Stiftelsen Tinius med verdiar for 30 milliardar

Hegnar Media leverte eit markant betre resultat i 2025 enn året før, ifølgje rekneskapstal som Finansavisen omtalar.

Driftsresultatet enda på 56,3 millionar kroner, opp frå 28,6 millionar året før. Samstundes auka driftsinntektene frå 354 til 376 millionar kroner, skriv Medier24, som viser til selskapet sitt årsrekneskap.

Resultatet før skatt vart 69,8 millionar kroner, mot 45 millionar kroner i 2024.

Trygve Hegnar seier til Finansavisen at utviklinga er tilfredsstillande. Konsernet har dei siste åra satsa vidare på både avis- og magasinverksemda, samstundes som dei digitale inntektene har fått større betydning.

Hegnar Media eig mellom anna Finansavisen, Kapital, Kapital Reise og Hegnar.no.

Avisa si satsing på video omtalar dei sjølv som den største redaksjonelle omstillinga sidan overgangen frå papir til digital publisering.

I eit intervju med Business Insider seier sjefredaktør Joe Kahn at avisa er i eit «kappløp mot tida» for å sikre at kvalitetsjournalistikken når fram til unge brukarar på plattformar som TikTok, Instagram og YouTube Shorts.

– Vi vil alltid levere god journalistikk i tekstform. Men å tru at vi berre kan vidareutvikle tekst medan publikums medievanar endrar seg, er å stikke hovudet i sanden, seier Kahn.

Videosatsinga vil påverke heile redaksjonen. Målet er å gjere journalistikken tilgjengeleg i dei formata yngre målgrupper føretrekkjer, samstundes som avisa skal konkurrere mot KI-generert innhald og influensarar på dei store plattformane.

55 nye stillingar

Samtidig kunngjorde The Guardian førre veke at avisa opprettar rundt 55 nye faste stillingar innan mellom anna video, visuell journalistikk, datajournalistikk og sosiale medium.

Satsinga er del av eit fleirårig investeringsprogram for å gjere journalistikken meir digital, visuell, global og eksperimentell.

En føderal dommer i Florida har avvist et injuriesøksmål fra Trump Media & Technology Group mot The Washington Post, skriver CNN.

Selskapet krevde 3,8 milliarder dollar i erstatning etter en artikkel publisert i 2023 om eierskap knyttet til Truth Social.

Dommeren konkluderte med at Trump Media ikke hadde lagt fram bevis som kunne vise at avisen handlet med «actual malice» – den strenge juridiske standarden offentlige personer må oppfylle i amerikanske injuriesaker.

En talsperson for avisen sier de er fornøyd med avgjørelsen, mens Trump Media opplyser at selskapet vurderer å anke.

Ifølge CNN er dette det siste i en rekke injuriesøksmål fra Donald Trump og selskaper knyttet til ham mot medieorganisasjoner. Tidligere er blant annet søksmål mot The Guardian blitt avvist, mens saker mot BBC, The New York Times og Des Moines Register fortsatt pågår.

Schibsteds konsernsjef Siv Juvik Tveitnes fekk totalt 8,7 millionar kroner i lønn, bonus og andre ytingar i 2025. Samla fekk konsernleiinga på tolv personar 67 millionar kroner, der 20 millionar var bonusar, skriv Klassekampen.

Dei viser til Schibsteds årsrapport. Kampanje omtalte lønnsnivået først.

Klubbleiarar i fleire Schibsted-medium reagerer på bonusane etter at konsernet kutta om lag 350 stillingar i fjor.

– Dei pengane kunne heller blitt brukte på å behalde kollegaene våre, seier klubbleiar Cecilia Vaccari i svenske Aftonbladet til Klassekampen.

Bonuspakken til Tveitnes skal ha vore på 3,6 millioner.

Klubbleiar i Bergens Tidene, Erik Fossen seier til avisa at dei merkar godt at flinke kollegaer er borte.

Klubbleiar i Aftenposten, Kristjan Molstad etterlyser meir informasjon om korleis bonusane vert beslutta.

Styreleiar Kjersti Løken Stavrum forsvarar ordninga. Ho seier bonusmodellen er vidareført frå tida Schibsted var børsnotert, og at konsernet må tilby konkurransedyktig avlønning.

Ungarns største statlige TV-kanal gikk tirsdag i svart og erstattet sendingene med en offentlig beklagelse til seerne.

På en svart skjerm sto meldingen: «Offentlige medier skal ikke lyve. Vi beklager at vi har gjort det så lenge».

Videre het det at de statlige mediene nå skal omstilles til å bli uavhengige og troverdige, og at nyhetssendingene midlertidig er suspendert, melder nyhetsbyrået AFP.

Ifølge statsminister Péter Magyar er dette en del av arbeidet med å bryte kontrollen den tidligere statsministeren Viktor Orbán hadde over de statlige mediene.

Magyar tok over som statsminister etter valget i april, da han avsluttet Orbáns 16 år lange periode ved makten.

Kontrollert av oligarker

Før valget anslo Reportere uten grenser (RSF) at om lag 80 prosent av ungarske medier var kontrollert av oligarker med bånd til den forrige regjeringskoalisjonen.

Magyar har lovet en omfattende mediereform, med ny medielov, ny medietilsynsmyndighet og styrket pressefrihet.

Stengingen omfatter både TV-kanalen M1 og radiokanalen Kossuth. Sendingene er ventet å starte opp igjen senere onsdag, men uten nyhetsprogrammene, som skal bygges opp igjen gradvis med en ny redaksjon.

Fra august blir podkasten «Pop og politikk» en del av nysatsingen Demo. Det forteller Marte Heian-Engdal og Asbjørn Slettemark i dagens episode.

– 19. august er vi tilbake, men ikke som et lite uavhengig prosjekt, men vi blir en del av nyhetsmediet Demo, sier Slettemark.

I podkasten tar de opp det de selv omtaler som de viktigste sakene, menneskene, hendelsene og konfliktene med populærkulturen som sitt fremste hjelpemiddel.

– Da vi ble spurt om å bli en del av det universet var det noen ting som var enkelt å si ja til, med tanke på hva danske Zetland er. Litt som vår grunnleggende filosofi, om at man trenger et nyhetshus som tar ned tempoet, sier Heian-Engdal.

Redaktør i Demo, Ingrid Tinmannsvik forklarer at Pop og politikk under dem vil komme ut som en ukentlig podkast for deres betalende medlemmer, men at én episode i måneden vil ligge åpent for alle.

At podkasten blir en del av Demo betyr også at de får redaktør, men de krav det innebærer fra redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

– Vi måtte tenke oss om, for vi gir fra oss noe av friheten, sier Heian-Engdal.

Til nå har utgiverne selv stått ansvarlig for innholdet i podkasten, som har vært knyttet til Brandpeople og Bauer Media.

De forteller ikke om podkasten fremdeles vil ligge åpent, eller blir eksklusiv for Demos betalende medlemmer.

DN Media Group auka inntektene med 0,8 prosent i andre kvartal samanlikna med same periode i fjor. Samla inntekter enda på 249,1 millionar kroner.

Abonnementsinntektene steig frå 168,7 til 170,3 millionar kroner. Ifølgje selskapet er veksten driven av digitale abonnement, som no står for 67 prosent av dei samla abonnementsinntektene, opp frå 65 prosent for eitt år sidan.

Inntektene frå annonsar og kommersielle tenester auka òg med 0,9 prosent til 75,5 millionar kroner. Selskapet peikar på vekst innan arrangement, nettverksverksemd og innhaldsmarknadsføring, samstundes som annonseinntektene frå både papir og digitale flater gjekk ned.

Driftskostnadene voks med 4,6 prosent til 205,9 millionar kroner, hovudsakleg som følgje av høgare personalkostnader.

Driftsresultatet (EBITDA) enda på 43,1 millionar kroner, mot 50,3 millionar i same kvartal i fjor.

– I ei tid prega av store endringar er behovet for kvalitetsjournalistikk større enn nokon gong. Det speglar seg både i engasjementet blant abonnentane og utviklinga i brukarinntektene. Samstundes er delar av marknaden krevjande, særleg på annonsesida, seier konsernsjef James Lamont i ei pressemelding.

Lamont tok over som konsernsjef i NHST Holding og DN Media Group 1. mai i år.

Energi og Klima lanserer delingstenesta Klimadesken, som skal gi norske redaksjonar tilgang til journalistikk om klima, energi og grøn omstilling.

Gjennom samarbeidsavtalar skal redaksjonar kunne publisere og vidareutvikle saker frå Energi og Klima. Målet er å styrkje klimadekninga i norske medium.

– Når mange medium trappar ned satsinga på journalistikk om natur, miljø, klima og energiomstilling, skulle det berre mangle at ikkje Energi og Klima trappar opp, seier ansvarleg redaktør Ine Schwebs i ei pressemelding.

Gjennom Klimadesken kan samarbeidsredaksjonar publisere og bearbeide artiklar produsert av Energi og Klima. Tenesta er utvikla etter inspirasjon frå delingsmodellar som gjer det mogleg å spreie spesialisert journalistikk til fleire medium. Eigne vilkår gjeld for samarbeidet.

Samarbeidande redaksjonar kan finne tilgjengeleg journalistikk gjennom ein nyopprettet nyheitsfeed.

Avtale med 130 lokalaviser

Som første steg inngår Energi og Klima eit samarbeid med Landslaget for lokalaviser (LLA), slik at medlemsavisene får tilgang til innhaldet gjennom den nye tenesta.

– Samarbeidet med Energi og Klima kan gi nye inngangar til klimastoffet og gjere det lettare for lokalavisene å sjå nærare på lokale konsekvensar av den globale utviklinga, seier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA.

Energi og Klima opplyser at dei sidan midten av mai har styrkt redaksjonen med journalist Oskar H. Tveitdal, noko som har gitt rom for auka nyheitsproduksjon.

Klimadesken byggjer vidare på erfaringane frå deling av journalistikk frå nettavisa si Brussel-dekning, som mellom anna blir nytta av Dagsavisen, Teknisk Ukeblad og Nationen.

Prosjektet er støtta av stiftinga Umoe og Agenda Vestlandet.

Ingrid Cogorno og Terje Sundby er tilsette som rådgivarar i Amedia Innhaldsutvikling. Dei skal bidra med innsikt, analyse og råd om redaksjonell strategi til over hundre redaktørstyrte medium i konsernet.

Ifølgje ei pressemelding var det 51 søkjarar til dei to stillingane.

Cogorno kjem frå NRK Stor-Oslo. Ho har tidlegare vore med på å byggje opp videosatsinga i Dagbladet og var sentral i oppstarten av Avisa Oslo.

Sundby har om lag 20 års erfaring frå Glåmdalen, og kjem no frå Klosser Innovasjon, der han har arbeidd med prosessleiing og innovasjon.

– Å få vere med på å utvikle den gode journalistikken som kvar dag blir laga over heile landet er verkeleg ein draumejobb, seier Cogorno i pressemeldinga.

Sundby peikar særleg på kunstig intelligens som eit viktig arbeidsområde framover.

– AI og automatiserte løysingar gir fantastiske moglegheiter, men krev ei ny medvit rundt både presseetikk, juss og tryggleik, seier han.

Dei to tek til i Amedia Innhaldsutvikling 17. august.

Fleire uavhengige tyrkiske medium har fått avslag på søknader om akkreditering til NATO-toppmøtet i Ankara denne veka, skriv nyheitsbyrået AP.

Den tyrkiske journalistforeininga og fleire presseorganisasjonar omtalar avgjerda som eit angrep på pressefridomen.

Blant dei avviste er Halk TV, Sozcu TV, Cumhuriyet, T24 og nyheitsbyrået ANKA. Medium som kan bli oppfatta som opposisjonsvenlige eller uavhengige

Ifølgje journalistforeininga fekk dei verken grunngjeving for avslaget eller høve til å klage.

NATO-talsperson Allison Hart seier alliansen, når toppmøte blir haldne utanfor hovudkvarteret i Brussel, byggjer på vurderingane til vertslandet når journalistar frå det aktuelle landet skal akkrediterast.

– Vi er i kontakt med tyrkiske styresmakter om akkrediteringa til NATO-toppmøtet i Ankara. Det er svært viktig for NATO at media kan vere til stades fysisk på store arrangement, uttala Hart til AP.

Leiarar frå dei 32 medlemslanda, blant dei statsminister Jonas Gahr Støre og USAs president Donald Trump er venta å delta under toppmøtet i den tyrkiske hovedstaden 7.–8. juli. Der skal alliansen blant annet diskutere forsvarsutgifter.

Saka kjem samtidig som Tyrkia har skjerpa tryggingstiltaka før toppmøtet. Menneskerettsorganisasjonar har reagert etter at over 200 personar er pågripne i det styresmaktene omtalar som antiterroraksjonar. Kritikarar meiner fleire av dei pågripne er journalistar, aktivistar og andre regimekritikarar.

1.922.000 seere i snitt så Norges 2-1-seier over Brasil i VM-åttedelsfinalen søndag kveld. På det meste samlet kampen 2,16 millioner TV-seere, skriver NRK.

– Dette er TV-historie! Dette er tall vi ikke har sett på veldig mange år. De gigantiske tallene og de gedigne folkefestene viser hvilken samlende kraft fotball og idrett har, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt, til NTB.

Da Norge slo Elfenbenskysten i 16-delsfinalen var det i snitt 1.740.000 som så kampen på TV2, med 2 millioner seere på det meste. Det var den mest sette kampen tidligere i VM.

Dermed slår NRK «konkurrenten» som kanalen deler på rettighetene med. Det er kanskje ikke overraskende for en kamp mellom Norge og Brasil.

– Uansett hvor man befant seg, så fikk så å si alle i hele Norge med seg innholdet vårt i denne vidunderlige sommernatten, fortsetter Langfeldt.

Lørdag sendes den historiske kvartfinalen mellom Norge og England på TV 2. Kanalen har meldt at de i større grad vil legge til rette for ikke-kommersielle visninger. Men vil de slå sin forrige seerrekord?

Under hele VM har det vært mulig for idrettslag, kommuner og andre aktører å få tillatelse til å arrangere offentlig visning av VM enten gratis eller til reduserte priser. Kriteriene har blant annet vært at det er ikke-kommersielle arrangement med gratis inngang og uten salg av alkohol.

Ifølge Allente, TV 2s partner for offentlig visning, har 184 idrettslag, fritidsklubber, menigheter og skoler så langt fått tillatelse til å vise alle TV 2s kamper på ikke-kommersielle arrangement. Ingen av disse har betalt for visningsrettighetene.

Men regelverket har satt en stopper for størrelsen på arrangementene.

Lørdag kveld sendes den historiske kvartfinalen mellom Norge og England på TV 2, og kanalen vil ikke lenger legge begrensninger på antall personer på de ikke-kommersielle visningene.

– Familievennlige, alkoholfrie og gratis VM-visninger har hele veien vært mulig å arrangere, men nå har ønsket om å få til større folkefester for alle økt betraktelig. Vi ønsker ikke at prisen for visningsrettighetene skal stå i veien for dem som tar på seg dugnaden med å legge til rette for gratis, ikke-kommersielle arrangementer på lørdag, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes.

TV 2 vil tillate at alle ikke-kommersielle arrangementer, uavhengig av størrelse, kan vise Norge-England uten å betale TV 2 for visningsrettighetene. Aktørene må fortsatt søke Allente om tillatelse på ordinært vis, og oppfylle FIFAs kriterier og godta vilkår for ikke-kommersielle visninger.

Det vil fortsatt være betaling for visningsrettigheter for kommersielle arrangement.

– Overfor alle som allerede har kjøpt kommersielle visningsrettigheter for VM blir det feil å endre på det nå. Som tidligere i VM vil vår samarbeidspartner for offentlig visning, Allente, ta hensyn til for eksempel beliggenhet og størrelse, og vi er trygge på at de gjennom dialog vil finne løsninger for ulike kommersielle aktører og deres behov, sier Sandnes.

Trygve Hegnar (82) går av som konsernsjef i Hegnar Media fra 1. oktober, skriver Medier24.

Han fortsetter som styreleder og ansvarlig redaktør.

«Fra 1. oktober gjør vi en endring i toppledelsen i Hegnar Media som gir signaler om veien fremover», skriver Hegnar i en intern e-post, gjengitt av Medier24.

Sønnen Jonn Trygve Hegnar, som i dag er driftsdirektør, overtar som konsernsjef. Datteren Margrethe Schmidt Hegnar går fra stillingen som produktredaktør til å bli ny driftsdirektør.

Hegnar har også bekreftet lederendringene overfor NRK.

Hegnar Media står blant annet bak Finansavisen, Kapital, Interiørmagasinet og Hegnar Bokforlag.

Barents Observer-journalist Olesia Krivtsova er dømt til seks års fengsel i Russland, skriver avisen.

Dommen ble avsagt in absentia av en militærdomstol i Severomorsk fredag. Krivtsova er dømt for å ha «diskreditert hæren» og «rettferdiggjort terrorisme».

Saken mot henne ble åpnet i desember 2022, etter at hun delte et innlegg om eksplosjonen på Kertsjbroen i en studentchat på VKontakte. Krivtsova var da 19 år og student ved Det nordlige arktiske føderale universitetet i Arkhangelsk.

Hun satt senere i husarrest, men flyktet fra Russland i mars 2023 etter å ha fjernet den elektroniske fotlenken. Noen måneder senere begynte hun som journalist i Barents Observer i Kirkenes.

– Hvis jeg var 19 år igjen, ville jeg gjort det samme og skrevet det samme – bare uten de grammatiske feilene og den klønete formuleringen. Men jeg er allerede 23, sa Krivtsova i sin sluttbemerkning til retten.

Krivtsova sier også at tankene hennes går til dem som sitter fengslet i Russland på grunn av sine meninger. Hun er den andre av fire eksiljournalister i Barents Observer som er dømt in absentia i Russland.

Sofie Beisland (23) er ansatt som nyhetsjournalist i Romerikes Blad, skriver avisen i en pressemelding.

Beisland begynner i den faste stillingen etter at hun har avsluttet et vikariat i VG. Hun fullførte journalistutdanningen i Volda i fjor og har tidligere vært sommervikar og vikar i Romerikes Blad.

– Jeg er utrolig glad for å få jobbe fast med gjengen i Romerikes Blad fra høsten. Tiden jeg allerede har hatt i redaksjonen har vært både lærerik og morsom, og jeg gleder meg masse til fortsettelsen, sier Beisland i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Rune Bernhus omtaler Beisland som «et stort talent» og sier det var jubel i redaksjonen da ansettelsen ble kjent.

Onsdag ble det kjent at den danske fotojournalisten Klaus Thymann er arrestert i Uganda.

Før han ble arrestert, skrev Thymann på X at han befant seg i Uganda, hadde blitt nektet adgang til et UNESCO-område i fjellene, og at han nå var etterlyst av myndighetene.

Dette til tross for at han var akkreditert av det britiske journalistforbundet (NUJ) og det internasjonale journalistforbundet (IFJ), skrev danske Journalisten onsdag.

– Han ble stoppet av bevæpnede parkvoktere. Jeg var i kontakt med ham da, og han lurte på om jeg kunne gjøre noe for å hjelpe situasjonen, sier frilansansvarlig i det britiske journalistforbundet NUJ, Tim Dawson, når norske Journalisten tar kontakt fredag.

Mistenker misforståelse

Thymann er dansk statsborger, men har bodd i England i 20 år. Han er en anerkjent fotojournalist, ifølge Dawson, som blant annet har jobbet for The Guardian, National Geographic, BBC og The New York Times.

Fredag, samme dag som han ble stoppet av parkvoktere, ble fikseren til Thymann arrestert, forteller Dawson.

– Jeg foreslo at han skulle dra fra landet, men han møtte myndighetene og ble arrestert.

Arrestasjonen skjedde mandag.

Dawson mistenker at et pengebeløp betalt av Thymann til parkvokterne, som han trodde var betaling for hjelp, er blitt misforstått som bestikkelser.

– Det var et moderat beløp, og hensikten var åpenbart ikke bestikkelse, sier Dawson.

Thymann har vært anholdt hele uka i en liten celle som er full av mygg, forteller han.

– Han skulle ha vært i retten i går, men det ser ikke ut til å ha skjedd. I går kveld snakket jeg med kona, og det er et lite håp om at han kan bli løslatt i dag uten siktelse.

Håper på gode nyheter

Dawson roser danske myndigheter for hjelpen Thymann har fått, og forteller at NUJ er kontakt med den danske ambassaden og UNESCO.

– Håpet er at vi om noen timer vil få gode nyheter, avslutter Dawson.

Leder i Dansk Journalistforbund, Allan Boye Thulstrup, sier til journalisten at de ikke er i direkte kontakt med Thymann, men at de er i kontakt med utenriksmyndighetene.

– Vi vet ennå ikke hva han er anholdt for, og hva de mener han har gjort. Uten en siktelse er det vanskelig å vite, sier Thulstrup på spørsmål om hva DJ gjør for Thymann.

Dawson på sin side roser DJ for å ha hjulpet med å gjøre Thymanns sak kjent i Danmark og for danske myndigheter.

Den britiske avisen Daily Mail er saksøkt i et gruppesøksmål i New York for angivelig å ha brukt bilder fra sosiale medier uten tillatelse eller betaling. Det skriver det britiske nisjemediet Press Gazette.

Søksmålet er reist av fotografen Matthew Moore, på vegne av seg selv og flere andre i USA, som mener de er rammet av den samme praksisen de siste tre årene. Ifølge søksmålet er dette en vanlig praksis hos Daily Mail, og saksøkerne ber retten slå fast at den bryter med amerikansk opphavsrett.

Ifølge saksøkerne har advokatene funnet 107 artikler publisert i løpet av ni dager i juni som inneholdt minst ett bilde hentet fra sosiale medier, der eneste kreditering var til plattformen, for eksempel Instagram.

Moore hevder at et bilde han tok av skuespilleren Annie Sertich ble hentet fra hennes Instagram-konto og brukt i en artikkel publisert i 2025, skriver Press Gazette.

Ifølge søksmålet beholdt Moore opphavsretten til bildet, selv om Sertich fikk en kopi og senere delte det på Instagram.

I søksmålet hevdes det videre at Daily Mail skjuler bruken av bildene ved å kreditere den aktuelle sosiale medieplattformen i stedet for fotografen. Dermed kan rettighetshavere ha vanskeligere for å oppdage at bildene deres er brukt.

I søksmålet heter det at saken ikke er en isolert hendelse, men pågående forretningsprakis, og at avisen publiserer først, og kun betaler hvis de blir tatt.

I søksmålet vises det også til tidligere saker mot Daily Mail hvor avisen har inngått forlik. Saksøkerne hevder de imidlertid ikke har endret praksis.

Ifølge Press Gazette har de ennå ikke lyktes å komme i kontakt med den britiske avisen.

Etter fem måneder har danske TV 2s korrespondent Rasmus Tantholdt, og fotograf Anders Bach, fått lov til å rapportere fra Cuba. Det skriver danske Journalisten.

Mediene i den karibiske øystaten er statskontrollerte og utenlandske journalister kan ofte bli møtt med sensur. Ifølge Tantholdt har de kun fått tillatelse til å filme i Havanna-regionen, men har ellers få begrensninger.

– Vi fryktet av erfaring å møte en fikser på regimets side, som ville pålegge oss restriksjoner. Men heldigvis jobber vi med en fullstendig uavhengig person som hjelper oss, på tross av risikoen som følger med et sted som dette, sier Tantholdt til danske Journalisten.

Samtidig forteller Tantholdt at mange cubanere ikke tør å uttale seg av frykt for konsekvensene.

– Problemet er at mange dessverre ikke tør si sin ærlige mening om det kommunistiske styret.

Tantholdt beskriver situasjonen på Cuba som alvorlig og mener mange vil bli overrasket over tilstanden i landet. Han peker også på at det de siste årene har vært økt press mot Cuba, og at det for første gang på mange år er demonstrasjoner blant den cubanske befolkningen.

USAs president Donald Trump oppgir 86,5 millioner dollar i inntekter fra fem rettsforlik med medie- og teknologiselskaper i 2025. Det går fram av Trumps årlige økonomiske redegjørelse, som ble publisert av USAs etikkmyndighet OGE 30. juni, melder NBC News.

Beløpet består av 16 millioner dollar fra ABC News, 16 millioner fra CBS-eier Paramount, 24,5 millioner fra Meta, 22 millioner fra YouTube og 8 millioner fra X.

Flere av utbetalingene gikk ifølge redegjørelsen til en stiftelse for Trumps planlagte presidentbibliotek eller til organisasjonen Trust for the National Mall. Paramount-forliket gjaldt Trumps søksmål mot CBS etter redigeringen av et «60 Minutes»-intervju med Kamala Harris. Paramount avviste at forliket innebar en beklagelse.

Redegjørelsen viser også at Melania Trump fikk nettoinntekter på 10,71 millioner dollar fra lisensavtalen knyttet til Amazon MGM-dokumentaren «Melania», skriver Hollywood Reporter.