Skal vi ansette eller skyte «vi over 60?»

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Som daglig leder i et innovativ, utforskende og voksende selskap uten muligheter til å motta offentlig tilskudd, må vi være veldig forsiktig med hvem vi ansetter. Vi er et medieselskapet som utvikler digitale handelsløsninger. Mange medieselskap får støtte fra Medietilsynet, men her har de ikke tilskuddsordninger for slike som oss. Som teknologiselskap med kontoradresse i Oslo sentrum passer vi heller ikke inn hos Innovasjon Norge.

Da gjenstår det som heter «organisk vekst». Det betyr at vi utelukkende må tjene pengene våre selv. Ansettelser blir derfor vår akilleshæl. Bommer vi her, kan hele butikken ryke. Vi har vært nære på noen ganger.

Men hva gjør vi når kompetente søkere stort sett er over 60 og vi ikke har råd til dem?

De er kunnskapsrike, arbeidsvillige og motiverte – men altfor kostbare og litt trege. Det siste kan vi stå ut med, men kostnadene kan vi gjøre lite med.

Flere eldre søkere sier de heller går ned i lønn enn å gå hjemme og sparke i grusen. Er det moralsk riktig å ansette en 60-åring til nybegynnerlønn?

Jeg mener å huske at Astrid Nøkleby Heiberg var tidenes eldste statssekretær og laget en rapport om hvordan samfunnet skulle beholde eldre ansatte i jobb? Hva skjedde etter det? Gikk utredningen i graven med henne?

Det er dyrt å ansette en 60-åring. For ikke å snakke om en 65-åring som undertegnede. Sosiale kostnader er høyere, tempo er lavere og man har rett på flere feriedager.

Siden vi lever stadig lenger, sykler, går på ski og kort sagt lever stadig sunnere – presseklubber som Ryktebørsen er erstattet med helsestudio – vil vi leve lenger. Da vil vi også jobbe lenger, men også lese nyheter og bruke digitale tjenester lenger. Hvorfor skal vi ha et arbeidsliv som innen media, salg og teknologi, presser ut 40-åringer, slutter å ansette 50-åringer og som helst ville avlivet «vi over 60» i yrkessammenheng?

Det finnes unntak, definitivt. Men det finnes veldig mange 60-åringer på arbeidsmarkedet som angrer på sluttpakker og som kunne hatt ti år igjen i arbeidslivet om noen satset på dem. Men da må det være økonomisk mulig for bedrifter å gjøre det. Det er det ikke i dag.