NR kritiserer bruk av taushetsplikt

Politikerne i formannskapet i Drammen er pålagt taushetsplikt under behandlingen av en betent sak. Et eller flere medlemmer i formannskapet skal ha lekket informasjon fra et lukket møte til Drammens Tidende, og dette har fått ordføreren og rådmannen i Drammen til å reagere. De mener at politikerne ikke kan gå ut med informasjon fra lukkede formannskapsmøter, fordi de er underlagt taushetsplikt.

– Når man har et lukket møte, og begrunnelsen er at forhandlingene skal skje unntatt offentlighet, så betyr det at du ikke skal snakke til andre mennesker om opplysningene du får i dette møtet, uttalte Tore Opdal Hansen ifølge DT til NRK østafjells mandag.

Rent sludder

– Det er med respekt å melde det rene sludder. Taushetsplikt for folkevalgte er ikke annerledes enn taushetsplikt for alle andre, sier assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Jensen poengterer at det kreves lovhjemmel for å pålegge noen taushetsplikt. Det står ikke noe om taushetsplikt i formannskapsloven. Det som er relevant i slike tilfeller er forvaltningslovens paragraf 13. Den handler om to typer opplysninger, nemlig enkeltpersoners personlige forhold og forhold av konkurransemessig betydning.

– For eksempel forretningshemmeligheter?

– Ja, det er en grei samlebetegnelse. Men det må være snakk om forhold som konkurrenter kan utnytte, ikke bare om at formannskapet helst vil ha opplysningene for seg selv. I denne saken er det ikke snakk om personlige forhold, og det er ingenting som tyder på at noen har lekket noe som er underlagt taushetsplikt av konkurransemessige hensyn.

Lovbestemt taushetsplikt

Jensen viser også til en veileder fra Kommunaldepartementet, der det blant annet står:

«At et møte går for lukkede dører medfører ikke i seg selv at folkevalgte får taushetsplikt om det som fremkommer på møtet. De folkevalgtes taushetsplikt vil følge av forvaltningsloven eller annen relevant lovbestemmelse. I tilfeller hvor dørene lukkes fordi taushetsbelagte opplysninger vil fremkomme i møtet, er det bare disse den folkevalgte har taushetsplikt om. I den grad det fremkommer opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt, har den folkevalgte ikke taushetsplikt om disse.»

– Det er altså ikke taushetsplikt om alt som har framkommet på et lukket møte. Ut fra det som har stått i DTs artikler kan jeg ikke skjønne at det står en eneste opplysning som er underlagt taushetsplikt, mener Jensen, som også mener kommunen har opptrådt ulovlig ved at saken verken står på sakskartet eller er protokollført.

Truer med straffansvar

Ordfører Hansen og kommuneadvokaten har truet med straffansvar dersom lekkasjer fra lukkede møter når ut i offentligheten, skriver DT.

– Da ønsker jeg ordføreren lykke til. Jeg skjønner ikke hvilket grunnlag kommunen skulle ha for å ty til slike represalier. Politikerne har ikke lojalitet overfor andre enn dem som har valgt dem. De er ikke ansatt i kommunen, kommenterer Arne Jensen.

Jensen får støtte av rettsprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo, som mener at opplysningene som ble gitt i den aktuelle saken ikke kunne underlegges taushetsplikt.

Den berørte verken personlige eller konkurransemessige forhold for motparten slik loven krever, ifølge Smith.

– Men man kan kanskje si at det var dårlig gjort at noen gikk til pressen med opplysninger, men det er ikke et brudd på taushetsplikten ifølge loven, uttaler han til DT.

– Hadde full anledning

Rådmann Nils Fredrik Wisløff er uenig med Arne Jensen og Eivind Smith.

– Jeg mener fortsatt at vi hadde full anledning til å pålegge formannskapets medlemmer taushetsplikt i denne saken. Jeg vet ikke hva Eivind Smith bygger sin vurdering på, men kommunens advokater var ikke i tvil, sier Wisløff til DT.

I motsetning til Smith mener rådmannen at denne saken inneholder opplysninger av forretningsmessig art som det var nødvendig å holde utenfor offentlighetens kjennskap, og at dette danner det formelle grunnlaget for beslutningen.