun, ifølge sekretariatets oppsummering, blant annet at hun mener FriFagbevegelse har gitt en uriktig fremstilling av hva hun har svart redaksjonen, og at de publiserer sterke og personlige beskyldninger mot henne, som hun ikke fikk mulighet til å imøtegå, og som redaksjonen heller ikke har kontrollert tilstrekkelig.

Frifagbevegelse har avvist brudd på god presseskikk, og mener at de har beskrevet faktiske forhold og at Solberg fikk anledning til å kommentere artikkelen i sin helhet.

Utvalget mente heller ikke i denne saken at det hadde skjedd brudd på god presseskikk.

PFU-nestleder Ellen Ophaug påpekte det hun så som enkelte upresisheter, men også at redaksjonen var åpen for dialog både i forkant og etterkant.

– FriFagbevegelse prøver å finne ut hva som menes er feil, men får ikke noen klare svar om det, sa Ophaug.

FriFagbevegelse ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.

TV 2 kutter videofotograf-stillingene ved kanalens seks distriktskontorer. Kuttene omfatter seks årsverk som har vært innleid fra datterselskapet Screen Story Film og TV, skriver Medier24.

– Det som skjer, er at journalistene må jobbe som videojournalister. Vi må drive enklere og billigere, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24.

Hun beskriver beslutningen som tung, men nødvendig i en krevende økonomisk situasjon.

Ifølge henne henger kuttene sammen med at TV 2 heller ikke i årets statsbudsjett blir fritatt for moms.

– Det er vanskeligere enn noensinne å finansiere journalistikk. Å formidle nyheter er blitt dyrere, mens inntektene ikke vokser i samme tempo, sier Solbrække.

Ledelsen i Screen Story opplyser til Medier24 at de nå prioriterer å ivareta sine ansatte og foreløpig ikke vil kommentere saken.

Trønder-Avisa brøt ikke god presseskikk da avisen refererte fra en temagudstjeneste i Frosta kirke, der prest og diakon leste opp tekster fra pårørende til kvinner som er fornærmede i den såkalte Frosta-saken, konkluderte PFU.

Klager var Nidaros bispedømmeråd med samtykke fra de pårørende, som i klagen fremholdt at de ikke ønsket at historiene skulle bli publisert i avisen, og at artikkelen ble en belastning for dem.

Det ble også påpekt at det er lett å bli identifisert i et lite lokalsamfunn.

Flere som representerer allmennheten i PFU hadde stor forståelse for at klager reagerte.

– Jeg tror de menneskene som har delt sine historier i denne saken, har trodd at kirkerommet er et trygt rom, sa Øyvind Kvalsnes – og fikk støtte fra Ylva Lindberg.

Ingrid Rosendorf Joys hadde også forståelse, men påpekte samtidig at det var 600 personer til stede.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente at Trønder-Avisa ikke hadde brutt god presseskikk, men påpekte samtidig at det var ting lokalavisen kunne ha gjort på forhånd, for eksempel informert om hva de hadde tenkt å publisere.

I sin konklusjon skriver PFU blant annet:

«Slik utvalget ser det, ble tekstene presentert på en nøktern måte i artikkelen. Det ble ikke publisert opplysninger og detaljer som kunne bidra til å identifisere de berørte, og PFU konkluderer med at avisen opptrådte i tråd med varsomhetskravene i VVP 4.1 og 4.6.»

Kvalnes mente Trønder-Avisa hadde brutt god presseskikk, og valgte å ta dissens.

iFinnmark og Finnmarken har brutt god presseskikk i omtalen av det mediene lokalt har kalt en «boligskandale». Både en artikkel, en kommentarartikkel og leserkommentarer, var klaget inn.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte blant annet med at avisene hadde presenterte faktiske opplysninger på en spisset og mistenkeliggjørende måte.

PFU diskuterte også om kildebredden i en kommentarartikkel var mangelfull, og at avisen utelot sentrale opplysninger som ville ha balansert dekningen.

PFU-leder Anne Weider Aasen argumenterte på dagens møte med at kommentarartikkelen kanskje ikke burde felles, og fikk etter litt diskusjon utvalget med seg på dette.

Utvalget felte også avisene for å ha latt leserkommentarer som brøt med god presseskikk bli stående, uten å fjerne dem.

Redaktøren i iFinnmark og Finnmarken argumenterte i sitt tilsvar med at språket er friskere i Finnmark enn ellers i landet, og at toleransen for hva som kan tillates i kommentarfeltet derfor er litt høyere. Dette fikk han imidlertid ikke medhold for i utvalget.

– Vær Varsom-plakaten gjelder for hele landet, påpekte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

PFUs konklusjon ble brudd på punktene 3.2, 4.4 og 4.17.

Et ekspertutvalg i Danmark foreslår å prioritere lokale, regionale og uavhengige medier i en ny modell for mediestøtte, skriver danske Journalisten og Ritzau.

Forslaget er overlevert kulturminister Jakob Engel-Schmidt.

Utvalget mener dagens støtteordninger er tilpasset et foreldet mediebilde, og at de må forenkles og moderniseres. Blant annet foreslår det å slå samme ulike ordning og flere særtiltak til én samlet og plattformsnøytral grunnstøtte.

Kravet til antall redaksjonelle årsverk skal samtidig senkes fra tre til to for å gjøre det lettere for små redaksjoner å kvalifisere.

– Mange lokale medier kjemper for å overleve, og lokalredaksjoner legges ned på løpende bånd. Det skal vi endre, sier Engel-Schmidt i en pressemelding.

Regjeringen skal nå vurdere hvordan anbefalingene skal følges.

Den britiske journalisten og politiske kommentatoren Sami Hamdi er pågrepet av amerikanske immigrasjonsmyndigheter (ICE) ved San Francisco International Airport 26. oktober, melder Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Ifølge IFJ og den britisk-irske journalistorganisasjonen NUJ skal Hamdis visum ha blitt trukket tilbake. Han ble satt i varetekt og får ikke fullføre sin planlagte foredragsturné i USA. Hendelsen skjedde kort tid etter at Hamdi deltok på et arrangement i regi av den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Council on American-Islamic Relations (CAIR).

En talsperson for det amerikanske innenriksdepartementet bekrefter at Hamdi er i ICEs varetekt. Utenriksdepartementet i USA skrev på X at landet «ikke har noen plikt til å gi opphold til utlendinger som støtter terrorisme».

Både IFJ og NUJ reagerer kraftig:

– Omstendighetene rundt fengslingen hans gir grunn til alvorlig bekymring, sier NUJs assisterende generalsekretær Séamus Dooley.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger omtaler pågripelsen som et alvorlig brudd på grunnleggende rettigheter og en trussel mot ytringsfriheten.

Britiske The Times måtte tirsdag avpublisere en artikkel etter å ha blitt lurt av en person som utga seg for å være New Yorks tidligere ordfører Bill de Blasio, skriver New York Times.

Artikkelen inneholdt falske sitater der «de Blasio» uttrykte skepsis til politikken til Zohran Mamdani, den demokratiske kandidaten og favoritten i New Yorks ordførervalg. I virkeligheten har de Blasio vært en støttespiller for Mamdani.

– Jeg er forbløffet. Det er ren fabrikasjon, sier de Blasio til New York Times etter å ha blitt gjort kjent med saken.

The Times fjernet artikkelen to timer etter publisering og opplyste at deres reporter ble villedet av en person som utga seg for å være den tidligere ordføreren. Avisen, som eies av Rupert Murdochs News Corp, har beklaget hendelsen overfor de Blasio.

Washington Post har de siste ukene publisert flere lederartikler om saker der eier Jeff Bezos har økonomiske interesser – uten å opplyse om dette, skriver NPR.

Et av tilfellene gjaldt en leder som forsvarte president Trumps planer om å rive østfløyen i Det hvite hus for å bygge en stor ballsal – et prosjekt delvis finansiert av Amazon.

To andre ledere tok til orde for små kjernekraftverk og selvkjørende biler, områder der både Amazon og Bezos har investeringer.

Bezos har selv tidligere uttalt: – Når det gjelder inntrykket av en interessekonflikt, er jeg ikke en ideell eier av The Post.

Dokumentarist og sjefredaktør i Frihedsbrevets, Mads Brügger, er tildelt årets Fjæsingpris, som deles ut av det danske Folketingets Presseloge, melder danske Journalisten.

Brügger får prisen for boka «Det koster et mandat», der han avslører hvordan Lars Løkke Rasmussen og partiet Moderaterne forsøkte å kjøpe stortingsrepresentant Mike Fonseca ut av Folketinget.

Fjæsingprisen deles årlig ut til journalister som dekker Folketinget, for særlig bemerkelsesverdig politisk journalistikk – saker som ifølge tradisjonen er «noe politikerne i overført betydning kan stikke seg på».

Hanna Urfjell Pedersen ble valgt til ny leder i NJ Agder på årsmøtet sist helg. Hun overtar vervet etter Babak Siami, som fortsetter i styret.

Dette er det nye styret:

• Leder: Hanna Urfjell Pedersen, Agderposten (velges særskilt for ett år)
• Styremedlem: Hans Erik Weiby, NRK Sørlandet (ikke på valg)
• Styremedlem: Aleksandra Kosalka, Fædrelandsvennen (velges for to år)
• Styremedlem: Hans Martin Sveindal, KRS – Avisen Kristiansand (velges for to år)
• Styremedlem: Babak Siami, Fædrelandsvennen (velges for to år)
• Varamedlem: Hans Petter Bjerva, Aust-Agder Blad (velges for to år)
• Varamedlem: Marlene Tollaksen Nilsen, Lister24 (ikke på valg)

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Ni måneder etter at president Donald Trump omdøpte Mexicogolfen til Amerikagolfen, viser en gjennomgang at amerikanske nyhetsmedier i stor grad fortsatt bruker det opprinnelige navnet, skriver Nieman Lab etter å ha analysert nærmere 30.000 artikler på tvers av flere databaser.

Ifølge gjennomgangen er bruken av Amerikagolfen mest utbredt i føderale dokumenter, bransjemedier innen olje og gass samt konservative medier som Fox News og Breitbart.

Da Associated Press (AP) valgte å holde fast ved Mexicogolfen, stengte Det hvite hus nyhetsbyrået ute fra Det ovale kontor og presidentflyet. En domstol satte foten ned for utestengelsen, men administrasjonen strammet deretter inn for nyhetsbyråer som gruppe.

Norsk Journalistlag Agder delte lørdag kveld ut årets pressepriser under Hustri-konferansen i Kristiansand. Det ble delt ut priser i fem kategorier, i tillegg til flere hederlige omtaler.

– Juryen er imponert over hvor mye fantastisk journalistikk som lages på Sørlandet, både i store og små redaksjoner, sier juryleder Finn Våga i Stavanger Aftenblad.

Prisen for Årets reportasje gikk til teamet bak Fædrelandsvennens serie «Hva skjedde med Kjetil?», laget av Sven Arthur Ljosland, Håvard Karlsen, Kristin Ellefsen, Ann Magritt Arnli og Jostein Ravnåsen. Hederlig omtale i samme kategori gikk til «Noe har skjedd i fotballen» av Anette Os og Henrik Gill.

Årets foto/levende bilder ble vunnet av Frank Johannessen i Agderposten for bildet «Livsviktig leke». Signe Marie Rølland i Lister24 fikk hederlig omtale for «Sommer i mai».

Fædrelandsvennens team med Anette Os, Henrik Gill, Jacob Buchard og Lena Lislevand vant også prisen for Årets sak med serien «Noe har skjedd i fotballen». Hederlig omtale gikk til Nina Zachariassen i Agderposten for «Tvang og makt uten kontroll».

Årets nyskaping gikk til «VT går for TV-aksjonen», laget av Morten Klaussen, Andreas Iveland, Julie Bakken, Christopher Johansen, Nora Lund og Kenneth Hjelle i Polaris Media Streamsenter.

Årets lokalsak ble tildelt redaksjonen i Lindesnes for dekningen av «Dobbeltdrapene på Vigeland», mens Marlene Nilsen i Lister24 fikk hederlig omtale for reportasjen «Giftet seg i Las Vanse».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Det er nå åpenbart at vi ikke er alene om å ønske oss et nytt nyhetsmedium i Norge, forteller Ingrid Tinmannsvik, som sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås i høst stiftet Demo og er aktuelle med podkastserien Demotape.

Mandag morgen hadde 6000 mennesker registrert seg hos Demo, og for hver time øker antallet, skriver Demo i en pressemelding.

Mandag ble det også kjent at Demo har rekruttert de to journalistene Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff til satsingen. Dermed består den lille redaksjonen nå av fem medarbeidere.

– Mange ønsker å forstå det som skjer i verden, men samtidig bruke mindre tid på skjerm, og det har vi lyst til å hjelpe dem med, sier Mondal.

Hoås legger til:

– Det er fantastisk å se alle innspillene som strømmer inn fra hele landet. Det viser hvor engasjert nordmenn er, og hva som er mulig å få til i fellesskap.

Demo er etablert med støtte fra, og inspirert av, danske Zetland. Det danske mediehuset har fra før en avlegger i Finland, Uusi Juttu.

– Jeg mener vårt mediemangfold trenger «fredsbevarende styrker» som Demo, som vil ta ned tempoet og sette ting i perspektiv, og jeg håper også Norge vil ha oss, sier Bergløff.

Demo har tidligere varslet at endelig avgjørelse for om det går mot full lansering i Norge, vil bli tatt senest i januar.