Nytt avslag til Watch Media: – Uenige

Ingen får mer i pressestøtte enn Klassekampen, som nok et år topper lista når Medietilsynet har fordelt produksjonstilskuddet for inneværende år. Avisen fikk i år, som i fjor, 45 millioner kroner. Som er maksbeløpet.

På andreplass finner vi Morgenbladet, som får en stadig større andel av støttepotten.

De 10 avisene som får mest, får tilsammen nesten 218 millioner kroner, hårfint unna halvparten av den totale støtten på 420 millioner.

Pressestøtten er klar og i årets oversikt fra Medietilsynet kommer det frem at Dagsavisen får den største reduksjonen. I fjor fikk avisen tilskudd på 26,2 millioner kroner, som da var en reduksjon på 1,5 millioner kroner.

I år er reduksjonen på 2,5 millioner kroner sammenlignet med fjoråret og Dagsavisen får tilskudd på 23,7 millioner kroner.

– Det er ikke en overraskelse for oss og vi har styrt etter dette hele året, sier sjefredaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, til Journalisten.

Faktisk var tilskuddet betydelig bedre enn budsjettert, og Dagsavisen har tatt høyde for at de støtten med ny ordning kunne har rammet dem mye hardere.

– Det har vært en gledens dag, egentlig.

Altinget har fått avslag på sin søknad om pressestøtte også for 2025, skriver Medier24.

Sjefredaktør Veslemøy Østrem kaller ordningen «gammeldags og lite innovativ».

– Jeg er ikke overrasket, i og med at avslaget følger samme begrunnelse som i fjor, men jeg synes det er alvorlig at medier som treffer så godt på formålet for pressestøtten får avslag på grunn av en foreldet ordning, sier hun til Medier24.

Altinget søkte første gang om støtte i 2024, men fikk avslag.

Den saken er fortsatt til behandling i Medieklagenemnda etter at Medietilsynet nylig opprettholdt sitt tidligere vedtak.

Forrige ukes bokutgivelse knyttet til Marius Borg Høiby, «Hvite striper, sorte får» fra krimjournalistene Torgeir Krokfjord og Øistein Norum Monsen, har skapt så skarpe reaksjoner at Aschehoug forlag møter Borg Høibys forsvarsadvokater i retten over helga. Advokatene krever rett og slett boken stanset.

Nå bekrefter Bonnier Norsk forlag at de også utgir bok som omhandler Høiby.

Til VG uttaler forlagssjef Alexander Even Henriksen at han mener det er forventet, og bra, at en bok om Borg Høiby-saken skaper bølger.

– Vi forventer ikke noe mindre bråk rundt vår bok, sier forlagssjefen.

Det er journalist og forfatter Kjersti Kvam som står bak boka, opplyser forlaget.

Overfor Aftenposten bekrefter de at boka utgis 18. november.

VG skriver at de har opplysninger om at boka er skrevet i samarbeid med journalister fra Se og Hør og at sjefredaktør Ulf André Andersen er involvert.

Andersen har ingen kommentar når Journalisten spør.

Kvam bekrefter overfor Journalisten at hun er forfatter på en kommende bok om saken, men kan ikke kommentere noe om eventuell Se og Hør-involvering og viser til forlaget for ytterligere uttalelser.

Kvam har gitt ut flere bøker, vært redaktør for sakprosautgivelser og står bak samtalepodkasten «Summa summarum».

Mentor Medier økte omsetningen til 128,8 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 117,7 millioner i samme periode i fjor, skriver Medier24.

Resultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på 5,8 millioner kroner, mot minus 1,0 million året før.

Morgenbladet trekkes frem som den største bidragsyteren til resultatløftet, og flere av konsernets virksomheter viser bedret lønnsomhet. Samtidig er det kostnadsført netto engangseffekter på 7,5 millioner kroner, hovedsakelig knyttet til nedbemanning i Dagsavisen.

Nyhetsbrevet Puck kjøper nyhetsbrevet Air Mail, skriver New York Times.

Air Mail, etablert i 2019 av tidligere Vanity Fair-redaktør Graydon Carter, blir verdsatt til 16 millioner dollar i avtalen. Carter og medredaktør Alessandra Stanley forlater selskapet som følge av oppkjøpet.

Administrerende direktør Puck, Sarah Personette, beskriver sammenslåingen som en kombinasjon av «skarpt insiderstoff» og «elegant kulturjournalistikk». Hun understreker at det er liten overlapp mellom de to publikasjonenes abonnenter.

Jon Kelly, Pucks sjefredaktør, medgrunnlegger og tidligere Vanity Fair-redaktør under Carter, sier at oppkjøp av andre merkevarer har vært del av Pucks plan fra starten.

Graydon Carter uttaler i en pressemelding at han alltid så for seg Air Mail som «helgeutgaven til en digital dagsavis» – og at denne visjonen nå blir virkeliggjort gjennom Puck.

Firda har ansatt Synne Muren Olsen (31) som nyhetsredaktør, melder avisen i en pressemelding. Hun har vært konstituert i stillingen siden mars og går nå inn fast.

Olsen har jobbet i Firda siden hun var praktikant ved Nynorsk avissenter høsten 2020. Hun har bachelorgrad i journalistikk fra University of Wollongong i Australia og årsstudium i likestilling og mangfold fra NTNU.

– Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på denne jobben fast. Firda er en viktig stemme i Sogn og Fjordane, og jeg ser fram til å videreutvikle den journalistiske kvaliteten sammen med et dyktig redaksjonsteam, sier Olsen.

Ansvarlig redaktør Kai Aage Pedersen roser Olsens lederegenskaper og kunnskap om moderne journalistikk.

– Synne er ambisiøs, hun har opparbeidet seg et omfattende nettverk i Firdas dekningsområde og er flink med folkene hun skal lede. I tillegg har hun god innsikt i de nye medieplattformene som blir viktige for at vi skal nå ut til yngre målgrupper, sier Pedersen.

Som nyhetsredaktør får Olsen ansvar for den daglige nyhetsproduksjonen og utviklingen av avisens journalistiske profil. Hun tiltrer stillingen umiddelbart.

PFU felte Romerikes Blad (RB) på to punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) i en lukket behandling.

Saken gjaldt artikler om støyklager mot en familie som bodde i en kommunal leilighet. RB beskrev støyen som et «mareritt» for naboene og publiserte et lydopptak av familiens barn, som en nabo hadde tatt opp.

PFU landet på at avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til at saken omhandlet en sårbar familie, og at publisering av opptaket brøt med VVPs punkt 4.8 om hensyn til barn. Utvalget fastslo også at opptakets dokumentasjonsverdi ikke veide tyngre enn belastningen for de omtalte.

I tillegg ble RB felt for brudd på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, etter at avisen i en kommentarartikkel omtalte familien som en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne» og etterlyste tvangsflytting.

PFU konkluderte med at språkbruken gikk lenger enn det familien måtte tåle.

Tre andre klager ble også behandlet bak lukkede dører på onsdagens møte. De tre mediene – Gudbrandsdølen Dagningen, Bygdeposten og iFinnmark – gikk alle fri.

Filter Nyheter har publisert aller første episode av redaksjonens nye podkast, Filter Lyd.

«I Filter Lyd tar vi deg med inn i journalistikken. Vi snakker med reporterne bak Filters gravesaker og med eksperter som forklarer kontekst og bakgrunn. Temaene spenner fra høyreekstremisme og sikkerhet til klima og energi – med tilnærmingen som kjennetegner Filter Nyheter», beskriver de selv.

I første episode intervjuer journalist Jostein Henriksen professor Njord Wegge, en av Norges fremste eksperter på hybridkrig.

Store deler av den norske mediebransjen har fortsatt lav lønnsomhet, mens kommersiell, nasjonal radio leverer rekordresultater.

Det går fram av Medietilsynets ferske rapport «Norsk medieøkonomi 2020–2024».

– Store deler av den norske mediebransjen har krevende økonomiske år. Driftsinntektene er stabiliserte, men reduserte driftskostnader bidrar til at bransjen samlet hadde svak økning i lønnsomhet i 2024, forteller fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, i pressemeldingen.

For både aviser og TV-selskaper er reklameinntektene nå på et historisk lavt nivå, ifølge rapporten.

Globale aktører tok i fjor 47 prosent av reklamemarkedet, mens aviser og TV hadde henholdsvis 14 og 12 prosent. Samtidig økte brukerinntektene – drevet av vekst i digitale abonnement som nå for første gang er større enn abonnementsinntektene fra papirprodukter.

Lokalradioene har fortsatt krevende økonomiske utfordringer: 71 av 118 virksomheter gikk med underskudd i fjor. De store nasjonale aktørene P4 og Radio Norge gjør det derimot svært godt, med en samlet driftsmargin på 24 prosent.

– Medium med en ansvarlig redaktør som skal sikre at innholdet blir kvalitetssikret før det blir publisert, er selve ryggraden i arbeidet med å bygge motstandskraft mot desinformasjon i den norske befolkningen. Derfor er det avgjørende at disse mediene har en bærekraftig driftsøkonomi, avslutter Sekkelsten.

Fakta om økonomien i media i 2024:

• Den totale omsetningen til mediene var på 28,3 milliarder kroner i 2024, 245 millioner kroner mer enn i 2023. Dette er en vekst på 10,4 prosent sammenlignet med 2020, men etter inflasjonsjustering viser tallene en reell nedgang på 7,3 prosent, skriver Medietilsynet. Nasjonale radiovirksomheter har som de eneste medievirksomhetene hatt oppgang i inflasjonsjusterte inntekter de siste fem årene.
• De nasjonale radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2024 enn i 2023, mens resten av mediebransjen hadde lavere slike inntekter i 2024.
• Lønnsomheten ble styrket i 2024 for avisene og TV-selskapene. Driftsmarginen for avisene økte med 1,4 prosentpoeng og for TV med 0,6 prosentpoeng. Lønnsomheten for radiovirksomhetene økte med 3,2 prosentpoeng. Nasjonal radio fortsetter trenden gjennom de siste fire årene med den høyeste lønnsomheten i bransjen i 2024.
• Brukerinntektene utgjorde litt over 60 prosent av driftsinntektene for både avisene og tv-selskapene i 2024, en liten økning fra 2023.
• Driftsresultatet til avisene, inkludert statlige tilskudd på 575 millioner kroner, var cirka 1,3 millioner kroner i 2024 mot cirka 1,1 millioner i 2023 – opp med 251 millioner kroner. Driftsmarginen til avisene ble samlet sett styrket med 1,2 prosentpoeng til 6,3 prosent.
• De nasjonale radioselskapene fikk styrket lønnsomheten med 3,1 prosentpoeng fra 2023, som gir en driftsmargin på 24,2 prosent.
• 71 av 118 lokalradio-virksomheter rapporterte om driftsunderskudd i 2024.

Kilde: «Norsk medieøkonomi 2020–2024»

Fjellklatrer Kristin Harila har trukket søksmålet mot NRK etter at kringkasteren offentlig har beklaget bruken av bilder og video fra et tidligere kjærlighetsforhold uten hennes samtykke.

Det kommer frem i en pressemelding fra Elden Advokatfirma.

I beklagelsen som ble publisert på NRK.no onsdag kveld, står det:

«NRK beklager at Kristin Harila ble gjort til del av en promovideo i forkant av lanseringen av serien «Jens i Mongolia».

NRK hadde rett til å sende serien, men hun skulle ikke vært del av promovideoen. NRK beklager belastningen dette har påført henne.»

– Jeg gikk til sak fordi materialet fra et tidligere forhold – som for lengst var avsluttet – ble brukt offentlig uten mitt samtykke, sier Harila i pressemeldingen.

– For meg handlet dette om prinsipp: at nei faktisk skal bety nei. Selv om man er i offentligheten, skal man kunne sette grenser for sitt privatliv, legger hun til.

Harilas advokat, Tony Vangen i Elden, opplyser at saken gjaldt krenkelse av privatlivets fred og brudd på retten til eget bilde.

– Når NRK nå har beklaget offentlig, opplever hun det som en viktig og riktig anerkjennelse. Det viser at også store aktører må ta ansvar for å respektere privatlivets grenser, sier Vangen.

Saken er nå endelig avsluttet for alle parter uten noe økonomisk komponent, opplyser advokatkontoret.

Den svenske påtalemyndigheten gjenåpner etterforskningen mot den sexkjøp-tiltalte TV4-journalisten, skriver Expressen.

Ifølge statsadvokat Kristoffer Kågström skjer det etter at TV4s advokat har kommet med nye opplysninger til politiet.

– Jeg hadde ikke gjenåpnet etterforskningen dersom jeg ikke trodde opplysningene kunne ha betydning for saken, sier han til avisen.

Kågström opplyser at det er gitt nye instrukser til politiet, men ønsker ikke å gå i detalj om hvilke etterforskningsskritt som skal tas. Han skal også vurdere et ønske fra forsvareren om å gjennomføre et nytt avhør med kvinnen som den tiltalte skal ha kjøpt sex av.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Agderposten ikke brøt god presseskikk i en sak om en konflikt i en lokal Facebook-gruppe, publisert i januar 2025.

Klageren, som var en av administratorene i gruppen, mente artikkelen inneholdt feil og manglet viktig kontekst. Hun hevdet også at journalisten ikke hadde klargjort premissene for intervjuet, og at avisen unnlot å rette opp etter publisering.

PFU mente imidlertid at journalisten hadde signert som «journalist i Agderposten» og at klageren selv hadde svart «Skriv gjerne». Utvalget fant derfor ikke grunnlag for at premissene var uklare.

Videre konstaterte PFU at de opplysningene klager mente var utelatt, i realiteten fremgikk av artikkelen. Utvalget mente omtalen var balansert, og at klageren fikk komme samtidig til orde med sitt syn på saken.

«Når det gjelder spørsmålet om mulige bindinger, konstaterer utvalget at Agderposten avviser dette, og at klager heller ikke har underbygget hva dette eventuelt skulle handle om», skriver PFU i sin konklusjon.

PFU la også vekt på at Agderposten i ettertid tilbød klageren å skrive et debattinnlegg. Utvalget konkluderte med at Agderposten ikke hadde brutt god presseskikk.

På onsdagens PFU-møte ble Agderposten felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

I klagen fra Bandidos Arendal heter det at klubben ble omtalt på en stigmatiserende måte og koblet til kriminalitet uten å få anledning til å imøtegå påstandene.

Agderposten avviste kritikken og viste til bred kildebruk og offentlig interesse, men slik PFU forsto det hadde ikke avisen gjort noe forsøk på å kontakte motorsykkelklubben før publisering.

Det var dette som førte til fellelse.

«Da motorsykkelklubbens stemme manglet, fremstod dekningen ensidig. Gitt den kritiske omtalen og de kraftige uttalelsene fra politiet, var dette et brudd på kravet om kildebredde», skriver PFU i sin uttalelse.

– Det fremstår litt underlig at avisen mangler den kildebredden, sa Ole Kristian Bjellaanes, som representerer redaktørene i utvalget.

– Jeg var litt usikker på denne, sa Ingrid Rosedorf Joys, som representerer allmennheten. Hun la til at hun også reagerte på at Agderposten ikke hadde forsøkt å få motorsykkelklubben i tale.

Flere medlemmer, blant dem Øyvind Kvalnes, mente at saken også kunne innebære et brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Dette punktet var en del av klagen, men etter diskusjon valgte utvalget å felle kun på punkt 3.2.

– Det som hadde gjort dette mye enklere var om det hadde tatt kontakt, sa Kjetil H. Dale, som representerer journalistene.

– Det er god presseskikk å ta kontakt, selv om det er vanskelig, la han til.

PFU-leder Anne Weider Aasen påpekte at det må være praktisk mulig å få kontakt med partene, men var enig i at det burde gå tydelig fram om avisen faktisk hadde forsøkt å gjøre det.

Organisasjonen SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) reagerte på en setning i et innlegg fra daglig leder i Antirasistisk Senter, publisert i Klassekampen, der det sto at senterets ansatte «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».

SIAN mente det ikke er dekning for å hevde at de truer eller sjikanerer ansatte i Antirasistisk Senter, at de burde fått tilbud om samtidig imøtegåelse og også at det ikke er klanderverdig å navngi og avbilde politiske aktivister som tilhører senteret.

Blant andre PFU-leder Anne Weider Aasen anså saken som helt i grenseland, men utvalget falt ned på at innlegget utløste tilsvarsrett, ikke samtidig imøtegåelse. PFU pekte også på at Klassekampen «gjorde en viss opplysningskontroll av påstanden før publisering, og fant dekning for at organisasjonen publiserer bilder og karakteristikker av Antirasistisk Senters ansatte».

Klassekampen ble ikke felt for publiseringen.

Daglig leder i Medieklyngen, Helge O. Svela, blir ny leder for kommunikasjon i Sportsklubben Brann ved årsskiftet, opplyser Medieklyngen i en pressemelding.

Svela har ledet Medieklyngen siden 2022, etter å ha kommet fra en lederrolle i Bergens Tidende. I hans periode byttet organisasjonen navn fra Media City Bergen til Medieklyngen, og arbeidet med kunstig intelligens og kampen mot desinformasjon har vært sentrale satsinger.

– Jeg har hatt tre svært spennende og interessante år i Medieklyngen. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på en ny utfordring. Jeg tror det blir utrolig gøy å jobbe i Sportsklubben Brann, sier Svela i pressemeldingen.

Styreleder Øyulf Hjertenes roser Svela for arbeidet som leder.

– Helge har gjort en strålende jobb som leder for Medieklyngen. Brann har gjort nok en god signering, sier Hjertenes.

Han fremhever at Medieklyngen under Svelas ledelse har styrket posisjonen som en sentral arena for samarbeid mellom mediebransjen, teknologiselskaper og akademia.

Restaurantgruppen Mat & Uteliv klaget Fædrelandsvennen til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa siterte fra en konfliktfylt samtale mellom daglig leder og en mellomleder.

Klageren mente redaksjonen ikke hadde vært kildekritiske nok, og også at siteringen av det skjulte opptaket var «svært inngripende»

Også en video om saken ble klaget inn.

Utvalget var ikke i tvil om at tekstartikkelen var innenfor god presseskikk, men endte med å diskutere mer om den 50 sekunder lange videoen som oppsummerer den lange tekstsaken.

Skulle videoen anses som en selvstendig publisering, og utsettes for samme presseetiske krav som andre publiseringer, eller ses mer som en «teaser» for den fullstendige publiseringen i artikkelen?

Utvalgets egen filosof, Øyvind Kvalnes, påpekte at PFUs vurdering kunne få langtrekkende konsekvenser siden oppsummerende nyhetsvideoer som dette er utbredt i dag.

PFU-leder Anne Weider Aasen tok til orde for å anse videoen og tekstsaken som to versjoner som begge må kunne stå på egne bein, samtidig som videoen fungerer som en teaser:

– Dette er en videoversjon av tekstsaken. Det er krevende å få en så stor sak inn i en video, men dette er jo to forskjellige produkter. Da må hver versjonering stå på egne bein og ha tatt opp i seg det som er nødvendig for at det skal være presseetisk innenfor.

PFU-lederen mente at også videoen som sådan, selv om den mangler mye informasjon som finnes i tekstsaken, er innenfor god presseskikk.

Fevennen gikk til slutt fri for fellelser.

«NRK-profil sprer hat mot vesten» var tittel på et innlegg publisert hos Nettavisen, forfattet av Sarah Gaulin og rettet mot Diana Adampour.

Adampour klaget til Pressen Faglige Utvalg, og mente artikkelen tilla henne «svært alvorlige holdninger og hensikter, som at hun forsvarer et autoritært regime og sprer hat og konspirasjonsteorier», som formulert i PFU-sekretariatets oppsummering.

Nettavisen mente i sitt tilsvar at å bli fremstilt som en som har ekstreme holdninger og sympatier med autoritære regimer, klart er innenfor rammene for politisk debatt i Norge.

Utvalget virket samstemt om at uttalelsen i tittelen er en verdivurdering fra innleggsforfatteren, og ikke en faktisk påstand.

«Det er åpenbart sterke ord som brukes om klagers ytringer i sosiale medier, fra en artikkelforfatter som selv er en profilert debattant. Slik PFU ser det, var dette likevel karakteristikker innenfor rommet som ytringer i løpende, politiske debatter må kunne ha, og ikke beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Nettavisen ble ikke felt.

TV 2 kutter videofotograf-stillingene ved kanalens seks distriktskontorer. Kuttene omfatter seks årsverk som har vært innleid fra datterselskapet Screen Story Film og TV, skriver Medier24.

– Det som skjer, er at journalistene må jobbe som videojournalister. Vi må drive enklere og billigere, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24.

Hun beskriver beslutningen som tung, men nødvendig i en krevende økonomisk situasjon.

Ifølge henne henger kuttene sammen med at TV 2 heller ikke i årets statsbudsjett blir fritatt for moms.

– Det er vanskeligere enn noensinne å finansiere journalistikk. Å formidle nyheter er blitt dyrere, mens inntektene ikke vokser i samme tempo, sier Solbrække.

Administrerende direktør i Screen Story, Tommy Aase, sier til Kampanje at de er i tett dialog med tillitsvalgte.

– Det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil bli, Screen Story skal fortsatt ha et avtaleforhold med TV 2, men volumet på nyhetsproduksjon blir mindre enn i dag.