Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2, kritiserer Erik Stephansen kritikk av TV 2-medarbeider.

DEBATT:

Stephansen tar feil

TV 2s nyhetsredaktør svarer politisk redaktør Erik Stephansen i Nettavisen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Politisk redaktør i Erik Stephansen i Nettavisen beskylder navngitte journalister i TV 2 og andre medier for å drive kampanjejournalistikk. Han påstår at målet var å få Helga Pedersen valgt som partisekretær, og Hadia Tajik tilbake som nestleder i Arbeiderpartiet.

Det er legitimt å diskutere bindinger og habilitet mellom journalister og kilder. Vi har, som Stephansen helt riktig skriver, en plikt til å sette et kritisk søkelys på hverandre. Det er også viktig for folks tillit til mediene at vi åpent kan diskutere pølsefester og landsmøte-nachspiel når slike saker dukker opp.

Vi må være bevisst på rollen vår og hvis lesere og seere får et inntrykk av at journalister har en slagside i dekningen av en sak, skal vi ta det på alvor. Så er det redaktøren og de redaksjonelle lederne som har hovedansvaret for at dekningen er balansert.

Problemet med Stephansens oppspill til debatt er at han kommer med feilaktige påstander.

En redaktør kan ikke komme med sterke beskyldninger mot enkeltpersoner uten å ha belegg for det. Heller ikke mot journalister. Det kan skape grobunn for et debattklima vi ikke ønsker å ha i Norge. Og her har redaktørstyrte medier et særlig ansvar.

En redaktør kan ikke komme med sterke beskyldninger mot enkeltpersoner uten å ha belegg for det.

Journalister og redaktører skal tåle mye, men vi må diskutere ut fra et faktagrunnlag. Og fakta er at ingen av TV 2s journalister som de siste månedene har dekket Arbeiderpartiet har bindinger til noen av de involverte personene.

Når det gjelder TV 2s politiske journalistikk forut for Aps landsmøte, kan det fremstå som Stephansen mener at fordi noe ikke får flertallet og gjennomslag i et parti, er det per definisjon en ikke-sak.

TV 2 har dekket en høyst reell maktkamp i regjeringspartiet Arbeiderpartiet. Lokalpolitikere fra det ganske land har stått åpent fram og argumentert for hvem som bør bekle de ulike posisjonene i partiets toppledelse. Så stort ble kravet om at Helga Pedersen skulle stille til kampvotering på Aps landsmøte, at partilederen selv tok en mye omtalt telefon til henne.

At det hele ender med at Helga Pedersen ikke ville stille likevel, og at Kjersti Stenseng ble gjenvalgt som partisekretær på landsmøtet, er jo ikke noe argument for at prosessen i seg selv var en ikke-sak som aldri skulle vært omtalt.

Mediene har verken fremmet eller skapt Helga Pedersen som partisekretærkandidat. Folk i Arbeiderpartiet har selv løftet frem hennes kandidatur. En redaktør som påstår dette er medias verk, sitter selv med den redaksjonelle bevisbyrden.

TV 2 driver verken kampanjejournalistikk eller har en politisk agenda, slik Stephansen hevder. TV 2 har dekket en løpende prosess i et parti i krise, og med pågående maktkamp. At offentligheten får innsyn i denne, ved at TV 2 bringer ulike syn til torgs, skulle bare mangle, og er del av pressens samfunnsoppdrag.



Powered by Labrador CMS