Håvard Melnæs vil ikke fortelle hvem i kongefamilien som skulle lokkes i fellen, men bruker bare uttrykket «de unge kongelige». Ved siden av opptaks- og sendeutstyr, kjøpte Melnæs et spionkamera som var skjult i en penn og en mikrofon som var skjult i en mynt som så ut som en femkrone.
– Hvem ga deg dette oppdraget?
– Jeg ble kalt inn på kontoret til Nelvik og fikk beskjed om å dra til London.
– Ble utstyret brukt?
– Jeg brukte ikke noe av det selv, men vi la en plan for hvordan vi skulle lokke de unge kongelige i en felle.
– Og Nelvik var med?
– Nelvik var med hele tiden, sier Håvard Melnæs.
Han forteller at han og Se og Hørs Londonkorrespondent Caroline Compton var i flere spesialbutikker for spionutstyr.
– Jeg vet ikke om andre redaktører som har sendt reporterne sine på slike oppdrag. Jeg har ikke hørt om det, sier Melnæs.
Bok om Se og Hør på tirsdag
Tirsdag kommer han med bok på Kagge forlag om sine ni år som reporter i Se og Hør. «En helt vanlig dag på jobben», heter boken, men Melnæs sier at han ikke skriver hele sannheten.
– Boken skummer bare overflaten. Virkeligheten er mye verre, men folk er ikke modne for hele sannheten.
– Hvorfor skriver du ikke alt som det var?
– Det er mange hensyn å ta, menneskelige hensyn, kollegiale og juridiske hensyn. Det har vært en veldig vanskelig bok å skrive fordi jeg tross alt har hatt ni gode år i Se og Hør, og jeg sluttet uten at det var noen bitterhet hos noen, sier han.
– Tilbake til de unge kongelige. Hvordan tror du Mette-Marit har hatt det?
– Sikkert fælt. Hun har grått mange, mange ganger foran paparazzifotografene til Se og Hør. De første to årene ble hun nærmest overvåket døgnet rundt. Når man ikke har kilder, er overvåking eneste utvei. Uansett hva hun gjorde, så var vi alltid der. Men etter hvert bygde vi opp et nettverk av kilder, som fikk en porsjon sølvpenger.
Håvard Melnæs røper ingen kilder, men sier det dreier seg om mennesker i Mette-Marits venne- og omgangskrets som mot betaling gir opplysninger til Se og Hør.
– Hva betaler Se og Hør?
– Vi snakker store penger. De beste tipserne kan tjene flere hundre tusen kroner i året.
Venn med Sven O.
Melnæs jobbet også tett med kronprinsessens far, Sven O. Høiby, og betegner ham som en venn. Ifølge Melnæs er Høiby en fascinerende person, men helt uforutsigbar. Sven O. lærte seg tidlig spillets regler. Han visste at jo større overskrifter han kunne produseres, desto mer honorar fikk han.
– Bryllupet med Renathe Barsgård fra Vennesla var Svens idé. Vi mente det var tull, men visste også, at han ville gå til Her og Nå hvis vi sa nei. Dermed var vi i gang.
– Hvorfor stiller alle kjendisene opp?
– Det er mange som ikke stiller opp, men de som gjør det, har blant annet penger som en av grunnene. Dessuten får de bestemme teksten. Både overskrifter, mellomtitler og vinkling er de med på å bestemme. Og de får plukke bildene. Det tegnes et glansbilde slik de selv ønsker det. I Se og Hør kan usympatiske mennesker bli framstilt som samaritanere. Virkeligheten er ikke så viktig.
– Men det er bare fram til skilsmissen?
– Å nei, det er mange kjendiser som ringer og tipser om sin egen skilsmisse også.
Stoltenberg med sommerhatt
I de senere år har det også vært kontroversielle saker i Se og Hør. Melnæs kjørte selv flere av dem. Melnæs forteller at Nelvik presset fram en fotoavtale med Kjell Inge Røkke. Dersom bladet fikk bilder av Røkke og kjæresten, skulle de få litt fred for paparazziene. Melnæs håndterte homoryktene om Jens Stoltenberg og John Carews barnesak.
– Hvordan taklet dere Stoltenberg?
– Det var ikke en jobb jeg gledet meg til, men det var veldig enkelt. Vi inviterte ham til Se og Hørs «sommerhatt», sier Melnæs.
Sommerhatten er Se og Hørs mest uskyldige innslag. Bladet har en hatt full av papirlapper med spørsmål av typen «Hva drikker du helst til grillmat» og «Blir du amorøs om sommeren». Harmløse ting som moderne politikere kaster seg på uten betenkeligheter. Daværende finansminister Jens Stoltenberg hadde heller ingen betenkeligheter med å si ja. Avtale ble inngått og Melnæs skulle intervjue Stoltenberg i forbindelse med et besøk i Lofoten. Alt gikk greit. Da Stoltenberg kjørte tilbake til flyplassen i bilen til Melnæs, skrudde reporteren ned radioen og sa: Unnskyld Stoltenberg, jeg har et spørsmål til, et som ikke lå i sommerhatten? Og dermed gikk han rett på spørsmålene om homoryktene.
Hvordan det hele forløp beskriver Melnæs i boken. Det gikk rykter om en ekspedisjonssjef i Finansdepartementet. Selv Rimi-Hagen ble nevnt.
– Hvordan tror du boken din blir oppfattet på Slottet, dersom de leser den?
– Jeg tror kongehuset kan ha store glede av å lese den. De vil få et visst innblikk i hvordan Se og Hør jobber.
– Du jobbet i Se og Hør i ni år, fra høsten 1996 til sommeren 2005. Da sa du at du var lei av kjendisjournalistikk og Se og Hør. Det tok lang tid å oppdage?
– Jeg har aldri vært spesielt kjapp. Det kan du sitere meg på, he-he.
Burde ha stanset Sven O.
– Er det ting du angrer på?
– Ja, jeg var seniorreporter og gjorde en del ting som jeg ikke er stolt av og som jeg i dag har vanskeligheter med å stå inne for.
– Eksempler?
– Det er flere ting. Vi snakket om Sven O., og jeg lagde et slags avskjedsintervju med ham for fire år siden. Han trodde han skulle dø. I det hele tatt burde vi beskyttet Sven bedre mot seg selv. Jeg burde ha stanset ham.
– Hva er hensikten med boken?
– Jeg vil fortelle ikke minst Se og Hørs lesere litt om det de ellers ikke får vite. De bør få vite om en kultur, der man kan tvinge landets mektigste i kne. Der man internt ler av kilder og intervjuobjekter, men utad later som ingenting. Det er et samrøre med kjendiser og politikere som folk bør vite om, sier Håvard Melnæs.
Nelvik viser til Vær Varsom-plakaten
I en e-post til Journalisten har sjefredaktør Odd Johan Nelvik følgende kommentar til Mælnes sine påstander:
«Generelt vil vi vise til Vær Varsom-plakatens paragraf 3.10 hvor det åpnes for bruk av utstyr det her henvises til for å avsløre kritikkverdige forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Ett eksempel vil kunne være å avdekke misbruk av narkotika helt i toppen av den norske samfunnseliten. Vi har også registrert at flere andre redaksjoner som Dagens Næringsliv, «Brennpunkt» i NRK og «TV 2 hjelper deg» har benyttet seg av slike metoder i helt spesielle saker. Vi har for øvrig i vår snart 29-årige historie aldri benyttet slikt utstyr.»
