Medieundersøkelsen 2024,
Nye tall: Norske journalister frykter KI kan bety mer arbeidsledighet
Redaktører markant mer optimistiske for bransjen.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
46 prosent av norske journalister sier seg bekymret for at kunstig intelligens (KI) vil føre til mer arbeidsledighet blant journalister.
Det viser ferske resultater fra Medieundersøkelsen 2024, som tradisjonen tro skal presenteres på Nordiske Mediedager i mai. Medieundersøkelsen har delt noen funn med Journalisten.
I år er KI blant hovedtemaene i undersøkelsen.
17 prosent av journalistene svarer «helt enig», og 29 prosent «delvis enig», på påstanden «jeg er bekymret for at kunstig intelligens vil føre til mer arbeidsledighet blant journalister».
Forventet forskjell
Blant redaktørene som har svart er forventningene til KI mer optimistiske. Der er bare 6 prosent helt enig, og 18 prosent delvis enig, i bekymringspåstanden.
58 prosent av redaktørene plasserer seg som helt eller delvis uenig i påstanden, mot bare 33 prosent av journalistene.
Det var som forventet å se en viss forskjell mellom journalistene og redaktørenes syn, gitt de ulike rollene deres, sier førsteamanuensis Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen, som også i år er faglig ansvarlig for undersøkelsen.
Han mener resultatet indikerer en reell bekymring blant journalistansatte, i et klima der det ofte snakkes om KIs potensiale til å ta over jobber eller at man kan stå igjen som mindre kompetent uten nok opplæring.
– Vi vet det ikke eksakt, men det er rimelig å anta at lignende bekymringer ligger bak også her. Kanskje er det ikke en konkret frykt for at KI skal ta over jobbene til folk, men en tanke om at det blir forskjell på de som er komfortable med å bruke KI i jobben og de som ikke er det, sier Knudsen til Journalisten.
- Les alle Journalistens artikler om kunstig intelligens i journalistikken
Mange ønsker opplæring
I samme undersøkelse svarer et stort flertall at «ChatGPT og lignende» er nyttige journalistiske verktøy: 88 prosent av redaktørene er helt eller delvis enig, mot 66 prosent av journalistene.
Begge grupper ønsker også mer opplæring i bruk av kunstig intelligens i jobbsammenheng: 95 prosent av redaktørene og 80 prosent av journalistene er enig i det.
Knudsen varsler flere funn om befolkningen og pressefolks syn på KI når hele undersøkelsen skal legges fram.
I år er den tredje gruppen med svarende hentet fra amerikansk befolkning.
– Vi har spurt mye om fragmentering, polarisering, mediebruk og tillit, og på noen områder er vi likere amerikanerne enn vi kanskje skulle trodd. På andre områder er vi helt ulike verdener, sier Knudsen.
Nylige artikler
NRK rettet konklusjon fra covidstudie – så måtte de rette rettelsen
Slutter seg til Altinget-kritikken: – Et nivå av brutalitet vi ikke er vant til i Norge
Journalistisk FOMO og sutring
Rasende nyhetssjef: – De har skremt folk til å signere dårlige sluttavtaler
Publiserer siste Altinget-artikkel på tirsdag
Mest leste artikler
Var alt Harald gjorde helt konge – og når er det greit å snakke stygt om de døde?
Publiserte bilde av Mette-Marit med «spybøtte»: – Stor dokumentasjonsverdi
Publiserer siste Altinget-artikkel på tirsdag
Brutalisering av arbeidslivet
Document-redaktør spør om PST kan stå bak Skjervø-hat i kommentarfeltet