Tro, sverd, paven og media
Stakkars pave Benedikt XVI! Nå er det hans tur til å få kjeft. I en teologisk forelesning siterte han den bysantinske keiser Manuel II Palaeologos som på 1300-tallet skrev at alt som Muhammed sto for, var «ondt og umenneskelig», og at han ga ordre til at troen skulle spres ved hjelp av sverdet. (Ikke rart at Manuel var sur på muslimene; han lå i krig med den ottomanske sultanen nesten hele livet og var gift med en fanatisk antimuslimsk prinsesse.)
Nå var det faktisk dumt av paven å bruke et slikt sitat i dagens situasjon. Han har da også prøvd å beklage. Men de som reagerte – og det var mange! – ville ikke høre resten av sitatet. Manuel (og paven) fortsatte nemlig slik: «Gud misliker blodsutgytelse… For å lede et menneske til troen må du kunne argumentere godt og fornuftig, uten vold og trusler … man trenger ikke en sterk arm eller våpen eller noen andre former for trusler…».
Pavens poeng var at vold er uforenlig med både Guds og sjelens natur.
Flertallet av både muslimer og kristne er da vel enig i det poenget? Men fordi Manuel var sur på sultanen, henger folk seg opp i angrepet på profeten. Dette var en typisk medieskapt situasjon; media brydde seg ikke engang om å gjengi hele sitatet. Pressen ville bare skape sensasjon, noe de klarte. Jeg hørte på Dagsnytt at paven hadde sagt at Muhammed står for noe «ondt og umenneskelig». Ikke faen, tenkte jeg, om selv en konservativ gammel tysker ville si noe slikt. Men hvor mange av lytterne ville prøve å undersøke saken nærmere?
Denne situasjonen har noen av de samme elementene som karikaturstriden, i og med at den reiser spørsmålet om medias ansvar. I karikaturstriden var det et ønske fra noen redaktører bevisst å provosere muslimer. Man skal ikke se bort fra at enkelte journalister og redaktører har tenkt på samme måte denne gangen.
Muslimene hadde nok vært mer fornøyd om Benedikt XVI hadde vist til andre eksempler, som Norges helgenkonge Olav Haraldsson, rex perpetuus norvegiae, som truet med tap av både liv, lemmer og eiendom for dem som ikke ville bli kristne. Voldsbruk i religiøs sammenheng er trolig mye mer utbredt blant kristne enn blant muslimer – og muslimene reagerer blant annet på at akkurat det poenget ikke blir slått fast.
Skulle vi som journalister kanskje i stedet for å lage sensasjonsoppslag forsøke å forstå hvorfor muslimene er så forbannet hårsåre som de er?
Det andre – og kanskje viktigste poenget – i pavens tale ble imidlertid ikke gjenstand for sensasjonelle oppslag. Det ble knapt nok nevnt. Paven later til å mene at kristendommen er mer rasjonell og fornuftig enn islam. Det er uttrykk for en selvtilfredshet og mangel på historiske kunnskaper som er en fanatisk mullah verdig. Kan en religiøs leder i 2006 hevde at hans religion er bedre enn alle andres? Dét er et spørsmål jeg skulle ha likt og sett diskutert på nyhetsplass.
