Pressestøtte-forslag vakte reaksjoner – nå skal det på høring

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Kulturdepartementet planlegger å sende forslag til «enkelte justeringer» av regelverket rundt pressestøtten på høring, går det fram av de fireårige styringssignalene som inngår i regjeringens forslag til statsbudsjett 2027.

Departementet har støttet seg på endringsforslag som Medietilsynet presenterte i fjor høst.

Departementet vil blant annet «vurdere behovet for å tydeligere avgrense kategorien nasjonale nisjemedier og ordningens virkeområde i tråd med forslagene fra Medietilsynet», heter det i styringssignalene.

Fagpressen advarte

Flere av forslagene fra Medietilsynet fikk Fagpressen til å reagere i november i fjor. Da handlet det blant annet om at tilsynet foreslo endring i kriteriene for hva som er støtteverdige nisjemedier.

NJ: Defensiv mediestøttepolitikk

Der pressestøtteforskriften i dag utelukker medier som «hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap», foreslo tilsynet å endre ordlyd til at medier som hovedsakelig er rettet mot «bestemte yrkes- og faggrupper» vil være utelukket fra støtte.

Fagpressen-ledelsen mente nisjejournalistikken i praksis ville holdes utenfor pressestøtten med forslaget.

«[...] medier som retter seg mot bestemte yrker og fagmiljøer faller ut – uavhengig av hvor god journalistikken er, eller hvilken verdi den har for samfunnet», skrev de i et innlegg hos Journalisten.

Vil vurdere å heve minstekrav

I det varslede høringsforslaget vil departementet også «vurdere å heve og differensiere minstekravet til omfang og regelmessighet for egenproduksjon, og minstekravet til abonnementstall for nasjonale medier», heter det i styringssignalene.

«Departementet vil også høre forslaget om å innta vurderingsmomenter for kravet til redaksjonell selvstendighet og et minstekrav til antall redaksjonelle årsverk for nasjonale medier i forskriften.» 

Vil øke mediestøtten med 40 millioner

Departementet vil også høre et forslag om å åpne for at utgifter til frilansere og eksterne skribenter kan regnes inn for å oppnå forskriftens krav til redaksjonelle årsverk, varsles det, med et forbehold:

«Endringen skal ikke gi insentiver som svekker bruken av faste ansettelser til fordel for frilansere og eksterne skribenter.»

På bakgrunn av innspillene fra en rekke bransjeorganisasjoner om konsekvensene for lokalt mediemangfold, vil departementet foreløpig ikke gå videre med forslaget om et minstekrav om tre redaksjonelle årsverk for alle medier i ordningen.

Forslagene om nye tilskuddskategorier og tildeling av produksjonstilskudd tidligere på året vil departementet eventuelt vurdere igjen etter at den helhetlige utredningen av de medieøkonomiske virkemidlene foreligger, skriver de.

Departementet sikter mot å sende høringsforslaget ut i løpet av 2027.