Karin Jegtvik slutter som ansvarlig redaktør i Nea Radio

Sportsjournalistar i Frankrike, Spania, Argentina og Storbritannia går no saman om å krevje at den franske journalisten Christophe Gleizes blir sett fri, skriv RSF.

Oppropet kjem rett før semifinalane i fotball-VM, og er publisert av Reportarar utan grenser (RSF). Dei fire foreiningane bak peikar på at Gleizes burde ha dekt meisterskapen frå presseboksen, ikkje sete fengsla i Algerie.

Gleizes, som skriv for dei franske magasina So Foot og Society, har vore fengsla sidan juni 2025. Han er dømd til sju års fengsel, noko organisasjonane meiner skuldast journalistarbeidet hans.

– Å rapportere er ikkje ei forbrytning. Verda følgjer VM-semifinalane, og Christophe Gleizes burde vore på plass, ikkje bak murane i Algerie, seier RSFs generalsekretær Thibaut Bruttin.

Oppropet har også støtte frå den internasjonale sportsjournalistforeininga AIPS og den britiske Football Writers' Association.

Ti norske gravejournalistar får høve til å delta i eit nytt nordisk-baltisk program som skal gi deltakarane betre verktøy for å avdekkje desinformasjon og påverknadskampanjar ved hjelp av kunstig intelligens, fortel Henrik Vold ved Institutt for journalistikk.

Programmet samlar 30 gravejournalistar og akademikarar frå Noreg, Latvia og Litauen. Deltakarane skal arbeide med eigne graveprosjekt, saman med ekspertar innan kunstig intelligens, datavitskap og undersøkjande journalistikk.

– Målet er mellom anna å utvikle metodar for å avsløre koordinerte nettverk og påverknadskampanjar, analysere store datamengder, identifisere KI-generert innhald og kople informasjon frå ulike databasar og språk, fortel Vold.

Programmet er eit samarbeid mellom AI and Journalism Resource Center ved OsloMet, Institutt for journalistikk (IJ), Vytautas Magnus-universitetet i Litauen og Universitetet i Latvia.

Programmet er finansiert av Nordplus Horizontal under Nordisk ministerråd.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth oppretter ei ny felles arbeidsgruppe mellom Pentagon og det amerikanske justisdepartementet for å etterforske og straffeforfølgje lekkasjar til pressa, skriv The Guardian.

Tiltaket kjem kort tid etter at Trump-administrasjonen tok ut stevningar mot journalistar i The New York Times i samband med ei sak om tryggleiksutfordringar ved president Donald Trump sitt nye presidentfly.

Ifølgje avisa skal gruppa identifisere personar som gir sensitive opplysningar til media.

Hegseth seier lekkasjar kan setje nasjonal tryggleik i fare, og har gitt Pentagon si juridiske avdeling utvida fullmakter til å hente inn dokument og annan informasjon i etterforskingane.

Justisdepartementet seier målet er å finne kjeldene, ikkje journalistane. Presseorganisasjonar har likevel reagert kraftig og meiner utviklinga trugar pressefridomen og vernet av kjelder.

Dette er det siste i ei rekkje tiltak frå Trump-administrasjonen som har ført til kritikk frå amerikanske medieorganisasjonar og ytringsfridomsforkjemparar.

NRK har beklaget og slettet en artikkel om TikTok-er Vilde Mari Guttormsen, som handlet om Tiktok-jakt på samlefigurer.

NRK hadde tidligere publisert en video om dette, der Guttormsen ble intervjuet. Senere i mai ble noen av uttalelsene fra dette intervjuet gjengitt i en ny sammenheng i nettartikkel. Her forklarer en forbruksforsker at trenden er en bevisst strategi fra produsentene, og at fenomenet har «samme mekanismer som i pengespill».

– Jeg valgte å snakke med NRK, fordi jeg hadde tiltro til dem. Det burde jeg åpenbart ikke gjort, sier Guttormsen i en video hun har lagt ut på Tiktok.

Hun har hundretusener av visninger på flere av sine videoer.

Guttormsen forklarer at hun ble med på NRKs sak på et premiss; at hun skulle godkjenne alle saker om henne. Hun sier at det bare vagt ble nevnt at de kanskje skulle lage en nettsak.

– Jeg sa; send den i så fall til meg, så kan jeg se på den. Det var veldig tydelig fra min side at jeg skal godkjenne alt, for jeg har ikke lyst på negativ presse.

Guttormsen reagerer på at NRK har brukt bilde og sitater fra henne, uten at hun har blitt spurt om mekanismene i pengespill, forbrukeradferd og markedsføring – som saken omhandlet.

Hun forteller at hun kontaktet NRK og ville ha saken avpublisert, men at de stod på sitt, fordi ikke noe var feil i saken.

Fredag publiserte NRK likevel en beklagelse på sine nettsider, og saken er ikke lenger mulig å søke opp.

NRK skriver: Redaksjonen hadde ikke avklart med Vilde Mari Guttormsen at intervjuet skulle brukes i en annen kontekst enn den opprinnelige, og hun fikk heller ikke mulighet til å kommentere de kritiske uttalelsene fra forskeren.

NRK beklager at premissene for bruk av intervjuet med Guttormsen ikke ble gjort tydelige, samt belastningen saken har påført henne.

Guttormsen har klaget inn NRK til Pressens Faglige Utvalg.

Nesten to millionar sjåarar var innom TV 2s sending frå Noregs kvartfinale mot England i fotball-VM natt til sundag. Det går fram av ei pressemelding frå TV 2.

Kanalen opplyser at 1.632.000 såg heile kampen i snitt, medan sjåartoppen var på 1.755.000 klokka 23.15.

– Når så mange nordmenn samlast for å følgje kvartfinalen midt på natta, viser det at vi framleis treng dei store, felles leirbåla, seier TV 2-sjef Olav T. Sandnes i pressemeldinga.

TV 2 peikar også på at over 10.000 menneske samla seg i Nygårdsparken i Bergen for å sjå kampen på storskjerm, og at hundretusenvis har delteke på offentlege VM-visingar rundt om i landet gjennom meisterskapen.

Den andre kvartfinalen, mellom Spania og Belgia, hadde eit snitt på 756.000 sjåarar, medan toppen var på 1.016.000, ifølgje TV 2.

Det amerikanske justisdepartementet har stevnet flere journalister i New York Times etter avisens omtale av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One, skriver avisen.

Journalistene Julian E. Barnes, Eric Lipton, Tyler Pager og Eric Schmitt er bedt om å vitne for en føderal storjury i New York onsdag.

I flere tilfeller ble stevningene overlevert av føderale agenter som møtte opp hjemme hos journalistene.

Artiklene omtalte sikkerhetsmangler ved et Boeing 747-8-fly donert av Qatar, og bygget blant annet på anonyme kilder. Før publisering ba FBI avisen om å holde tilbake den ene saken av hensyn til nasjonal sikkerhet, uten å utdype begrunnelsen, ifølge New York Times.

– At føderale politifolk møter opp på dørstokken til journalister, bør sjokkere enhver amerikaner som tror på grunnloven og pressefriheten den beskytter, sier avisens juridiske direktør David McCraw i en uttalelse.

New York Times omtaler stevningene som et forsøk på å skremme journalister fra å gjøre jobben sin. Justisdepartementet har tidligere forsøkt å innhente vitnemål fra journalister i Wall Street Journal og Washington Post, men trakk stevningene etter juridisk motstand fra mediehusene.

Hegnar Media leverte eit markant betre resultat i 2025 enn året før, ifølgje rekneskapstal som Finansavisen omtalar.

Driftsresultatet enda på 56,3 millionar kroner, opp frå 28,6 millionar året før. Samstundes auka driftsinntektene frå 354 til 376 millionar kroner, skriv Medier24, som viser til selskapet sitt årsrekneskap.

Resultatet før skatt vart 69,8 millionar kroner, mot 45 millionar kroner i 2024.

Trygve Hegnar seier til Finansavisen at utviklinga er tilfredsstillande. Konsernet har dei siste åra satsa vidare på både avis- og magasinverksemda, samstundes som dei digitale inntektene har fått større betydning.

Hegnar Media eig mellom anna Finansavisen, Kapital, Kapital Reise og Hegnar.no.

Schibsted-eigar Tinius auka den verdijusterte eigenkapitalen til 30 milliardar kroner i 2025, skriv Kampanje.

Den bokførte eigenkapitalen steig frå 17,2 milliardar kroner i 2024 til 20,4 milliardar kroner i fjor. Samtidig vart kontantbehaldninga dobla til 5,6 milliardar kroner, ifølgje bransjenettstaden.

Trass i den sterke økonomien meiner avtroppande styreleiar Ole Jacob Sunde at mediebransjen går ei krevjande tid i møte.

– Vi går inn i ein fase for journalistikken som kjem til å bli vanskeleg, og det å oppretthalde ei uavhengig og fri presse vil krevje styrke, seier Sunde til Kampanje.

Han peikar på at Schibsted-avisene no har langt sterkare fagleg og finansiell støtte enn tidlegare, men meiner stiftinga samstundes må førebu seg på ei meir algoritmestyrt og «agentisk» medieverd.

Lønsauke og bonusar

Kampanje skriv også at dagleg leiar Kjersti Løken Stavrum fekk ein lønsauke på 11 prosent i 2025 og hadde ei samla løn på om lag tre millionar kroner inkludert feriepengar.

Denne veka reagerte også fleire klubbleiarar i Schibsted på bonusar til Schibsteds konsernsjef Siv Juvik, etter at konsernet kutta om lag 350 stillingar i fjor.

Avisa si satsing på video omtalar dei sjølv som den største redaksjonelle omstillinga sidan overgangen frå papir til digital publisering.

I eit intervju med Business Insider seier sjefredaktør Joe Kahn at avisa er i eit «kappløp mot tida» for å sikre at kvalitetsjournalistikken når fram til unge brukarar på plattformar som TikTok, Instagram og YouTube Shorts.

– Vi vil alltid levere god journalistikk i tekstform. Men å tru at vi berre kan vidareutvikle tekst medan publikums medievanar endrar seg, er å stikke hovudet i sanden, seier Kahn.

Videosatsinga vil påverke heile redaksjonen. Målet er å gjere journalistikken tilgjengeleg i dei formata yngre målgrupper føretrekkjer, samstundes som avisa skal konkurrere mot KI-generert innhald og influensarar på dei store plattformane.

55 nye stillingar

Samtidig kunngjorde The Guardian førre veke at avisa opprettar rundt 55 nye faste stillingar innan mellom anna video, visuell journalistikk, datajournalistikk og sosiale medium.

Satsinga er del av eit fleirårig investeringsprogram for å gjere journalistikken meir digital, visuell, global og eksperimentell.

En føderal dommer i Florida har avvist et injuriesøksmål fra Trump Media & Technology Group mot The Washington Post, skriver CNN.

Selskapet krevde 3,8 milliarder dollar i erstatning etter en artikkel publisert i 2023 om eierskap knyttet til Truth Social.

Dommeren konkluderte med at Trump Media ikke hadde lagt fram bevis som kunne vise at avisen handlet med «actual malice» – den strenge juridiske standarden offentlige personer må oppfylle i amerikanske injuriesaker.

En talsperson for avisen sier de er fornøyd med avgjørelsen, mens Trump Media opplyser at selskapet vurderer å anke.

Ifølge CNN er dette det siste i en rekke injuriesøksmål fra Donald Trump og selskaper knyttet til ham mot medieorganisasjoner. Tidligere er blant annet søksmål mot The Guardian blitt avvist, mens saker mot BBC, The New York Times og Des Moines Register fortsatt pågår.

Schibsteds konsernsjef Siv Juvik Tveitnes fekk totalt 8,7 millionar kroner i lønn, bonus og andre ytingar i 2025. Samla fekk konsernleiinga på tolv personar 67 millionar kroner, der 20 millionar var bonusar, skriv Klassekampen.

Dei viser til Schibsteds årsrapport. Kampanje omtalte lønnsnivået først.

Klubbleiarar i fleire Schibsted-medium reagerer på bonusane etter at konsernet kutta om lag 350 stillingar i fjor.

– Dei pengane kunne heller blitt brukte på å behalde kollegaene våre, seier klubbleiar Cecilia Vaccari i svenske Aftonbladet til Klassekampen.

Bonuspakken til Tveitnes skal ha vore på 3,6 millioner.

Klubbleiar i Bergens Tidene, Erik Fossen seier til avisa at dei merkar godt at flinke kollegaer er borte.

Klubbleiar i Aftenposten, Kristjan Molstad etterlyser meir informasjon om korleis bonusane vert beslutta.

Styreleiar Kjersti Løken Stavrum forsvarar ordninga. Ho seier bonusmodellen er vidareført frå tida Schibsted var børsnotert, og at konsernet må tilby konkurransedyktig avlønning.

Ungarns største statlige TV-kanal gikk tirsdag i svart og erstattet sendingene med en offentlig beklagelse til seerne.

På en svart skjerm sto meldingen: «Offentlige medier skal ikke lyve. Vi beklager at vi har gjort det så lenge».

Videre het det at de statlige mediene nå skal omstilles til å bli uavhengige og troverdige, og at nyhetssendingene midlertidig er suspendert, melder nyhetsbyrået AFP.

Ifølge statsminister Péter Magyar er dette en del av arbeidet med å bryte kontrollen den tidligere statsministeren Viktor Orbán hadde over de statlige mediene.

Magyar tok over som statsminister etter valget i april, da han avsluttet Orbáns 16 år lange periode ved makten.

Kontrollert av oligarker

Før valget anslo Reportere uten grenser (RSF) at om lag 80 prosent av ungarske medier var kontrollert av oligarker med bånd til den forrige regjeringskoalisjonen.

Magyar har lovet en omfattende mediereform, med ny medielov, ny medietilsynsmyndighet og styrket pressefrihet.

Stengingen omfatter både TV-kanalen M1 og radiokanalen Kossuth. Sendingene er ventet å starte opp igjen senere onsdag, men uten nyhetsprogrammene, som skal bygges opp igjen gradvis med en ny redaksjon.

Fra august blir podkasten «Pop og politikk» en del av nysatsingen Demo. Det forteller Marte Heian-Engdal og Asbjørn Slettemark i dagens episode.

– 19. august er vi tilbake, men ikke som et lite uavhengig prosjekt, men vi blir en del av nyhetsmediet Demo, sier Slettemark.

I podkasten tar de opp det de selv omtaler som de viktigste sakene, menneskene, hendelsene og konfliktene med populærkulturen som sitt fremste hjelpemiddel.

– Da vi ble spurt om å bli en del av det universet var det noen ting som var enkelt å si ja til, med tanke på hva danske Zetland er. Litt som vår grunnleggende filosofi, om at man trenger et nyhetshus som tar ned tempoet, sier Heian-Engdal.

Redaktør i Demo, Ingrid Tinmannsvik forklarer at Pop og politikk under dem vil komme ut som en ukentlig podkast for deres betalende medlemmer, men at én episode i måneden vil ligge åpent for alle.

At podkasten blir en del av Demo betyr også at de får redaktør, men de krav det innebærer fra redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

– Vi måtte tenke oss om, for vi gir fra oss noe av friheten, sier Heian-Engdal.

Til nå har utgiverne selv stått ansvarlig for innholdet i podkasten, som har vært knyttet til Brandpeople og Bauer Media.

De forteller ikke om podkasten fremdeles vil ligge åpent, eller blir eksklusiv for Demos betalende medlemmer.

DN Media Group auka inntektene med 0,8 prosent i andre kvartal samanlikna med same periode i fjor. Samla inntekter enda på 249,1 millionar kroner.

Abonnementsinntektene steig frå 168,7 til 170,3 millionar kroner. Ifølgje selskapet er veksten driven av digitale abonnement, som no står for 67 prosent av dei samla abonnementsinntektene, opp frå 65 prosent for eitt år sidan.

Inntektene frå annonsar og kommersielle tenester auka òg med 0,9 prosent til 75,5 millionar kroner. Selskapet peikar på vekst innan arrangement, nettverksverksemd og innhaldsmarknadsføring, samstundes som annonseinntektene frå både papir og digitale flater gjekk ned.

Driftskostnadene voks med 4,6 prosent til 205,9 millionar kroner, hovudsakleg som følgje av høgare personalkostnader.

Driftsresultatet (EBITDA) enda på 43,1 millionar kroner, mot 50,3 millionar i same kvartal i fjor.

– I ei tid prega av store endringar er behovet for kvalitetsjournalistikk større enn nokon gong. Det speglar seg både i engasjementet blant abonnentane og utviklinga i brukarinntektene. Samstundes er delar av marknaden krevjande, særleg på annonsesida, seier konsernsjef James Lamont i ei pressemelding.

Lamont tok over som konsernsjef i NHST Holding og DN Media Group 1. mai i år.

Energi og Klima lanserer delingstenesta Klimadesken, som skal gi norske redaksjonar tilgang til journalistikk om klima, energi og grøn omstilling.

Gjennom samarbeidsavtalar skal redaksjonar kunne publisere og vidareutvikle saker frå Energi og Klima. Målet er å styrkje klimadekninga i norske medium.

– Når mange medium trappar ned satsinga på journalistikk om natur, miljø, klima og energiomstilling, skulle det berre mangle at ikkje Energi og Klima trappar opp, seier ansvarleg redaktør Ine Schwebs i ei pressemelding.

Gjennom Klimadesken kan samarbeidsredaksjonar publisere og bearbeide artiklar produsert av Energi og Klima. Tenesta er utvikla etter inspirasjon frå delingsmodellar som gjer det mogleg å spreie spesialisert journalistikk til fleire medium. Eigne vilkår gjeld for samarbeidet.

Samarbeidande redaksjonar kan finne tilgjengeleg journalistikk gjennom ein nyopprettet nyheitsfeed.

Avtale med 130 lokalaviser

Som første steg inngår Energi og Klima eit samarbeid med Landslaget for lokalaviser (LLA), slik at medlemsavisene får tilgang til innhaldet gjennom den nye tenesta.

– Samarbeidet med Energi og Klima kan gi nye inngangar til klimastoffet og gjere det lettare for lokalavisene å sjå nærare på lokale konsekvensar av den globale utviklinga, seier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA.

Energi og Klima opplyser at dei sidan midten av mai har styrkt redaksjonen med journalist Oskar H. Tveitdal, noko som har gitt rom for auka nyheitsproduksjon.

Klimadesken byggjer vidare på erfaringane frå deling av journalistikk frå nettavisa si Brussel-dekning, som mellom anna blir nytta av Dagsavisen, Teknisk Ukeblad og Nationen.

Prosjektet er støtta av stiftinga Umoe og Agenda Vestlandet.

Ingrid Cogorno og Terje Sundby er tilsette som rådgivarar i Amedia Innhaldsutvikling. Dei skal bidra med innsikt, analyse og råd om redaksjonell strategi til over hundre redaktørstyrte medium i konsernet.

Ifølgje ei pressemelding var det 51 søkjarar til dei to stillingane.

Cogorno kjem frå NRK Stor-Oslo. Ho har tidlegare vore med på å byggje opp videosatsinga i Dagbladet og var sentral i oppstarten av Avisa Oslo.

Sundby har om lag 20 års erfaring frå Glåmdalen, og kjem no frå Klosser Innovasjon, der han har arbeidd med prosessleiing og innovasjon.

– Å få vere med på å utvikle den gode journalistikken som kvar dag blir laga over heile landet er verkeleg ein draumejobb, seier Cogorno i pressemeldinga.

Sundby peikar særleg på kunstig intelligens som eit viktig arbeidsområde framover.

– AI og automatiserte løysingar gir fantastiske moglegheiter, men krev ei ny medvit rundt både presseetikk, juss og tryggleik, seier han.

Dei to tek til i Amedia Innhaldsutvikling 17. august.

Fleire uavhengige tyrkiske medium har fått avslag på søknader om akkreditering til NATO-toppmøtet i Ankara denne veka, skriv nyheitsbyrået AP.

Den tyrkiske journalistforeininga og fleire presseorganisasjonar omtalar avgjerda som eit angrep på pressefridomen.

Blant dei avviste er Halk TV, Sozcu TV, Cumhuriyet, T24 og nyheitsbyrået ANKA. Medium som kan bli oppfatta som opposisjonsvenlige eller uavhengige

Ifølgje journalistforeininga fekk dei verken grunngjeving for avslaget eller høve til å klage.

NATO-talsperson Allison Hart seier alliansen, når toppmøte blir haldne utanfor hovudkvarteret i Brussel, byggjer på vurderingane til vertslandet når journalistar frå det aktuelle landet skal akkrediterast.

– Vi er i kontakt med tyrkiske styresmakter om akkrediteringa til NATO-toppmøtet i Ankara. Det er svært viktig for NATO at media kan vere til stades fysisk på store arrangement, uttala Hart til AP.

Leiarar frå dei 32 medlemslanda, blant dei statsminister Jonas Gahr Støre og USAs president Donald Trump er venta å delta under toppmøtet i den tyrkiske hovedstaden 7.–8. juli. Der skal alliansen blant annet diskutere forsvarsutgifter.

Saka kjem samtidig som Tyrkia har skjerpa tryggingstiltaka før toppmøtet. Menneskerettsorganisasjonar har reagert etter at over 200 personar er pågripne i det styresmaktene omtalar som antiterroraksjonar. Kritikarar meiner fleire av dei pågripne er journalistar, aktivistar og andre regimekritikarar.

1.922.000 seere i snitt så Norges 2-1-seier over Brasil i VM-åttedelsfinalen søndag kveld. På det meste samlet kampen 2,16 millioner TV-seere, skriver NRK.

– Dette er TV-historie! Dette er tall vi ikke har sett på veldig mange år. De gigantiske tallene og de gedigne folkefestene viser hvilken samlende kraft fotball og idrett har, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt, til NTB.

Da Norge slo Elfenbenskysten i 16-delsfinalen var det i snitt 1.740.000 som så kampen på TV2, med 2 millioner seere på det meste. Det var den mest sette kampen tidligere i VM.

Dermed slår NRK «konkurrenten» som kanalen deler på rettighetene med. Det er kanskje ikke overraskende for en kamp mellom Norge og Brasil.

– Uansett hvor man befant seg, så fikk så å si alle i hele Norge med seg innholdet vårt i denne vidunderlige sommernatten, fortsetter Langfeldt.

Lørdag sendes den historiske kvartfinalen mellom Norge og England på TV 2. Kanalen har meldt at de i større grad vil legge til rette for ikke-kommersielle visninger. Men vil de slå sin forrige seerrekord?

Under hele VM har det vært mulig for idrettslag, kommuner og andre aktører å få tillatelse til å arrangere offentlig visning av VM enten gratis eller til reduserte priser. Kriteriene har blant annet vært at det er ikke-kommersielle arrangement med gratis inngang og uten salg av alkohol.

Ifølge Allente, TV 2s partner for offentlig visning, har 184 idrettslag, fritidsklubber, menigheter og skoler så langt fått tillatelse til å vise alle TV 2s kamper på ikke-kommersielle arrangement. Ingen av disse har betalt for visningsrettighetene.

Men regelverket har satt en stopper for størrelsen på arrangementene.

Lørdag kveld sendes den historiske kvartfinalen mellom Norge og England på TV 2, og kanalen vil ikke lenger legge begrensninger på antall personer på de ikke-kommersielle visningene.

– Familievennlige, alkoholfrie og gratis VM-visninger har hele veien vært mulig å arrangere, men nå har ønsket om å få til større folkefester for alle økt betraktelig. Vi ønsker ikke at prisen for visningsrettighetene skal stå i veien for dem som tar på seg dugnaden med å legge til rette for gratis, ikke-kommersielle arrangementer på lørdag, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes.

TV 2 vil tillate at alle ikke-kommersielle arrangementer, uavhengig av størrelse, kan vise Norge-England uten å betale TV 2 for visningsrettighetene. Aktørene må fortsatt søke Allente om tillatelse på ordinært vis, og oppfylle FIFAs kriterier og godta vilkår for ikke-kommersielle visninger.

Det vil fortsatt være betaling for visningsrettigheter for kommersielle arrangement.

– Overfor alle som allerede har kjøpt kommersielle visningsrettigheter for VM blir det feil å endre på det nå. Som tidligere i VM vil vår samarbeidspartner for offentlig visning, Allente, ta hensyn til for eksempel beliggenhet og størrelse, og vi er trygge på at de gjennom dialog vil finne løsninger for ulike kommersielle aktører og deres behov, sier Sandnes.