– Det å være i stand til å tulle med alt og alle kommer tross alt med jobbtittelen, sier Subjekts illustratør Viktor G. Khoury.

Avistegner

Subjekt-tegneren: – Jeg vil lage noe som popper på skjermen

Illustratøren Viktor Khoury har fast tegnespalte i Subjekt. 

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I januar annonserte Subjekt at de skulle satse mer på avistegning og ansatte illustratøren Viktor G. Khoury. Til å begynne med illustrerte han enkelte meningsinnlegg, men han har nå blitt fast bidragsyter med egen tegnespalte på forsiden av Subjekt. 

I spalten «Ukens tegning» tar Khoury for seg aktuelle Subjekt-saker og kommentarer, og tolker og illustrerer disse på egne premisser med godkjennelse fra ansvarlig redaktøren Danby Choi.

– Jeg står fritt til å velge selv hvilken sak jeg mener har visuell slagkraft og som kan stå en stund, sier Khoury til Journalisten.

Målet er å lage blikkfang og få leseren til å klikke på saken som er lenket til tegningen.

– Jeg vil lage noe som popper på skjermen og som får folk til å bremse opp litt. Har jeg dem på kroken, vil jeg i beste fall få dem til å smile. Hvis jeg får dem til å le litt også, tyder det på at jeg har gjort noe riktig.

– Vi tegner før vi snakker

Khourys interesse for tegning har vært der siden barndommen. Det var også en viktig del av hans identitet under oppveksten, sier han.

 – Jeg var den i klassen som fikk folk til å le med tegningene mine.

Allerede som barn pleide han å observere tegningene i mediene med begeistring, og han husker at norske avistegnere som Finn Graff satte sitte spor.

Illustrasjonene til Khoury blir først tegnet på papir, før han scanner dem og setter på fargene digitalt.

– Mediene har ofte en litt tørr og objektiv tone, mens en illustratør kan harselere og leke litt mer med leserne. Tegneren er den som kan mobbe kongen og komme unna med det, mens som journalist må man holde tilbake og formulere seg litt klarere.

Tekst kan være mer komplisert å forstå, tror Khoury – særlig for barn. Tegninger, derimot, er et mer universelt språk, mener han.

– Vi tegner jo alle før vi kan snakke, men så er det bare et fåtall som fortsetter. For meg har det alltid vært et iboende uttrykksbehov.

– En artig hilsen

Khoury har en bachelordgrad i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøyskolen i Oslo, og har tidligere tegnet for Ny Tid.

Jobben i Subjekt fikk han ved å møte opp i redaksjonslokalet til Subjekt med en åpen søknad til Choi.

– Jeg liker at Subjekt er en uredd kulturavis med spissformulerte saker og ulike perspektiver. Det er inspirerende. Men jeg følte at de manglet noe visuelt, og skal de være uredde og ha slagkraft, burde de også ha en skarpere visuell profil til å veie opp med retorikken i kronikkene de publiserer. 

I jobbsøknaden var en tegning som illustrerte Subjekt-redaksjonen som en elitistisk og ekskluderende klubb.

– Subjekts lesere har litt sans for selvironi og sarkastisk humor. Det er ikke et prippent miljø som tar seg nær av det som står i pressen, sier Khoury.

– Jeg tenkte at det kunne være en artig hilsen. Alt kan tulles med, sier Khoury.

Tegningen falt i smak hos redaktøren, og Khoury fikk sin plass i Subjekt-staben. Han føler seg heldig som har fått den muligheten, da han tidligere har prøvd å få jobb i en rekke etablerte norske medier.

– Det at Subjekt satser på tegning og velger å profilere det, viser tegningens betydning i journalistikken og at satire lever i beste velgående.

– Sans for selvironi

Som illustratør i Subjekt forsøker Khoury å lage blikkfang for avisen og komprimere komplekse saker til noe som kan forstås med et øyekast.

– De fleste kunstformer kan analyseres i det uendelige, mens avistegning er veldig svarthvitt og har lite rom for tolkning. Det er en spissformulering som kan stå alene uten en forklarende tekst. 

Subjekt-illustratøren sitter ofte og drodler. Det er da ideene til tegningene oppstår.

– Som avistegner skal man gjerne kunne være skarp og komme med kritikk. Syns du det kan være krevende?

– Subjekts lesere har litt sans for selvironi og sarkastisk humor. Det er ikke et prippent miljø som tar seg nær av det som står i pressen.

Grenseløs

Med sine satiriske tegninger, ønsker Khoury å utfordre leserne og være grenseløs. Han føler han har et stort ytringsrom i Norge, noe han mener er et privilegium. I flere land i verden blir avistegnere både forfulgt, truet og arrestert, sier han. 

– En ting er å få stygge kommentarer og eposter, men å få politiet på døra eller risikere livet for det er noe annet. Da krever det veldig mye mot å stå på sitt, sier han.

– Jeg mener at alle journalister bør jobbe mer med solidaritet for resten av verden, og ikke bare leve i sin lille boble, sier han.

Khoury liker best å tegne og jobbe hjemme hos seg selv. Her er hans kontor.

Vanskelig for de unge 

En av utfordringene for ham som avistegner er at illustrasjonene kan misforstås eller settes i feil kontekst av leserne, særlig hvis han går kvass inn og spissformulerer innholdet, mener Khoury.

– Det kan for eksempel bli til en meme på sosiale medier som er langt unna eller tvert imot utgangspunktet. Det er en av internettet mange baksider.

Samtidig har sosiale medier vært en plattform der satirisk tegning har florert de siste årene. 

Det er ikke mangel på tegninger i det norske mediebildet, sier Khoury. Mange aviser benytter fortsatt illustratører, men de fleste er «veteraner» og godt etablerte i pressemiljøet. Vanskeligere er det for nye stemmer å komme til.

– En konsekvens er at langt flere jobber som frilansere eller helt uavhengig fra pressen. Mange utrykker seg heller visuelt gjennom sosiale medier og opparbeider seg et publikum viralt. 

Powered by Labrador CMS