Sniker inn spark mot medieledere i krimboka si
Sun Heidi Sæbø innrømmer at hun har hentet fra flere steder, og dratt litt i kantene, for å skape den fiktive redaksjonen i romanen «Kidnappingen».
Morgenbladet-sjef Sun Heidi Sæbø har skrevet spenningsroman der krimgruppa i den fiktive avisa Nyhetsbladet sliter med tallfikserte ledere.
Foto: Mats With Greger
– Det er en litt karikert versjon av en redaksjon, et miljø og lederne deres. Det er mye som er satt på spissen, men det lå litt glede i det, også.
Det sier Morgenbladets ansvarlige redaktør, og administrerende direktør, Sun Heidi Sæbø i et intervju med Journalistens podkast.
Hun stiller for anledningen som krimforfatter; i romanen «Kidnappingen» skildrer Sæbø krimgruppa i fiktive Nyhetsbladet, som i boka er landets største avis.
Plukker fra virkelige redaksjoner
Enkelte egenskaper ved Nyhetsbladet kan minne om redaksjoner som finnes i virkeligheten, og i podkastintervjuet tolererer Sæbø at Journalisten graver i de ulike detaljene og hvor de peker.
Er det en gyldig ledetråd at Nyhetsbladet har trykket opp en rakett i papp for å feire sidevisninger, og holder seg med en «sjokkjagende, mykpornografisk nettforside»? Eller at oppkjøp av ulønnsomme nisjemedier utenfor Norden gjør avisa til et verdensomspennende konsern i egne øyne?
– Det er absolutt litt herfra og derfra, og så satt på spissen. Men det er klart, jeg hører at noen av de passasjene du trekker fram ligger nært opp til virkeligheten, sier Sæbø, som hadde lang fartstid i Dagbladet før hun gikk til Morgenbladet mens avisa var eid av NHST, som i dag heter DN Media Group.
Tallfiksert ledelse
Både rotete nyhetsdesker, sjuskete klesstil blant norske journalister og til og med bransjemedienes metoder blir påpekt i romanen. Men det er i skildringene av ledersjiktet i mediebransjen at Sæbø kanskje drar mest på.
Nyhetsbladet framstilles som en avis med tallfiksert ledelse, der gleden rundt en stor egen avsløring kan undergraves av at en konkurrent slår dem på markedsandeler samme dag.
– Det skinner vel kanskje litt gjennom i boka at jeg ikke er den største fanen av detaljert målstyring og KPI-er, sier hun, med henvisning til å måle journalister med Key Performance Indicators som sidevisninger på artikkelnivå.
Karikerer medieledernes floskler
En annen kritikk, som Sæbø erkjenner at hun står for i virkeligheten også, er flosklene i «medieleder-språket».
– Medieledere står ofte og snakker i veldig store, fine ord om bransjen og det vi driver med. Det er det all mulig grunn til, for det er grunnlaget til og formålet med det vi gjør. Men i praksis; det vi gir ut hver dag og måten vi opererer på henger kanskje ikke alltid sammen med fyndordene og de store erklæringene, sier Sæbø.
Morgenbladet-sjefen forteller at hun ikke alltid kommer tilbake fra mediebransje-debatter og føler at det var vel anvendt tid, og at hun kunne ønske seg noen stemmer som «røsket litt opp» i det korrekte.
– Setter du to eller tre, eller gud forby fire, redaktører sammen på en scene, kommer du til å få høre veldig mye om hvor godt de har tenkt seg om, hvor krevende utfordringer det var, men at de tross alt landet riktig likevel, sier Sæbø.
Som tar forbehold under intervjuet:
– Jeg er medieleder selv, så jeg sier sikkert mye dumt selv.
Hør hele intervjuet med Sæbø i ukas utgave av Journalistens podkast.
