Slik får du innsyn i dokumenter som ikke står i postlistene

• Få nyhetsbrev fra Journalisten. 

I tredje episode av podkasten Avslått! ser journalist Nicolai Frøystad Delebekk og jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund, Sindre Granly Meldalen, på hvordan journalister – og andre – kan be om innsyn i dokumenter som ikke nødvendigvis er i postlistene.

Sammen med gjest og fagekspert Camilla Selmann, kommuneadvokat i Oslo og medforfatter av boka «Offentleglova», forklarer de hvordan det er mulig å be om innsyn innenfor et avgrenset saksområde, uavhengig av om man kjenner til dokumentene eller ikke.

I episoden forteller Khrono-journalist Espen Halvorsen Bjørgan hvordan han jobbet da han fikk utlevert telefonlogger og all kommunikasjon over SMS og e-post i forbindelse med NTNU-rektor-saken i 2023.

Hva er dokument?

Om telefonlogger, sier Meldalen i episoden:

– Det er ikke umiddelbart lett å skjønne at det er et dokument.

Han forklarer videre at hvem som har snakket med hverandre før en beslutning eller før en uttalelse blir offentlig, kan ansees for å være et dokumentet som offentligheten har tilgang til når det er avgrenset til behandlingen av det spørsmålet saken gjelder.

Selmann peker på at terskelen for hva som er et dokumentet er lav.

– Først og fremst så er jo dokument­begrepet veldig utdatert. Fordi det vi snakker om, er egentlig veldig mye mer enn det vi tenker på som naturlig å kalle et dokument.

Hun forklarer at det handler om all informasjon som er lagret på et medium og som det mulig å hente fram senere. Det omfatter også foto, film og video; Outlook-oppføringer i kalenderen; kart og tegninger – altså veldig mye digital informasjon.

Informasjon sendt til private kanaler, enten det er WhatsApp, Messenger eller privat epost, vil også omfattes hvis det angår den aktuelle saksbehandling man ønsker innsyn i, blir det understreket i episoden.

God eksempel

I eksempelet fra Khrono var utgangspunktet til Bjørgan et ønske om innsyn i daværende NTNU-rektor Anne Borgs kommunikasjon i forbindelse med et leserinnlegg. Og Bjørgan forteller i episoden hvordan han formulerte det:

– Krever med dette innsyn i all kommunikasjon knyttet til rektor Anne Borgs leserinnlegg i Dagens Næringsliv. Kravet inkluderer alle henvendelser knyttet til sakskomplekset fra og med første artikkel hvor Rystad Energi-rapporten ble omtalt som et bestillingsverk, og frem til dagen denne begjæringa behandles. Kravet omfatter, men er ikke begrenset til brev, e-poster, SMS-er, meldinger i andre kanaler og telefonlogger.

– Ber om at begjæringen behandles uten ugrunnet opphold forslått i loven som innen tre virkedager.

Og innsyn fikk han. I episoden blir eksemplet over trukket fram som et godt formulert innsynskrav.

Flere episoder

Dette er episode tre av seks i podkast­serien Avslått! 

I den første utgaven fortalte sivilombud Hanne Harlem om hva offentlighetsloven faktisk omfatter. 

I episode to delte gravejournalist og innsynsekspert Tarjei Leer Salvesen et «skattekart» for dem som vil lete i offentlige postjournaler.

Serien er finansiert av Fritt Ord og Stup – Studiepermisjonsordningen, og er laget for Journalisten.

LES OGSÅ:

Slik bruker du «skatte­kartet» til offentlig innsyn

Slik bruker du innsynsretten: Ny podkast fra Journalisten