Ledige stillinger:
PODKAST-EPISODER:
KORTE VIDEOER:
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
- Rohypnol var sommerens agurk
KRISTIANSAND (Journalisten):- Narkotikaproblemene er mer omfattende enn alkoholproblemene i Norge på to steder: på Plata ved Oslo S og i mediene, sa psykiater Hans Olav Fekjær på Sommerkonferansen i Kristiansand.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Fekjær satte saker om rusproblemer i mediene opp mot hva forskerne vet, og viste at mediebildet ikke stemmer med virkeligheten.
I innledningen til debatt i helgen sammenlignet han medienes rusbildet og virkeligheten med forskjellen på journalisters egne, edle dråper og andres rus. Mens Aftenposten 10. august 1997 trykket en tittel som sa at Ecstasy er blitt en naturlig del av utelivet, viste fakta at under to prosent av ungdommen hadde prøvd stoffet. Da Dagbladet i august i år skrev «Dopeksplosjon blant unge» viste statistikken ingen økning de siste fire årene.
- Befolkningen blir villedet
Dette er to av flere eksempler Fekjær brukte på Sommerkonferansen. Han sa også med fynd og klem at Rohypnol var sommerens agurk.
- Dagbladet slo opp at «Sørlandsbyene oversvømmes av Rohypnol», mens sørlandsbyenes problem med stoffet utgjør ganske sikkert noen få prosent av byenes problemer med fylla, sa Fekjær.
Hans poeng er at alkohol er et langt større problem. Også det dokumenterte han med nøkterne tall: Av helse- og andre problemer som kunne knyttes til rusmiddelbruk blant folk mellom 21-30 år står alkohol for 54 prosent, mens narkotika utgjør fem prosent.
Systematisk gikk Fekjær gjennom omfang, skader, narkotika som skrekk og gru-begrep og hvordan mediene fremstilte narkomani. Han understreket at han ikke er en rusliberal person. Hensikten var ikke å minimalisere narkotikaproblemet, men å peke på hvordan pressen blåste det opp, mens den unnlot å skrive om det atskillig større alkoholproblemet.
- Befolkningen blir så villedet, mente psykiateren.
Kåre M. Hansen, reportasjeleder på krimavdelingen i Aftenposten, var kjent med Fekjærs kritikk:
- Dette har han messet om i mange år. Men hans kritikk er ikke konstruktiv og inneholder ikke perspektiv på hva vi kunne gjort annerledes.
Dørums reportasjetips
Justisminister Odd Einar Dørum ville gjerne bidra til at Aftenpostens balansekonto ble hel. Han kom med ikke mindre enn tre reportasjeforslag til Hansen: Narkomane som hadde klart å slutte, hjelpeapparatets mangler og holdninger og å følge de pårørende.
- Vi er tjent med at mediebildet dekker kompleksiteten, og ikke med at viktige dimensjoner blir borte, sa Dørum. Han ga ros til Avisa Nordland for å ha sluppet til pårørende og folk fra hjelpeapparatet som mente at det nytter å behandle. Hans mest krasse eksempel var da Inger Granby i fjor inviterte journalister til å høre 600-700 suksesshistorier om tidligere narkomane. Men i mediene etterpå fikk publikum vite at kronprinsparet hadde vært til stede.
Birger Tvedt, sjef for narkoavdelingen i Agder politidistrikt, ønsket at journalistene skulle fokusere på hvor stoffene produseres, og på at narkotikapolitikken virker.
Samspill medier og politikere
Hansen innrømmet at på flere områder kunne hans avis gjort en bedre jobb. Han tok selvkritikk for at de altfor ofte bringer videre politiets virkelighetsoppfatning.
- Det er en viktig jobb å følge pengestrømmen innenfor organisert kriminalitet, der narkotika er en bærende pilar. Men det er ressurskrevende, kompetansekrevende og kanskje farlig, sa Hansen. Samtidig advarte han mot å tro at pressen er helt på bærtur.
- Hansens selvkritikk er at han vil ha mer av forferdelsene, kritiserte advokat Frode Sulland. Han mente mediene skapte en agenda og så løp til politikerne for å få innspill. Og politikernes behov for å vise handlekraft forsterket så elendighetsspiralen.
Fekjær mente Aftenpostens mann hadde en skuldertrekkende holdning. I sin tabloide form sa psykiateren kontant:
- Alternativet til å fortelle usannheter er å fortelle sannheten. Og alternativet til å fortegne virkeligheten er å fortelle virkeligheten.
Og da lederen av Sommerkonferansen, Steinar Vindsland, takket debattantene med en flaske vin til hver, sa Fekjær fleipende:
- Jeg er en forsiktig mann, kan jeg heller få hasj.
I innledningen til debatt i helgen sammenlignet han medienes rusbildet og virkeligheten med forskjellen på journalisters egne, edle dråper og andres rus. Mens Aftenposten 10. august 1997 trykket en tittel som sa at Ecstasy er blitt en naturlig del av utelivet, viste fakta at under to prosent av ungdommen hadde prøvd stoffet. Da Dagbladet i august i år skrev «Dopeksplosjon blant unge» viste statistikken ingen økning de siste fire årene.
- Befolkningen blir villedet
Dette er to av flere eksempler Fekjær brukte på Sommerkonferansen. Han sa også med fynd og klem at Rohypnol var sommerens agurk.
- Dagbladet slo opp at «Sørlandsbyene oversvømmes av Rohypnol», mens sørlandsbyenes problem med stoffet utgjør ganske sikkert noen få prosent av byenes problemer med fylla, sa Fekjær.
Hans poeng er at alkohol er et langt større problem. Også det dokumenterte han med nøkterne tall: Av helse- og andre problemer som kunne knyttes til rusmiddelbruk blant folk mellom 21-30 år står alkohol for 54 prosent, mens narkotika utgjør fem prosent.
Systematisk gikk Fekjær gjennom omfang, skader, narkotika som skrekk og gru-begrep og hvordan mediene fremstilte narkomani. Han understreket at han ikke er en rusliberal person. Hensikten var ikke å minimalisere narkotikaproblemet, men å peke på hvordan pressen blåste det opp, mens den unnlot å skrive om det atskillig større alkoholproblemet.
- Befolkningen blir så villedet, mente psykiateren.
Kåre M. Hansen, reportasjeleder på krimavdelingen i Aftenposten, var kjent med Fekjærs kritikk:
- Dette har han messet om i mange år. Men hans kritikk er ikke konstruktiv og inneholder ikke perspektiv på hva vi kunne gjort annerledes.
Dørums reportasjetips
Justisminister Odd Einar Dørum ville gjerne bidra til at Aftenpostens balansekonto ble hel. Han kom med ikke mindre enn tre reportasjeforslag til Hansen: Narkomane som hadde klart å slutte, hjelpeapparatets mangler og holdninger og å følge de pårørende.
- Vi er tjent med at mediebildet dekker kompleksiteten, og ikke med at viktige dimensjoner blir borte, sa Dørum. Han ga ros til Avisa Nordland for å ha sluppet til pårørende og folk fra hjelpeapparatet som mente at det nytter å behandle. Hans mest krasse eksempel var da Inger Granby i fjor inviterte journalister til å høre 600-700 suksesshistorier om tidligere narkomane. Men i mediene etterpå fikk publikum vite at kronprinsparet hadde vært til stede.
Birger Tvedt, sjef for narkoavdelingen i Agder politidistrikt, ønsket at journalistene skulle fokusere på hvor stoffene produseres, og på at narkotikapolitikken virker.
Samspill medier og politikere
Hansen innrømmet at på flere områder kunne hans avis gjort en bedre jobb. Han tok selvkritikk for at de altfor ofte bringer videre politiets virkelighetsoppfatning.
- Det er en viktig jobb å følge pengestrømmen innenfor organisert kriminalitet, der narkotika er en bærende pilar. Men det er ressurskrevende, kompetansekrevende og kanskje farlig, sa Hansen. Samtidig advarte han mot å tro at pressen er helt på bærtur.
- Hansens selvkritikk er at han vil ha mer av forferdelsene, kritiserte advokat Frode Sulland. Han mente mediene skapte en agenda og så løp til politikerne for å få innspill. Og politikernes behov for å vise handlekraft forsterket så elendighetsspiralen.
Fekjær mente Aftenpostens mann hadde en skuldertrekkende holdning. I sin tabloide form sa psykiateren kontant:
- Alternativet til å fortelle usannheter er å fortelle sannheten. Og alternativet til å fortegne virkeligheten er å fortelle virkeligheten.
Og da lederen av Sommerkonferansen, Steinar Vindsland, takket debattantene med en flaske vin til hver, sa Fekjær fleipende:
- Jeg er en forsiktig mann, kan jeg heller få hasj.
