- Flere av spørsmålene er helt håpløse, sier Arild Jonassen i Aftenposten, som er en av dem som har fått spørreskjemaet fra Politidirektoratet.
- Vi kan ikke svare politiet på om vi mener advokater opptrer med egeninteresser, eller i hvilken grad vi mener at politi, påtalemakt og forsvarere driver med lekkasjer til pressen. Om jeg svarer på skjemaet i det hele tatt, så vil det bli svært amputert, sier Jonassen.
Advarer
Også Alexander Øystå i VG reagerer. Han har på en debattliste for journalister på nettet oppfordret sine kolleger til ikke å besvare enkelte konkrete spørsmål fra Politidirektoratet. Spørsmålene de to journalistene reagerer mot dreier seg om hvorvidt journalisten blir kontaktet av politi eller forsvarer i forbindelse med etterforskningen, om hvorvidt man mener forsvarere uttaler seg til mediene av egeninteresse og i hvilken grad det forekommer lekkasjer fra politikilder eller forsvarere.
- I den grad man eventuelt svarer positivt på dette, er svaret inkriminerende for denne gruppen kilder, skriver Øystå.
Utvalget har tidligere gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant politijurister, polititjenestepersoner og forsvarere som vanligvis uttaler seg til pressen. Resultatet av undersøkelsen forblir inntil videre hos utvalget, som ikke vil offentliggjøre sine konklusjoner før 1. juli. Spørreskjemaene til jurister og journalister er to av flere ledd i undersøkelsen, som blir gjennomført som resultat av den store offentligheten omkring Orderud-saken.
Det er ikke tilfeldig at den endelige rapporten først legges fram etter at Orderud-saken er ført for retten. En offentlig, kritisk gjennomgang av forsvarernes og politiets opptreden under etterforskningen kunne lett skapt stor forvirring i forhold til partenes autoritet under rettssaken.
Analysert dekningen
Utvalget har også fått analysert pressens dekning av Orderud-saken, og foretatt en meningsmåling hvor publikum blir bedt om å si sin mening om pressedekningen og forholdet mellom politi, påtalemyndighet, forsvarere og presse. Denne delen av jobben ble satt bort til Woldsdal & Partnere, og deres underrapport ble levert for over en måned siden. Woldsdal & Partnere har gjennomgått dekningen av Orderud-saken i en rekke trykte medier fra drapstidspunktet og nesten et år frem i tid, og evaluert det de har funnet.
Dette firmaet har også gjennomført en meningsmåling. Riksadvokaten og Den Norske Advokatforening har spleiset på kostnadene: 115.000 kroner.
Redde for pressen
I Woldsdal & Partnere er det Jon Gangdal, tidligere Dagblad-journalist, TV 2-medarbeider og tidligere informasjonssjef for Oslo-politiet, som har hatt ansvar for gjennomføringen. Hans munn er imidlertid lukket med syv segl.
- Vi har bare gjennomført den biten vi fikk beskjed om, og levert fra oss resultatet. Det er opp til oppdragsgiver hvordan man benytter vårt arbeid, og når og om man offentliggjør dette.
- Journalisten kjenner til at det særlig i meningsmålingen blant publikum er ganske oppsiktsvekkende synspunkter. Vi har blant annet latt oss fortelle at meningsmålingen viser at folk flest er reddere for å bli uthengt i pressen enn å bli fengslet?
- Som underleverandør til utvalget verken vil eller kan jeg kommentere noe av det arbeidet vi har gjort, sier Gangdal.
Har fått utsettelse
Informasjonssjef i Politidirektoratet, Liv Merete Wiker, sitter i Riksadvokatens og Advokatforeningens medieutvalg, som står bak spørreundersøkelsen blant krimjournalistene. Hun bekrefter at utvalget har fått utsettelse med å legge fram sin endelige rapport. Wiker håper at den kan presenteres rundt 1. juli.
-Er det ikke naivt og unødvendig å stille spørsmål til krimreportere om deres erfaring med lekkasjer og kontakt med politiet og forsvarere?
- Hensikten er å få best mulig kunnskap om journalistenes forhold til politiet og forsvarerne, slik at vi kan utarbeide retningslinjer for uttalelser i forbindelse med straffesaker.
-Men du venter vel ikke at journalistene nærmest skal avsløre hvor mange kilder de har, og hvor ofte de har kontakt med dem?
- Vi får vente og se. Undersøkelsen er jo anonym. Men hvis det er vanskelig å svare på slike spørsmål, så la det være, sier Wiker. Hun ønsker ikke å avsløre hvem som har utformet spørsmålene.
Større åpenhet
Det er arbeid i gang på flere fronter for å forbedre samarbeidet og forholdet mellom mediene og politi, påtalemyndighet, forsvarere og aktorat. Riksadvokat Tor Axel Busch har i møte med presseorganisasjonene gitt uttrykk for at hensikten er mer åpenhet overfor mediene.
Riksadvokaten nedsatte i 1998 et eget utvalg, som for et år siden la fram forslag til ny mediestrategi for den høyere påtalemyndighet. Det skal blant annet lages et nytt rundskriv til statsadvokatene om hvordan de skal behandle forespørsler fra mediene. Forslaget har vært ute på høring, og konklusjonene er fremdeles ikke trukket. Ett av funnene i rapporten er at krim- og rettsjournalister finner at statsadvokatembetet er altfor lukket og utilgjengelig.
I tillegg har altså Riksadvokaten og Advokatforeningen sitt felles medieutvalg i sving. Utvalget har i oppdrag å finne fram til veiledende normer for uttalelser til mediene fra politiet og forsvarerne på etterforskningsstadiet av straffesaker.
Egen NJ-undersøkelse
NJ-leder Olav Njaastad sier at de pågående prosessene reiser problemstillinger i forhold til referatprivilegiene og journalisters arbeidsforhold i krim- og rettssammenheng. For å øke sin kunnskap om hvordan journalister møtes av påtalemakten og rettsapparatet, har presseorganisasjonene derfor bestemt seg for å gjennomføre en egen spørreundersøkelse blant dem som jobber med dette stoffet.
Undersøkelsen, som skal utføres av Institutt for journalistikk, skal gi svar på hvilke hindringer journalistene møter, og hvilke holdninger de opplever at påtalemakten er preget av i kontakten med mediene. Rapporten skal være ferdig 15. juni, i forkant av rapporten fra Riksadvokatens og Advokatforeningens medieutvalg.
- NJ ønsker å delta i arbeidet med å utforme nye regler for samarbeidet mellom medier, politi, påtalemyndighet og forsvarere. Blant annet vil vi forsøke å påvirke til mer åpenhet fra statsadvokatenes side. I forbindelse med de utredningene som nå finner sted, har vi etterlyst en undersøkelse av hvordan journalistene opplever hindringer knyttet til krim- og rettsreportasjer. Det er bra at medieutvalget nå foretar en spørreundersøkelse, men det er unødvendig å ha så upresise og ledende spørsmål. Jeg ser at de oppleves som svært vanskelige å svare på, sier Njaastad.
