En slik beskjed slo ikke Ola Karlsen seg til ro med. Han ba naturlig nok om
en forklaring på hvorfor Forbrukerrådet i Oslo og Akershus avslo å utlevere
en rekke dokumenter i klagesaker.
- Jeg har jevnlig, i hvert fall en gang i måneden det siste året, bedt om
innsyn i ulike saker, og har aldri tidligere blitt nektet slikt innsyn. Derfor
var det tydelig at det hadde skjedd en endring i Forbrukerrådets praksis,
forteller Ola Karlsen.
Illevarslende
Den første tilbakemeldingen fra underdirektør Eva Tverberg i
Forbrukerrådet Oslo og Akershus var illevarslende. Hun opplyser i en epost til
Karlsen at dokumentene i saker som er under behandling nå i utgangspunktet er
unntatt offentlighet, i motsetning til tidligere da Forbrukerrådet kunne velge
å unnta dem fra offentlighet.
- Bakgrunnen for dette er at Forbrukerrådet skal ha muligheten til å
mekle mellom partene «i fred og ro». Kommer saken opp i mediene, vil dette
kunne medføre vanskeligheter med å komme til en minnelig løsning og at saken
låser seg. Vi må vurdere, ut fra prinsippene om meroffentlighet, om det
likevel skal gis innsyn i dokumenter som nå er unntatt. Dette innebærer at vi
likevel kan gi innsyn i dokumenter, dersom de ikke må unntas etter for eksempel
bestemmelser om taushetsplikt, skriver underdirektør Tverberg.
Hun fant ingen grunn til å praktisere meroffentlighet i de aktuelle sakene
avis1 nylig ba om å få utlevert.
Lovendring
Den formelle bakgrunnen for at Forbrukerrådet skiftet praksis er en
lovendring som Stortinget vedtok 15. desember i fjor. Med virkning fra 1. januar
i år har «Lov om behandling av forbrukertvister» fått to nye paragrafer, der
det slås fast at dokumentene i Forbrukerrådets og Forbrukertvistutvalgets
klagesaker først blir offentlige fra det tidspunkt saken er endelig avsluttet i
de to instansene. Forbrukerrådet bruker anslagsvis tre måneder på å behandle
sakene ferdig, mens klager som må videre til Forbrukertvistutvalget vanligvis
har en behandlingstid på ytterligere 10-14 måneder. En sak kan dermed befinne
seg i systemet i halvannet år.
De nye lovformuleringene er innholdsmessig identisk med to gamle paragrafer i
«Forskrift om Markedsrådets og Forbrukerrådets behandling av
forbrukerkjøpstvister». Paragrafene er i praksis bare flyttet over i «Lov om
behandling av forbrukertvister», noe som ikke burde gi grunnlag for en
strengere praktisering av såkalt meroffentlighet.
Fort i svingene
Dette innrømmer da også Eva Tverberg overfor Journalisten, etter at saken
har ligget til modning et par dager.
- Det gikk nok litt fort i svingene da vi behandlet den omfattende
bestillingen fra avis1. Det er noe uklart for oss hvilke typer klager
lovendringen gjelder for. Forbrukerrådets sekretariat og de 19 fylkeskontorene
har heller ikke hatt en prinsipiell diskusjon om i hvilken grad Forbrukerrådet
skal praktisere meroffentlighet i saker som i utgangspunktet er unntatt. Vi skal
ha et møte om dette i neste uke, forteller underdirektør Eva Tverberg.
Hun legger til at signalene fra hovedkontoret går ut på at meroffentlighet
skal brukes som før. I påvente av en endelig avklaring om hvordan den nye
loven skal praktiseres, velger hun likevel å gi innsyn i de aktuelle sakene
avis 1 har bedt om.
Fornøyd, hvis…
- Jeg er fornøyd hvis Forbrukerrådet fortsetter sin gamle praktisering
av meroffentlighet. På sin hjemmeside slår rådet selv fast at man gjennom
oppslag i mediene når forbrukerne der og da, og for eksempel kan advare dem mot
dårlige produkter. Det er også en kjensgjerning at ingen er ufeilbarlig, selv
ikke saksbehandlerne i Forbrukerrådet. Også derfor er det en fordel om mediene
får innsyn i sakene tidlig i klageprosessen, sier Ola Karlsen.
