Tre konkrete tips til klimajournalister

– Mye av den gode journalistikken på klima gjøres av næringslivsjournalister, sier The Guardians klimakorrespondent Ajit Niranjan.  

Ajit Niranjan mener blant annet at klimajournalister må forbedre språket, om de ønsker mer engasjement for sakene sine.
Publisert
Lesetid: 3 min

På tross av at klima- og miljøproblematikk blir stadig viktigere, har dekningen falt i norske medier de siste ti årene. Det slo leder for Institutt for journalistikk, Siri Skaalmo, fast da hun åpnet konferansen Klima Press ved OsloMet torsdag.

The Guardians klimakorrespondent i Europa, Ajit Niranjan, var invitert til den første sesjonen, der han blant annet kom med tips om hvordan man skal nå frem med klimastoff i nyhetsbildet

«Doom and gloom»

At publikums interesse for klimastoff har vært dalende er relativt naturlig, mener Niranjan, tatt i betraktning alt som skjer i nyhetsbildet både i Europa og eller i verden.

– Hvordan kan man som journalist få folk til å bry seg, og hvordan burde man få folk til å bry seg, spør han.

Blant de vanligste løsningene på det spørsmålet, trekker Niranjan frem tre som han mener har en del problemer knyttet til seg: Å gjøre klimastoff lokalt, gi folk håp og å inkludere klima inn i all nyhetsdekning.

Lokale klimasaker fungerer ikke nødvendigvis, mener han.

– Det beste eksempelet er luftforurensing. 98 prosent av oss bor i områder som har høyere luftforurensing enn grenseverdiene. Vet du om noen som bryr seg og har det som toppsak i sin journalistikk?

Frykt som motivasjon

At frykt ikke fungerer, men at man må ha håp i klimajournalistikken sin, er også en trope Niranjan vil til livs:

– Vi har fått nok «doom and gloom», og nå trenger vi positive historier, er det mange som sier.

Det psykologien sier derimot, er at man vet lite om hva som kan fungere som motivasjon, sier Niranjan. Frykt fungerer bare om det er en vei ut, men det kan være en motivator for mange og en blokk for andre.

Å inkludere klima i all nyhetsdekning er en tredje løsning, som mange mener vil engasjere folk. Likevel finnes det problemer ved innfalsvinkelen, sier Niranjan.

– Det er en god idé som ofte blir frontet av aktivister. At alt er knyttet sammen. «There is no climate justice without racial justice”, kan de si.

Det finnes likevel saker der klima ikke er den viktigste delen av det. Å lage sak om karbonkostnaden ved Russlands invasjon av Ukraina, eller israelske bomber i Gaza, er relevante saker, men ikke nødvendigvis det viktigste, sier Niranjan. 

Enkelt språk

Så hva kan vi gjøre bedre som klimajournalister, spør Niranjan, og kommer med tre konkrete punkter som han mener klimajournalister har oversett.

– Forenkle språket. Det har plaget meg lenge at man ikke forstår hvor lite informasjon folk tar inn, og faktisk hvor korte setninger må være for at publikum skal forstå.

Han sier at for mange journalister bruker klimaforskeres språk, som å si at forekomsten av ekstremtemperaturer er økende problem, som følge av menneskeskapte klimaendringer.

– Å brenne fossilt brensel gjør det varmere og kaldere, kan man si i stedet. Og bruk «mer» i stedet for «økende». 12-åringer skal forstå det her, vi må nå bredere ut og vi får bedre respons bare ved å forenkle språket .

Samtidig oppfordrer han journalister til å bruke formater der folk er – både med bruk av sosiale medier og videoformatet. Samtidig mangler et format for folk på 60 og 70 år, mener han. De trenger ikke nødvendigvis en 25 år gammel journalist til å forklare. Der når kanskje de alternative mediene bedre frem, mener Niranjan 

– Klimajournalister må tenke på hvilket publikum vi skal møte.

 Samarbeid

Det siste punktet Niranjan legger vekt på, er også et det er vanskelig å gjøre noe med. Det er mellomledere og redaktører som bestemmer hvor trykket skal være i den daglige nyhetsdekningen, og hvilke TV-innslag som får gjennomslag.

– Mye av den gode journalistikken på klima gjøres av næringslivsjournalister. Et aspekt jeg har hørt fra Bloomberg og flere andre, er at man må pare klimajournalister med eksperter på business. At en klimajournalist jobber med en som dekker stålprodusenter, for eksempel.

Den ideelle ruten er med andre ord er samarbeid tvers av temaer, og å få andre journalister om bord og overbevise dem om at det kan komme gode saker ut av det, sier Niranjan.

– Faren er at klima ender i bakgrunnen, slik som luftforurensing, avslutter han.

Powered by Labrador CMS