De siste lønnstilbudene Schibsted-avisene fikk, var på nesten nøyaktig samme nivå. Det får klubblederne til å reagere.
De siste lønnstilbudene Schibsted-avisene fikk, var på nesten nøyaktig samme nivå. Det får klubblederne til å reagere.

Reagerer etter lønnsdiktat: – Påfallende hvor like de tallene er

Klubblederne i Schibsted-avisene stiller spørsmål ved årets lokale lønnsforhandlinger.

Publisert

Schibsted-avisene Aftenposten, VG og Stavanger Aftenblad har den siste tiden fullført lokale lønnsforhandlinger.

Alle endte i brudd og påfølgende lønnsdiktat.

De siste tilbudene Schibsted-avisene fikk, var på nesten nøyaktig samme nivå. VG og Aftenposten ble tilbudt 5,25 prosent, mens Stavanger Aftenblad fikk 5,23 prosent. Lønnsforhandlingene i Bergens Tidende pågår i disse dager.

– Jeg merker meg at Aftenposten og Stavanger Aftenblad føler de har forhandlet med Schibsted og ikke egne aviser. Den følelsen satt jeg med allerede i fjor, da jeg var en del av forhandlingsutvalget. Den følelsen er blitt kraftig forsterka i år,  sier Jostein Matre, leder i redaksjonsklubben i VG, til Journalisten. 

Han legger til:

– Kanskje alle redaksjonsklubbene skal forhandle samlet med Schibsted-ledelsen neste år, så sparer vi en hel del folk for mye bortkasta tid.

Ifølge Matre fikk Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, VG og Aftenposten også omtrent identisk oppgjør i fjor.

– Påfallende

Jan Zahl, NJ-klubbleder i Stavanger Aftenblad, sier:

– Det er umulig å ikke legge merke til hvor påfallende like de tallene er. Lokale forhandlinger skal foregå med utgangspunkt i den enkelte bedriftens økonomi, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurransesituasjon.

Da er det merkelig at variasjonsgraden mellom Schibsted-aviser er på 2 promille, påpeker Zahl.

– Da er det lett å tenke at noen har bestemt hva som er den øvre grensa. Der ligger litt av bevisbyrden på motparten. Dette kan vi ikke vite, men det er noe vi aktivt kommer til å jobbe for å finne ut av .

Kristjan Molstad, klubbleder i Aftenposten, forteller det er et tema som opptar medlemmene. 

– Det tenker vi veldig mye om. Man begynner jo å lure på hvem man egentlig forhandler med. Har Schibsted-avisene fri vilje, eller har de et bundet mandat som er satt høyere opp, spør Molstad.

Han sier at han under forhandlingene satt med en følelse av at det var satt en veldig klar grense, og at han er usikker på om den grensen var satt av Aftenposten selv, eller av konsernet.

– Lønnsforhandlinger skal basere seg på bedriftens økonomiske situasjon, konkurransehensyn og så videre. Da skal være mulig å oppnå forskjellige resultater for ulike bedrifter i samme konsern, sier han.

Norsk Journalistlag mener det er bekymringsfullt at VG, Aftenposten og Stavanger Aftenblad alle endte med lønnsdiktat.

– Grunn til bekymring

– Når klubber på rekke og rad havner i diktat, er det grunn til bekymring, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til Klassekampen.

– Når tilbudene er på såpass likt nivå, skjønner jeg at våre tillitsvalgte reagerer og stiller spørsmål ved om det er lokale parter man forhandler med, eller om de har fått instrukser fra sentralt hold, fortsetter Tryggestad.

Schibsted avviser at de har gitt noen instrukser til forhandlingene.

– Dette er lokale forhandlinger der det lokale forhandlingsutvalget må ta utgangspunkt i det enkelte selskaps lønnsevne når de forhandler med klubbene, sier Bjørn-Martin Bache Nordby, kommunikasjonsdirektør i nyhetsdivisjonen i Schibsted, til Klassekampen.

Powered by Labrador CMS