Schibsted åpner Videofy for alle

Det er de tidligere Dagbladet-toppene Frode Hansen og Alexandra Beverfjord som tar over ledelsen av Nettavisen, får Journalisten opplyst.

Tirsdag formiddag holdes det allmøte i redaksjonen.

Kort tid tid etter bekreftes signeringene i pressemelding: Beverfjord skal være ansvarlig redaktør og daglig leder, og fortsette som konserndirektør i Amedia, mens Hansen blir sjefredaktør som rapporterer til Beverfjord.

Mer video og lyd

Nylig ble det klart at Gunnar Stavrum, som har ledet Nettavisen i 23 år, i løpet av våren skal ta over som ny sjefredaktør i Dagbladet.

– Vi skal posisjonere Nettavisen enda sterkere. Det handler om å forsterke vår eksisterende kraft, men også om å bygge ut produktet med mer video og lyd og mer offensiv bruk av kunstig intelligens, sier Beverfjord i pressemeldingen, mens Hansen lover at avisa skal markere seg som «ledende innen innsiktsfull breakingjournalistikk».

– Vi skal være først, og vi skal være best når det smeller. I tillegg skal vi videreutvikle egenjournalistikken og posisjonen innenfor meningsjournalistikken. Nettavisen har en unik rolle i det norske medielandskapet, og vi skal fortsette å bruke avisas hardtslående liberale stemme, sier Hansen i meldingen.

– Spennende valg

Styreleder i Nettavisen, Amedia-direktør Ingrid Skogrand, beskriver ansettelsene som et uttrykk for vekstambisjoner og satsing på Nettavisen som «hele Norges avis».

– Dette er Amedias største avis i Norge, og vi har klare vekstambisjoner. Vi skal ikke bare forsvare posisjonen vår, vi skal angripe nye områder. Jeg er svært fornøyd med at Alexandra og Frode har påtatt seg denne oppgaven, sier Skogrand.

Styremedlem i klubben for de NJ-organiserte i Nettavisen, Tormod Sæther, sier til Journalisten at valget av lederduoen er et spennende valg.

– Det er like ferskt for oss som for resten av verden, men vi gleder oss til å bli bedre kjent med både Alexandra og Frode. Og så gleder vi oss til å gjøre Nettavisen til enda bedre avis, sier styremedlem

Den tyske journalisten Eva Maria Michelmann og den tyrkiske journalisten Ahmed Polad har vært savnet siden de ble pågrepet i Raqqa i Syria 18. januar. Det kommer frem i en uttalelse fra Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Ifølge IFJ ble de to journalistene arrestert av syriske regjeringsstyrker etter å ha rapportert fra kamper i regionen. De skal ha blitt skilt fra en gruppe sivile under en evakuering og ført bort i et militært kjøretøy. Verken familiene eller advokatene deres har hatt kontakt med dem siden, skriver organisasjonen.

Michelmann og Polad jobbet for flere kurdiske medier, blant annet Özgür TV og nyhetsbyrået ETHA. Forsvinningen ble først kjent etter over en måned, som følge av brutt kontakt med konfliktområdet.

En talsperson for det tyske utenriksdepartementet har bekreftet at de er kjent med saken, men har ikke kommentert hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt, ifølge IFJ.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger retter kritikk mot syriske myndigheter: «Det er ikke akseptabelt at den syriske regjeringen ignorerer forespørsler om informasjon om skjebnen og oppholdsstedet til journalistene Michelmann og Polad nesten to måneder etter arrestasjonen», sier han i uttalelsen.

Felleskjøpet Agri har besluttet å stanse all planlagt annonsering i Nationen ut mars etter avisens omtale av konserndirektør Bjørn Stabbetorps aksjehandel i gjødselselskapet Yara, skriver Nationen.

Beslutningen fremgår av en e-post til Tun Medias salgsavdeling.

«Pga. den kjedelige saken som nå ligger på nationen.no om Bjørn Stabbetorp, ønsker vi å stoppe all annonsering på nationen.no i mars umiddelbart. Det gjelder også native», heter det i e-posten, ifølge avisen.

Nationens avsløringer viser at Stabbetorp har eid Yara-aksjer samtidig som han har hatt ansvar for gjødselkjøp i samvirket. Ifølge en pressemelding Felleskjøpet Agri sendte ut fredag, hadde han aksjer verdt rundt 395.000 kroner fram til juli 2025.

Kommunikasjonssjef Sigbjørn Vedeld i Felleskjøpet Agri sier beslutningen om å stoppen annonsene er en markedsfaglig vurdering.

«Dette er en faglig vurdering gjort av markedsavdelingen i Felleskjøpet Agri, basert på hvordan annonser kan fremstå sammen med negative oppslag», skriver han i en e-post til Nationen.

Vedeld skriver videre at Felleskjøpet Agri heier på kritisk journalistikk og redaksjonell frihet.

«Vi bruker betydelige budsjetter på å annonsere i Nationen og en rekke andre norske medier, som jevnlig stiller oss kritiske spørsmål. Det kommer vi også til å gjøre fremover», fortsetter han.

Konserndirektør i Tun Media og sjefredaktør i Nationen, Jannicke Engan, reagerer på avgjørelsen.

– Jeg må si at jeg ble veldig overrasket da vi mottok mailen om at Felleskjøpet stoppet all planlagt annonsering i mars, sier hun til egen avis.

Engan legger til at det ser ut til å være en grense for hvor mange kritiske spørsmål Felleskjøpet tåler før man trekker tilbake annonser.

– Slik jeg ser det så er det i beste fall en indirekte måte å påvirke journalistikken på, sier Nationen-sjefen.

Benjamin Holand Nordtømme (27) går fra FinansWatch til TechWatch, der han blir journalist i Watch Medias teknologinettsted. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Nordtømme har jobbet i FinansWatch siden mars 2024. Han har tidligere vært tilknyttet Radio Nova, og har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo.

– Den norske IT- og teknologibransjen trenger en skikkelig god avis, og jeg gleder meg til å starte med gjengen i TechWatch! Jeg beholder økonomibrillene, og ser frem til å lære mye fra de kloke folka i bransjen, sier Nordtømme i pressemeldingen.

TechWatch-redaktør Torgeir Kveim Sti sier ansettelsen skjer etter en prosess med flere sterke kandidater.

– Blant flere svært sterke kandidater skilte han seg ut med solid økonomiforståelse, stor nysgjerrighet og et sterkt engasjement for teknologi og finans, sier Sti.

Eieren av Washington Post, Jeff Bezos, skal ha uttalt at han ikke brydde seg om at avisen kunne miste abonnenter hvis de foreslått endringene for meningsseksjonen i avisen ble gjennomført.

Ifølge New York Times kom uttalelsen under et møte med ledelsen i avisens kommentaravdeling før presidentvalget i 2024. Da debatt- og kommentar­redaktør David Shipley advarte om at en ny politisk linje kunne føre til at abonnenter forsvant, svarte Bezos: – Jeg bryr meg ikke.

Kort tid etter besluttet Bezos at avisen ikke lenger skulle støtte kandidater i presidentvalg. Dermed ble en planlagt lederartikkel som oppfordret leserne til å stemme på visepresident Kamala Harris skrinlagt.

Avgjørelsen utløste sterke reaksjoner blant lesere og ansatte. Rundt 200.000 reagerte med å si opp abonnementet.

På et møte med avisens ledelse og utvalgte journalister denne måneden, skal Bezos – ifølge New York Times – ha uttalt at det ikke er aktuelt for ham å selge avisen, og at han har avslått minst syv tilbud fra kjøpere.

Tidligere i år ble rundt 350 av avisens om lag 800 journalister sagt opp etter flere år med fallende lesertall og store økonomiske underskudd.

Nedbemanningen ble heller ikke tatt godt imot hos leserne. Nye 60.000 abonnenter skal ha sagt opp første uka etter at kuttene ble kjent, ifølge interne dokumenter.

Bezos kjøpte Washington Post for 250 millioner dollar i 2013, og har siden gjentatte ganger sagt at avisen må være økonomisk bærekraftig.

I forbindelse med den siste nedbemanningen skal hans krav til ledelsen ha vært at redaksjonens budsjetter skal halveres samtidig som produktiviteten skal dobles.

Den britiske mediekonsernet Reach plc mener BBC svekker det lokale nyhetsmarkedet gjennom en kraftig satsing på digitale lokalnyheter.

Kritikken kommer i Reachs høringssvar til myndighetenes gjennomgang av BBCs kongelige styringsdokument (royal charter), skriver Press Gazette.

Selskapet hevder BBC driver en «aggressiv ekspansjon i digitale tekstsaker» som konkurrerer direkte med kommersielle lokalaviser som allerede sliter økonomisk.

Ifølge Reach gjør BBCs posisjon det vanskeligere for kommersielle medier å nå publikum og skaffe abonnenter. Selskapet trekker fram tall fra Ofcom som viser at BBCs andel av sidevisninger for lokalnyheter økte fra 20 prosent i 2022 til 34 prosent i 2025.

Reach hevder også at BBC har konkurransefortrinn andre aktører ikke har. I høringssvaret heter det blant annet at BBC bruker sin «dominerende markedsposisjon til å forvrenge det lokale nyhetsøkosystemet».

Selskapet peker blant annet på BBCs sterke synlighet i Google-søk, og mener kringkasteren ofte gjenskaper saker som allerede er publisert av lokale medier.

BBC avviser kritikken. En talsperson sier til Press Gazette at kringkasteren er «forpliktet til å støtte lokal journalistikk», og viser blant annet til ordningen Local Democracy Reporting Service, som siden 2018 har finansiert lokaljournalistikk i samarbeid med over 230 kommersielle mediehus.

USAs president Donald Trump mottar i økende grad telefonhenvendelser direkte på sin private mobil fra journalister. Ifølge Semafor har presidenten gjennomført mer enn 30 korte mobilintervjuer de siste to ukene, blant annet om militæroperasjonen mot Iran.

Nummeret til Trump har blitt en ettertraktet form for tilgang i Washington. Journalister fra medier som New York Times og ABC News ringer presidenten direkte for korte kommentarer.

Å få tak i Trumps nummer viser seg også være veldig enkelt. Semafor-journalist Max Tani skriver at han fikk tak i nummeret etter bare noen få telefoner til kolleger i Washington. En politisk journalist delte nummeret etter to minutters samtale uten at Tani hadde spurt direkte, mens en annen reporter også ga det videre – mot løfte om ikke å spre det ytterligere.

Tilgangen har likevel en egen tiltrekningskraft i journalistmiljøet.

– Jeg føler meg som Frodo med ringen. Jeg vet det er farlig, men den fortsetter å lokke meg, sier en Washington-journalist til Semafor med henvisning til Ringenes herre-trilogien.

Praksisen med å ringe Trump har samtidig fått kritikk. Flere journalister mener de korte telefonsamtalene sjelden gir ny innsikt. En tidligere rådgiver i Det hvite hus under Barack Obama sier til Semafor at mange av sakene i praksis bare videreformidler presidentens egne utsagn uten særlig kildekritikk.

Når NRK gjør videoopptak som resten av pressen kan bruke fra neste ukes sluttprosedyrer i Høiby-saken, tar de flere grep, forteller redaktør Kathrine Hammerstad i NRK Nyhetsdivisjonen til Journalisten.

Ett av grepene er å innføre minst fem minutters forsinkelse på videomaterialet som sendes ut, for å sikre at innholdet ikke bryter med verken foto- eller referatforbud.

– Det er heller ikke sikkert opptakene blir sendt ut i kronologisk rekkefølge. Vi bruker den tiden det tar, og sender ut bolkvis. Overføringen blir altså ikke tilnærmet direkte, som det var første rettsdag. sier Hammerstad.

Hun forteller at NRK forventer «stor detaljrikdom» i betydelige deler av det som skal overføres neste uke, og mye som kan omfattes av referatforbudet i saken.

– Vi mener det ikke er gjennomførbart med 90 sekunders forsinkelse, ut fra det vi har sett i rettssaken til nå. Derfor gjør vi endringer som gir oss tid til å foreta all nødvendig fjerning av lyd og eventuelt bilder, og deretter kvalitetssikre arbeidet før det distribueres til pool-mottakere og publiseres i våre flater, sier redaktøren.

Grepene kommer etter at overføringen fra rettssakens innledning ikke gikk som planlagt for NRK, som da videresendte til andre medier med fast 90 sekunders forsinkelse. Både bilder av to fornærmede i saken som passerte foran NRKs kamera, og lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, ble med i materialet som ble sendt ut.

Aktor har bedt retten utstede rettergangsbot på 400.000 kroner til NRK, men dette er hittil ikke avgjort.

Supportergruppen Kjernen har klaget Adresseavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen er en artikkel om avgangen til et tidligere styremedlem i Rosenborg, der hets og sjikane fra RBK-supportere ble omtalt. Det skriver VG.

Klagen er sendt av tidligere Kjernen-leder Bjørn Skar på vegne av supportergruppen.

Ifølge klagen mener Kjernen at avisen har fremmet «alvorlige og generaliserende anklager» uten at de fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. De viser også til at omtalen etter deres syn er ensidig og bidrar til stigmatisering av en identifiserbar gruppe.

Saken springer ut av en Adresseavisen-artikkel fra februar, der tidligere RBK-styremedlem Ingvild Farstad forklarte hvorfor hun trakk seg.

«Det oppleves som at en fraksjon av RBK-supporterne kan tillate seg hva som helst av hets og mobbing», sa Farstad til avisen, ifølge VG.

Nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adresseavisen avviser at avisen har brutt god presseskikk.

– I denne artikkelen er det ikke rettet noen anklager mot Kjernen. Vi mener derfor at samtidig imøtegåelse ikke var påkrevd, sier Juvik til VG.

PFU har besluttet at klagen skal tas opp til full behandling.

Norske journalister kan få mulighet til å reise til Ukraina gjennom et nytt samarbeidsprosjekt mellom norske og ukrainske journalistmiljøer.

Prosjektet «Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og -utdanning» har fått støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennom Program for Ukraina-kompetanse. Prosjektet ledes av professor Kristin Skare Orgeret ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Som en del av prosjektet skal norske journalister reise til Ukraina og delta på mediekonferansen Lviv Media Forum. Derfra vil de også få mulighet til å reise videre i landet for å møte ukrainske journalister og representanter for sivilsamfunnet.

– Målet er at de skal få innsikt i situasjonen i Ukraina, og vi håper de vil skrive artikler for norske medier i etterkant, sier Orgeret til OsloMets nettside.

Prosjektet skal også styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistmiljøer og bidra til mer kunnskap om Ukraina i Norge. Ifølge prosjektlederne er kampen mot desinformasjon en viktig felles utfordring.

– Selv om ukrainske og norske journalister jobber i svært ulike kontekster, er den felles frontlinjen kampen mot feilinformasjon og svekket tillit til medier, sier Orgeret.

I tillegg til studieturer til Ukraina skal prosjektet arrangere åpne seminarer i Norge med ukrainske journalister og utvikle et gratis digitalt kurs om hvordan man kan identifisere propaganda og falske nyheter.

– Uavhengig journalistikk er avgjørende for å holde det ukrainske demokratiet i live – både under og etter krigen, sier stipendiat Oleksandra Hrybenko, som er koordinator for prosjektet.

Hun er selv fra Ukraina og skriver doktoravhandlingen sin om journalistikk under krigen i Ukraina.

Prosjektet går fram til 2027 og involverer blant annet OsloMet, Høgskulen i Volda, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og organisasjonen Internasjonal Reporter.

«Det er avgjørende at vi i pressen reflekterer grundig over den jobben vi har gjort. Da bør diskusjonen også handle om volumet og detaljeringsgraden. Interessen for saken er like voldsom som dekningen. Men vi må også stille spørsmål om hva som er nødvendig å publisere for å opplyse saken», skriver Bergens Tidendes sjefredaktør, Trond Olav Skrunes, i et personlig nyhetsbrev fredag.

Skrunes har tidligere denne uka også skrevet kommentar om pressens feilskjær i dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.

«Et for høyt tempo, for massiv dekning og ikke god nok kompetanse kan være årsaken til feilskjærene. Det kan godt finnes andre forklaringer på svikten, men jeg synes ikke det holder med å vise til 'menneskelig svikt'. Når andre mektige aktører gjør feil, er vi i mediene raske med å stille spørsmål om systemsvikt. For alle vet at mennesker ikke er ufeilbarlige. Det er rutiner, sjekklister og kontroll som gjør at disse feilene kan fanges opp», skriver Skrunes.

Det er avgjørende med grundig refleksjon i pressen om jobben som er gjort, også med tanke på en eventuell ny rettsrunde i Høiby-saken, mener BT-sjefen.

Per-Ivar Nikolaisen slutter som redaktør i Shifter i juni. Han blir dermed den siste av gründerne som forlater avisen, skriver Medier24.

Nikolaisen startet næringslivsavisen sammen med Lucas Weldeghebriel i 2016. Året etter kom Aslaug Ingeborgrud Syvertsen inn som medgründer.

Begge forlot selskapet ved nyttår etter å ha tatt sluttpakke i forbindelse med oppkjøpet av Shifter Media og nedbemanning i selskapet.

– Jeg har møtt og intervjuet mange tusen gründere og entreprenører i min tid i Shifter. Da går man rundt og tenker på ideer hele tiden, sier Nikolaisen til Medier24.

Han forteller at han flere ganger vurderte å bli værende, blant annet fordi mange sentrale personer i prosjektet sluttet samtidig.

– Det sender et fryktelig dårlig signal, det vet både folk i mediebransjen og startup-bransjen. Hvis hele ledergruppa går, ser det ikke bra ut, sier han.

Shifter ble i høst kjøpt av Watch Media. Samtidig ble det besluttet å legge ned søsteravisen Bankshift og flytte ressursene over til Shifter. Nikolaisen sier til Medier24 at han vil bruke de siste månedene før avgangen til å bidra til å bygge opp «det nye Shifter».

Ifølge en pressemelding omsatte TV 2-konsernet for 7,7 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på 300 millioner kroner sammenlignet med året før. Samtidig steg det justerte driftsresultatet fra 425 til 531 millioner kroner.

Konsernet inkluderer TV 2 Gruppen AS, TV 2 AS, Vimond Media Solutions AS, RiksTV AS, Aventia Media AS, Screen Story AS, TV 2 Invest AS, Broom.no AS, TV 2 Skole AS og Electric Friends AS.

Ifølge pressemeldingen skyldes utviklingen blant annet økte resultatbidrag fra RiksTV og andre datterselskaper, samt vekst for strømmetjenesten TV 2 Play og et godt reklamemarked.

– Jeg er glad for at vi i 2025 klarer å levere som allmennkringkaster i et krevende mediemarked. Strategien vår fungerer. Vi investerer i innhold som samler det norske folk, vi vokser på TV 2 Play – samtidig tar vi også nødvendige grep for å sikre et robust TV 2, sier sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes i pressemeldingen.

TV 2 trekker også frem at konsernet i 2025 mottok både Den store journalistprisen og SKUP-prisen for graveprosjektet «Russerhyttene». Ifølge selskapet nådde flere programmer og serier høye seertall, samtidig som TV 2 Play hadde vekst i både bruk og abonnenter.

Samtidig peker Sandnes på at mediebransjen er i en krevende omstilling med sterk konkurranse fra globale aktører og teknologiselskaper.

– Vi opererer i et marked der tek-gigantene tar en stadig større bit av det norske annonsemarkedet og der kunstig intelligens endrer medieøkonomien raskt. Da blir det bare enda viktigere å bygge sterke norske mediehus med norsk innhold, journalistisk kraft og en tett relasjon til publikum, sier han i pressemeldingen.

Egmont leverte et driftsresultat (EBIT) på 1,049 milliarder danske kroner i 2025. Det er en tydelig økning fra 761 millioner kroner året før, ifølge en pressemelding fra det danske mediekonsernet.

Driftsresultatet før renter og avskrivninger (EBITDA) endte på 2,327 milliarder kroner. Samtidig var konsernets samlede omsetning på 16,4 milliarder kroner, omtrent på nivå med året før justert for salg av virksomheter.

Ifølge pressemeldingen ble resultatene drevet av økte annonse- og abonnementsinntekter i TV 2, vekst i kinobesøk hos Nordisk Film og forbedringer i Story House Egmonts magasin- og byråvirksomhet.

– Jeg er fornøyd med Egmonts resultater. Sterkt nordisk medieinnhold, utvidede abonnementsplattformer og et vedvarende søkelys på effektivitet gjennom bruk av teknologi gjør at vi presterer godt i utfordrende markedsforhold og global konkurranse, sier konsernsjef Steffen Kragh i pressemeldingen.

Egmont er organisert som en kommersiell stiftelse i Danmark. I 2025 brukte konsernet 111 millioner danske kroner på veldedige aktiviteter rettet mot barn og unge i utsatte situasjoner, opplyses det i pressemeldingen.

Eirik Haugen skal ha takket ja til jobben som ny sjefredaktør og daglig leder i Varden, melder både Telemarksavisa og Porsgrunns Dagblad torsdag kveld.

Stillingen ble ledig etter at mangeårig sjefredaktør Tom Erik Thorsen varslet at han slutter. Thorsen har vært sjefredaktør i avisen siden 2014 og går videre til en stilling som utviklingsredaktør i Polaris Media Sør.

Haugen (56) har de siste seks årene har han vært ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten i Larvik. Han har tidligere vært nyhetredaktør i Varden.

Verken Haugen eller Varden hadde torsdag kveld bekreftet ansettelsen offentlig, skriver både TA og PD.

Stiftelsen Fritt Ord har ansatt Ammal Ahmed Haj Mohamed, Ståle Grut og Tellef Solbakk Raabe som nye prosjektledere, skriver stiftelsen i en pressemelding.

De tre tiltrer faste stillinger i løpet av våren. Ansettelsene skjer samtidig som Fritt Ord justerer strategien og vil styrke arbeidet med blant annet ytringsfrihet og teknologi, unges ytringsfrihet og internasjonale samarbeidsprosjekter.

– Truslene mot ytringsfriheten er helt annerledes og mye større enn for ti år siden. Derfor prioriterer vi i Fritt Ord nå en del av midlene våre på nye måter, sier direktør Knut Olav Åmås i pressemeldingen.

Ammal Ahmed Haj Mohamed kommer fra en prosjektlederstilling i Norsk PEN, der hun har arbeidet med dialogarbeid rettet mot unge.

– Flere unge opplever utfordringer og barrierer i møte med dagens ytringsklima og ytringskultur, til tross for at ytringsfriheten står sterkt i Norge. Mange unge kvier seg for å ytre sine meninger, sier hun i pressemeldingen.

Ståle Grut kommer fra Universitetet i Oslo, der han nylig leverte en doktorgrad om undersøkende journalistikk.

– Utfordringene knyttet til ytringsfrihet handler i økende grad om den teknologiske infrastrukturen der informasjon skapes, filtreres og formidles, sier Gurt

Tellef Solbakk Raabe har bakgrunn fra tenketanken Langsikt og som forsker ved SNF ved Norges Handelshøyskole, og har de siste årene etablert seg som en av Norges ledende medieforskere.

– Ytringsfrihet og demokrati avhenger av sterke medier, uavhengig forskning, et levende sivilsamfunn og en offentlighet der ulike stemmer faktisk kan nå frem, fastslår Raabe.

Marianne Gjessing går fra stilling i Digi.no til Altinget, der hun skal tre inn som nisjeredaktør for Altinget Digital mens Anne Sofie Lid Bergvall er ute i foreldrepermisjon.

Det melder Altinget selv.

Gjessing har fem år bak seg i Digi.no, og har tidligere jobbet med IT-ledelse og digitalisering i offentlig sektor, både i Statens pensjonskasse, Ruter og Utlendingsnemnda.

– Dette er en stjernesignering, og vi er virkelig heldige som har fått Gjessing med oss i denne viktige fasen av Altinget Digitals oppbygging. Vi har på kort tid etablert en fagpolitisk nisje som siteres og blir lest, og nå er jeg trygg på at nisjen er i de beste hender. Gjessing er en av landets fremste digital-journalister. Og det trenger dette politikkområdet i en tid der digital suverenitet, offentlig innovasjon, datasentre og digital oppvekst virkelig er på den politiske agendaen, sier Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Altinget, i artikkelen.

Ansvarlig redaktør Lars West Johnsen i Dagsavisen svarer i et Facebook-innlegg på at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener aviser som ikke trykker en nå mye omtalt MIFF-annonse er «ytringsfrihetens fiender»:

– Nei, vi er anstendighetens forsvarere, skriver West Johnsen.

West Johnsen skriver at han synes MIFF-annonsen som takket Israel for angrep på Iran ble for drøy, og sa nei til å trykke den.

– Det er utøvelse av vår ytringsfrihet. Annonsen jeg sa nei til, var grunnleggende støtende fordi den takket for krig, for vold og død, og for at noen land skal kunne ta seg til rette. Det var en takk for et ulovlig angrep (offisiell norsk linje) og for et attentat mot en statsleder. Det er nok til å si nei, selv om ingen gråter for Khomenei, skriver West Johnsen, som også viser til at annonsen han ble forelagt inneholdt faktiske feil.

– Dagsavisen trykker ikke takksigelser for angrepskrig. Selbekk må kalle meg hva han vil, det sier aller mest om han, legger Dagsavisen-sjefen til.

Han skriver at han forsvarer ytringsfriheten hver dag ved å slippe til et mangfold av stemmer i avisa, og at Dagsavisen har trykket MIFF-annonser før.

– Men jeg står også opp for anstendigheten i offentligheten. Vi hyller ikke krig – det er i lengden det viktigste forsvaret for ytringsfrihet og demokrati.

Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen tok seg tid til et ekstra intervju med en brasiliansk journalist etter en pressekonferanse før Champions League-kampen mot Sporting CP. Det skriver Avisa Nordland.

Da pressekonferansen på Aspmyra var over, oppdaget Knutsen at en journalist ikke hadde fått stilt spørsmålet sitt.

Treneren tok derfor kontakt og ble med journalisten ut på gangen for et kort, eksklusivt intervju, ifølge Avisa Nordland.

Journalisten var José Mariante, Europa-korrespondent for den brasilianske storavisen Folha de São Paulo. Mariante forteller han aldri har opplevd noe lignende i internasjonal fotball, hvor det normalt er vanskelig å få til en-til-en-intervjuer med spillere og trenere.

– Helt utrolig. Jeg har aldri opplevd noe som dette – noen gang. Det var fantastisk, og det var utrolig høflig og oppmerksomt gjort overfor meg, sier Mariante.

Dette er tross alt en Champions League-kamp, legger han til.

– Jeg vet hvordan dette vanligvis fungerer, men den nærheten mellom treneren, pressen og folkene rundt – det er helt utrolig. Det er en utrolig god historie, sier Mariante til Avisa Nordland.

Ifølge journalisten handlet det eksklusive intervjuet blant annet om utviklingen i Bodø/Glimt.