Rundkast om allmennkringkasting

NRK-sjefen stiller spørsmål ved hvor lenge reguleringsregimet kan holde, men gir uansett myndighetene sin anbefaling. Oppskriften er stimulering framfor regulering og videreføring av den uavhengige redaktørtradisjonen.

Allmennkrinkastingsrådets kritikk av programprofilene i TV 2 og P4 har satt fart i debatten om allmennkringkasteren og dens rolle i samfunnet.

For det høster rådet ros fra aktørene i bransjen som ellers langt fra er enig i innholdet i kritikken. For både TV2 og P4 tilbakeviser rådets innvendinger og hevder at de i det store og hele oppfyller konsesjonsvilkårene. De mener rådet burde holdt seg til jusen og ikke begitt seg inn på kulturpolitiske vurderinger.

Privilegium

Fra sitt ståsted peker Einar Førde på en side ved saken som har fått mindre oppmerksomhet i debatten. Mens for eksempel svenske kanaler betaler avgift får de tilsvarende norske beholde alle millionene selv.

- Disse kanalene har fått konsesjon helt uten krav om vederlag. P4 er Nordens mest lønnssomme medieforetak. Hvis jeg var kulturpolitiker ville jeg synes det var legitimt å stille krav om innhold som motytelse for dette privilegiet, sier Førde.

TV2-direktør Arne Jensen er opptatt av at man må skille mellom jus og hva som er kulturpolitisk ønskelig.

- Og som man kanskje ikke tilla nok vekt da vilkårene ble formet, sier Jensen.

Han minner om at vi bare er 3.5 millioner som skal betale for den meget dyre kringkastingsproduksjonen, og at norske aktører jobber under mindre gunstige vilkår enn ute.

Må samarbeide

- Hvis vi skal fortsette med det, så må man også vite hva det koster det norske samfunnet, sier Jensen, som også påpeker at konkurransen mellom kanalene er ødsling med penger.

Førde er enig med konkurrenten i at kanalene blir nødt til å samarbeide i framtida.

- Totaliteten i dag gir et sterkt mangfold, men det er helt klart at konkurransen mellom TV 2 og NRK har ført til mindre mangfold enn vi kunne hatt. Vi blir nødt til å sette oss ned og se på hva vi kan gjøre for ikke å ligge så sterkt mot hverandre. For eksempel når det gjelder barneprogrammer. Men da må Jensen også ta sin del av det tunge smalere stoffet. Arbeidsdelingen kan ikke være slik at NRK tar alt dette, sier Førde.

Når det gjelder allmennkringkasterens rolle inn i neste århundre peker Førde på at vi står i et teknologisk tidsskille der konvergensen vil true kringkastingens eksistensgrunnlag.

- NRK er pliktig til å se på hva vi ellers skal leve av dersom konvergensen gjør det umulig å dra inn en gammeldags skatt på en gammeldags tv, sier Førde som understreker at han er tilhenger av å bevare NRK reklamefritt.

Felles front

Førde lover at NRK vil stå steinhardt på for å holde på lyttere og seere, men tror likevel det vil gå jamnt nedover. Han tror imidlertid at sport og underholdning ikke er så viktig for å holde bastionene.

- Det blir betydelig verre når den nye konvergensen virkelig slår inn på tunge tradisjonelle områder. Ta for eksempel barn.

- Vi trodde vi var aleine om dette området, men se på den multinasjonale satsingen. De beste rettighetene, de gode forfatterne og regissørene går ikke lenger til gammeldagse kringkastinger, opplyser Førde, som sier at det som skjer på barneområdet er så dramatisk at de nordiske land forsøker å gjøre felles front.

Det dreier seg om en nordiske sammenslutning der man bruker det beste av vår felles kulturarv i et forsøk på lage et konkurransedyktig konsept .

- Den eneste grunnen til å opprettholde NRK er forholdet til norsk språk og kultur. Hele begrepet «norsk» og «Norge» er knyttet til språk og kultur, og ikke om vi har en egen norsk bank eller egen norsk sementfabrikk.

- Derfor er det også at NRK og andre aktører må være gjenstand for en mediepolitikk, sier Einar Førde. n