Kjære departement: Journalistikk må veie tyngst – uansett hvem som eier mediet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Medietilsynet foreslår nå store endringer i produksjonstilskuddet, den såkalte pressestøtten, og det bryter tydelig med utviklingen i norsk mediepolitikk de siste årene. Forslaget innebærer at medier eid av arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger eller bransjeorganisasjoner skal holdes utenfor. Også medier som retter seg mot bestemte yrker og fagmiljøer faller ut – uavhengig av hvor god journalistikken er, eller hvilken verdi den har for samfunnet.

Dette kommer klart fram i forslagene til endringer i § 2 og § 6 i forskriften. Og dette skjer samtidig som både lovverket og andre støtteordninger har gått i motsatt retning.

Er en del av pressen

Medieansvarslovens § 2 slår fast at redaktørstyrte medier – uansett tema, målgruppe eller innretting– har den samme samfunnsrolle, og hører hjemme i den samme presseetikken, med de samme rettigheter og plikter. Da innovasjons- og utviklingstilskuddet ble modernisert, var det nettopp denne definisjonen som lå til grunn. Derfor ble fagpressen inkludert som en naturlig og likeverdig del av det norske mediemangfoldet.

Med andre ord: Lovverket og andre støtteordninger har slått fast at fag- og nisjemedier er ekte presse.

Derfor er det ekstra oppsiktsvekkende at Medietilsynet nå foreslår å snu denne utviklingen i produksjonstilskuddet/pressestøtten – og i praksis holde nisjejournalistikken utenfor de neste fire årene.

Rammes hardt allerede

Norske fagmedier står sterkt på papir. De har lojale lesere, en er helt avhengig av rimelig og forutsigbar distribusjon for å nå sine lesere.

Fra 2027 endres postloven og Posten Bring legger om driften. Det betyr færre leveringsdager, høyere priser og dårligere fordeling. For fagpressen er dette spesielt alvorlig – både fordi mange fortsatt når sine lesere via papir, og fordi mange av målgruppene ikke uten videre kan flyttes over på digitale plattformer.

Vil femdoble krav om egen­produserte saker for pressestøtte

Midt i dette foreslår Medietilsynet å fjerne fagpressen fra mulighet til å søke produksjonstilskudd, ikke fordi journalistikken er dårlig, men fordi mediene eies av foreninger, fagforeninger og organisasjoner.

I praksis betyr det: Staten gjør papirkanalen dyrere, og foreslår samtidig å forskjellsbehandle de mediene som rammes mest.

Pressestøtten har ett hovedmål: å sikre et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier som bidrar til en åpen og opplyst offentlig samtale. Mangfoldet skal gjelder både geografi, politikk og tematikk.

Fra innhold til eierskap

Hvorfor mener Medietilsynet at fagforeninger og andre foreninger er «mindre verdt» som medieeiere enn andre?

Dette er eiere som ikke tar ut overskudd eller gir lederne millionlønninger. Det er eiere som, tvert imot satser på uavhengig og kritisk journalistikk, både for å styrke sitt eget organisasjonsdemokrati og for å gi samfunnet innsikt i viktige fagområder.

Ingen foreningseide fagmedier får i dag produksjonstilskudd. Vi kan likevel ikke forstå hvorfor Medietilsynet aktivt vil endre regelverket slik at denne muligheten stenges helt i framtiden – bare fordi eier og utgiver er en forening.

Etter vårt syn burde Medietilsynet arbeide for det motsatte: å sikre like muligheter og bidra til et bredt mangfold av informasjon og stemmer.

Det demokratiske paradokset

Fagpressen har i over 125 år levert journalistikk fra norsk arbeidsliv og andre viktige samfunnsområder. Forskning viser at dette har løftet samfunnsdebatten og styrket offentligheten. Likevel står våre medier nå i fare for å bli stemplet som «for smale» eller «feil eid».

Det paradoksale er dette:

• De redaktørstyrte mediene som ofte avdekker maktmisbruk i organisasjoner, etater og institusjoner, kan forskjellsbehandles – nettopp fordi de eies av organisasjoner eller institusjoner.

Det snur hele vurderingen på hodet. Og det bryter med pressestøttens formål: å styrke den offentlige, opplyste samtale.

Prinsipielt feilskjær

Fagpressen dekker felt som helse, utdanning, arbeidsliv, forskning, beredskap, energi, kultur og teknologi – områder der mye av den operative makten utøves – og som den brede pressen ofte har minst ressurser til å følge tett.

Slik mener Fagpressen at fagblader får et liv etter papirdøden

At fagmedier eies av organisasjoner, gjør ikke journalistikken mindre uavhengig eller mindre samfunnsviktig. Redaktøransvaret er det samme. Presseetikken er den samme. Samfunnsoppdraget er det samme.

Når Medietilsynet vil vurdere medier ut fra hvem som eier dem – og ikke ut fra journalistikken de faktiske leverer – er det et politisk og prinsipielt feilskjær.

Må rette opp skjevhetene

Vi ber departementet holde fast ved ett tydelig prinsipp:

Pressestøtten skal støtte journalistikk, ikke sortere bort medier etter eierskap og fagområde.

Norsk demokrati er avhengig av at også nisjejournalistikken overlever store strukturendringer som postomleggingen. Å svekke denne delen av pressen samtidig som distribusjonskostnadene skyter i været, vil få reelle konsekvenser for kunnskapsgrunnlaget i offentligheten.

Norge trenger ikke færre redaktørstyrte medier.

Fagpressen ber ikke om særbehandling – bare om likebehandling.

LES OGSÅ:

Når ulempen ikke lenger er en ulempe, er det ingen ulempe at Medietilsynet har funnet en ny